Godt eller vondt?
Illustrasjon: Anders N. Kvammen
Biletbok
Stein Erik Lunde og Anders N. Kvammen (ill.):
Jenta i skapet
Ena forlag, imprint i Vigmostad & Bjørke
Ei jente spring heim frå skulen, låser seg inn i huset og gøymer seg i skapet. Ho pyntar seg med bestemor sin kjole og tek han ikkje av seg att.
I ein sparsam og barnleg forteljestil viser teksten kva jenta ser, høyrer, luktar og kjenner. Kvar ho er, og kva ho gjer. Men kvifor?
Noko har hendt. Vi får ikkje vite kva det er. Jenta i skapet gjev fleire spørsmål enn svar.
Dei detaljrike og nostalgiske teikningane kan hjelpe lesaren å kjenne seg att og forstå jenta i skapet. Anders N. Kvammens illustrasjonar minner om korleis barn utviklar streken sin gjennom oppveksten. Hus, rom og veggar. Hår, auge og munn. Alt er forma som av ei barnehand i utvikling.
Forfattaren Stein Erik Lunde tematiserer ofte traume og store vanskar i bøkene sine. Slik eg les boka, er ikkje dette ei slik historie. Ein stad mellom barndom og ungdom ventar ei endring, og for meg blir dette ei forteljing om tidleg pubertet.
Jenta i skapet er vidopen for tolking. Lesarkontrakten er uvanleg og kravstor. Lunde får pluss for å gje lesaren rom for undring og eigne svar, minus for å antyde at noko vondt kan ha hendt, utan at det vert avkrefta.
Janne Karin Støylen
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Biletbok
Stein Erik Lunde og Anders N. Kvammen (ill.):
Jenta i skapet
Ena forlag, imprint i Vigmostad & Bjørke
Ei jente spring heim frå skulen, låser seg inn i huset og gøymer seg i skapet. Ho pyntar seg med bestemor sin kjole og tek han ikkje av seg att.
I ein sparsam og barnleg forteljestil viser teksten kva jenta ser, høyrer, luktar og kjenner. Kvar ho er, og kva ho gjer. Men kvifor?
Noko har hendt. Vi får ikkje vite kva det er. Jenta i skapet gjev fleire spørsmål enn svar.
Dei detaljrike og nostalgiske teikningane kan hjelpe lesaren å kjenne seg att og forstå jenta i skapet. Anders N. Kvammens illustrasjonar minner om korleis barn utviklar streken sin gjennom oppveksten. Hus, rom og veggar. Hår, auge og munn. Alt er forma som av ei barnehand i utvikling.
Forfattaren Stein Erik Lunde tematiserer ofte traume og store vanskar i bøkene sine. Slik eg les boka, er ikkje dette ei slik historie. Ein stad mellom barndom og ungdom ventar ei endring, og for meg blir dette ei forteljing om tidleg pubertet.
Jenta i skapet er vidopen for tolking. Lesarkontrakten er uvanleg og kravstor. Lunde får pluss for å gje lesaren rom for undring og eigne svar, minus for å antyde at noko vondt kan ha hendt, utan at det vert avkrefta.
Janne Karin Støylen
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.