JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Turisme og levande lokalsamfunn

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Demonstrasjonar i Barcelona mot masseturisme. Førebels har me ikkje sett slike protestar i denne storleiken her i landet.

Demonstrasjonar i Barcelona mot masseturisme. Førebels har me ikkje sett slike protestar i denne storleiken her i landet.

Foto: Bruna Casas / Reuters / NTB

Demonstrasjonar i Barcelona mot masseturisme. Førebels har me ikkje sett slike protestar i denne storleiken her i landet.

Demonstrasjonar i Barcelona mot masseturisme. Førebels har me ikkje sett slike protestar i denne storleiken her i landet.

Foto: Bruna Casas / Reuters / NTB

2137
20240712
2137
20240712

Førre helg demonstrerte representantar frå fleire enn 150 fagforeiningar mot masseturismen og turistindustrien i Barcelona. Blant parolane dei gjekk bak, var «Nok no. Lat oss setje grenser for turismen» og «Barcelona er ikkje til sals». Det blir hevda at mange ikkje har råd til å bu i byen lenger, og at utlendingar kjøper opp husvære for å drive med korttidsutleige til turistar.

Førebels har vi ikkje sett protestar i denne storleiken her i landet, men vi har òg lokalsamfunn der vanlege leigetakarar vert valde vekk til fordel for turistar og korttidsutleige. Til tider ser vi òg overturisme i visse område, noko som går ut over opplevinga til turisten sjølv, naturen og lokalbefolkninga.

Nærings- og fiskeridepartementet har sett i gang eit lovarbeid som opnar for å gjennomføre eit pilotprosjekt med lokale besøksbidrag i Geiranger, Lofoten, Beitostølen, Nordkapp, Tromsø og Trysil. Eit alternativ kan vere å la kommunane få krevje inn ein «turistskatt», eit påslag på overnatting i kombinasjon med ei parkerings- og cruisepassasjeravgift. Alternativt ei dagsbesøksavgift etter modell frå Venezia, som prøver ut ein «inngangsbillett» til byen no i vår.

Eit besøksbidrag kan til dømes finansiere søppelrydding, vedlikehald av turstiar og reingjering av offentlege toalett, men det er neppe nok for å regulere overturismen. Departementet peikar òg på at ei slik avgift utfordrar lovverket som vi har i dag, med allemannsretten, personvernet og EØS-retten om fri rørsle. Regjeringa har som mål å sende lovframlegget på høyring til hausten.

Reiselivsnæringa sysselset fleire enn 180.000 personar og er ei viktig næring både i bygd og by i store delar av landet vårt. Difor er det så viktig å ta tak i dei ulempene som reiselivet fører med seg, før det går for langt. Vi som turistar kan byrje med oss sjølve og tenkje på berekraft når vi vel destinasjon, reisetidspunkt og kvar vi skal overnatte. Turismen må vere til å leve med også for fastbuande.

Tiril Rem

Denne utgåva av Dag og Tid er den siste før vi tek to veker pause på grunn av ferieavvikling. Neste utgåve kjem fredag 2. august. God sommar!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Førre helg demonstrerte representantar frå fleire enn 150 fagforeiningar mot masseturismen og turistindustrien i Barcelona. Blant parolane dei gjekk bak, var «Nok no. Lat oss setje grenser for turismen» og «Barcelona er ikkje til sals». Det blir hevda at mange ikkje har råd til å bu i byen lenger, og at utlendingar kjøper opp husvære for å drive med korttidsutleige til turistar.

Førebels har vi ikkje sett protestar i denne storleiken her i landet, men vi har òg lokalsamfunn der vanlege leigetakarar vert valde vekk til fordel for turistar og korttidsutleige. Til tider ser vi òg overturisme i visse område, noko som går ut over opplevinga til turisten sjølv, naturen og lokalbefolkninga.

Nærings- og fiskeridepartementet har sett i gang eit lovarbeid som opnar for å gjennomføre eit pilotprosjekt med lokale besøksbidrag i Geiranger, Lofoten, Beitostølen, Nordkapp, Tromsø og Trysil. Eit alternativ kan vere å la kommunane få krevje inn ein «turistskatt», eit påslag på overnatting i kombinasjon med ei parkerings- og cruisepassasjeravgift. Alternativt ei dagsbesøksavgift etter modell frå Venezia, som prøver ut ein «inngangsbillett» til byen no i vår.

Eit besøksbidrag kan til dømes finansiere søppelrydding, vedlikehald av turstiar og reingjering av offentlege toalett, men det er neppe nok for å regulere overturismen. Departementet peikar òg på at ei slik avgift utfordrar lovverket som vi har i dag, med allemannsretten, personvernet og EØS-retten om fri rørsle. Regjeringa har som mål å sende lovframlegget på høyring til hausten.

Reiselivsnæringa sysselset fleire enn 180.000 personar og er ei viktig næring både i bygd og by i store delar av landet vårt. Difor er det så viktig å ta tak i dei ulempene som reiselivet fører med seg, før det går for langt. Vi som turistar kan byrje med oss sjølve og tenkje på berekraft når vi vel destinasjon, reisetidspunkt og kvar vi skal overnatte. Turismen må vere til å leve med også for fastbuande.

Tiril Rem

Denne utgåva av Dag og Tid er den siste før vi tek to veker pause på grunn av ferieavvikling. Neste utgåve kjem fredag 2. august. God sommar!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det eldste treet i Jardin des Plantes, ein libanesisk seder, vart planta i 1735 og skildra av Alexander Kielland i 1878. Slik ser det ut i dag, i august 2024.

Det eldste treet i Jardin des Plantes, ein libanesisk seder, vart planta i 1735 og skildra av Alexander Kielland i 1878. Slik ser det ut i dag, i august 2024.

Foto: May Linn Clement

ReportasjeFeature

Løva, treet og Kielland

Ein stor by som Paris treng ein liten veg inn. Nokon du kjenner der, eller andre som kan ta deg med og visa deg rundt.

May Linn Clement
Det eldste treet i Jardin des Plantes, ein libanesisk seder, vart planta i 1735 og skildra av Alexander Kielland i 1878. Slik ser det ut i dag, i august 2024.

Det eldste treet i Jardin des Plantes, ein libanesisk seder, vart planta i 1735 og skildra av Alexander Kielland i 1878. Slik ser det ut i dag, i august 2024.

Foto: May Linn Clement

ReportasjeFeature

Løva, treet og Kielland

Ein stor by som Paris treng ein liten veg inn. Nokon du kjenner der, eller andre som kan ta deg med og visa deg rundt.

May Linn Clement
Det samla fertilitetstalet i Noreg er i dag på 1,4, som er det lågaste nokon gong, og under snittet i OECD.

Det samla fertilitetstalet i Noreg er i dag på 1,4, som er det lågaste nokon gong, og under snittet i OECD.

Foto: Shutterstock / NTB

HelseSamfunn
Eva Aalberg Undheim

Vi blir så få her i landet

Fertiliteten i Noreg har gått nedover år for år sidan 2009 utan at nokon har klart å gje eit fullgodt svar på kvifor.

Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 2019, 50 år etter det første oljefunnet. Å stogge norsk oljeutvinning for å redusere CO2-utsleppa ville vore eit stort mistak, meiner Øystein Sjølie.

Ekofisk-feltet i Nordsjøen i 2019, 50 år etter det første oljefunnet. Å stogge norsk oljeutvinning for å redusere CO2-utsleppa ville vore eit stort mistak, meiner Øystein Sjølie.

Foto: Carina Johansen / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Fossilforsvararen

Dei økonomiske konsekvensane av klimaendringane blir så små at dei knapt kan merkast, meiner økonom Øystein Sjølie.

Ei dotter møter faren som sit i fengsel.

Ei dotter møter faren som sit i fengsel.

Foto: Netflix

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Pappajenter

Denne fintona dokumentarfilmen riv i hjarta.

Gunn Hilde Slottemo er professor ved avdelinga til Nord universitet i Levanger. Ho er særleg oppteken av arbeidarhistorie, kjønnshistorie og historisk teori og metode.

Gunn Hilde Slottemo er professor ved avdelinga til Nord universitet i Levanger. Ho er særleg oppteken av arbeidarhistorie, kjønnshistorie og historisk teori og metode.

Foto: Nord universitet

BokMeldingar

Ei springande soge om ytringsfridom

Boka om Fritt Ord er grundig og imponerande, men har visse utfordringar.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen
Gunn Hilde Slottemo er professor ved avdelinga til Nord universitet i Levanger. Ho er særleg oppteken av arbeidarhistorie, kjønnshistorie og historisk teori og metode.

Gunn Hilde Slottemo er professor ved avdelinga til Nord universitet i Levanger. Ho er særleg oppteken av arbeidarhistorie, kjønnshistorie og historisk teori og metode.

Foto: Nord universitet

BokMeldingar

Ei springande soge om ytringsfridom

Boka om Fritt Ord er grundig og imponerande, men har visse utfordringar.

Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis