Den motsette vegen
Ungdomsroman
Hilde Hagerup og Iram Haq:
Hva vil folk si
Cappelen Damm
Hva vil folk si og Iram Haq fekk strålande kritikkar og gjorde nærast reint bord i det norske filmåret 2018. Filmen vann heile fire Amanda-prisar og var norsk kandidat i Oscar-utdelinga. Saman med Hilde Hagerup har Haq no omarbeidd manuset til ein ungdomsroman med same tittel.
«Sjå filmen, les boka», oppmodar forlaget på omslaget. Filmar baserte på bøker finst det tallause døme på, sjeldan går nokon motsett veg.
Dei fleste lesarane vil ha bileta frå filmen på netthinna når dei opnar boka. Norsk-pakistanske Nisha er 16 år, vakker og glad. Ære, skam og skuld driv familien til å forbryte seg mot henne. Der filmen syner den tause desperasjonen gjennom blikk og mimikk, får vi ta del i tankane som rasar gjennom hovudet til Nisha i romanen.
Tankestraumen har lyriske innslag. Rytme og gjentakingar skaper pusterom i den hektiske og høgdramatiske handlinga, sjølv om det hender at teksten haltar i desse bolkane.
Forteljarperspektivet ligg lojalt hjå Nisha. Dei andre karakterane kjem i bakgrunnen. Farens viktige birolle blir dermed mindre nyansert enn i filmen. På ei anna side gjev boka djupare innsikt i kor vanskeleg det er å høyre til i to kulturar. Håpet om forsoning finst både i teksten og på lerretet.
For Iram Haq er dyrekjøpte erfaringar drivkrafta bak arbeidet for mindre sosial kontroll og større moglegheit for å få ta eigne val i det verkelege livet. Sjå filmen, les boka. Andre vegar finst.
Janne Karin Støylen
Janne Karin Støylen er bonde og litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ungdomsroman
Hilde Hagerup og Iram Haq:
Hva vil folk si
Cappelen Damm
Hva vil folk si og Iram Haq fekk strålande kritikkar og gjorde nærast reint bord i det norske filmåret 2018. Filmen vann heile fire Amanda-prisar og var norsk kandidat i Oscar-utdelinga. Saman med Hilde Hagerup har Haq no omarbeidd manuset til ein ungdomsroman med same tittel.
«Sjå filmen, les boka», oppmodar forlaget på omslaget. Filmar baserte på bøker finst det tallause døme på, sjeldan går nokon motsett veg.
Dei fleste lesarane vil ha bileta frå filmen på netthinna når dei opnar boka. Norsk-pakistanske Nisha er 16 år, vakker og glad. Ære, skam og skuld driv familien til å forbryte seg mot henne. Der filmen syner den tause desperasjonen gjennom blikk og mimikk, får vi ta del i tankane som rasar gjennom hovudet til Nisha i romanen.
Tankestraumen har lyriske innslag. Rytme og gjentakingar skaper pusterom i den hektiske og høgdramatiske handlinga, sjølv om det hender at teksten haltar i desse bolkane.
Forteljarperspektivet ligg lojalt hjå Nisha. Dei andre karakterane kjem i bakgrunnen. Farens viktige birolle blir dermed mindre nyansert enn i filmen. På ei anna side gjev boka djupare innsikt i kor vanskeleg det er å høyre til i to kulturar. Håpet om forsoning finst både i teksten og på lerretet.
For Iram Haq er dyrekjøpte erfaringar drivkrafta bak arbeidet for mindre sosial kontroll og større moglegheit for å få ta eigne val i det verkelege livet. Sjå filmen, les boka. Andre vegar finst.
Janne Karin Støylen
Janne Karin Støylen er bonde og litteraturvitar.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.