Noveller

Monica Goksøyr:

Slemme jenter

Aschehoug

Den vesle øya Runde i havgapet på Sunnmøre har frå langt tilbake vore landskjend for eit rikt fugleliv med koloniar av lundefugl, alke, toppskarv og lomvi. Dei siste femti åra har øya også vore knytt til det såkalla Rundefunnet etter eit skipsforlis i 1725.

Det dei færraste veit, er at øya med vel hundre innbyggjarar også har fostra to forfattarar på nasjonalt nivå, og som om ikkje det var nok, så heiter begge Goksøyr: Odd Goksøyr (f. 1952) og Monica Goksøyr (f. 1990). I desse dagar debuterer Monica med novellesamlinga Slemme jenter. Begge skriv på nynorsk.

Psykologisk teft

Monica Goksøyr leverer sju noveller med vekt på jenter som barn, i pubertet og som vaksne. Tekstane er velskrivne, velkomponerte og med psykologisk teft for sinnets labyrintar. Fleire av novellene er små perler av skarp observasjon, kvardagsrealisme og røynslene med å vekse opp i eit bygdemiljø utan særleg toleranse for det som bryt med tradisjonane.

Monica Goksøyr har norsk far og thailandsk mor, og den rasismen ho har møtt i skole og arbeidsliv, er nedfelt i fleire av novellene. Det slarvet som blir levert rundt middagsbordet, finn ein fort att både i barnehagen og i klasserommet.

I opningsnovella «Sakna» skildrar Goksøyr den sorgreaksjonen som rammar May når ho får vite at barndomsvennen og ungdomskjærasten Phillip er sakna. Tidsperiodar og minneglimt, draum og realitet flyt over i kvarandre i ei pendling mellom heimplassen og storbyen. Når Phillip blir funnen etter ei veke, sluttar novella. Om han er død eller om han lever, må lesaren tenke seg til.

Slike opne avslutningar er eit grep Goksøyr gjer bruk av i fleire av novellene, og det tilfører noko uforklarleg som ligg både i teksten og utanfor teksten, hos lesaren. Det viser eit svært bevisst forhold til det å skrive og å forme ein tekst der spenninga ligg i underteksten og det usagde.

Barneblikk

I «Vaskedama» er dette demonstrert gjennom barnets blikk når ho er med mora på jobb. Mora, med asiatisk bakgrunn, vaskar lokala hos ein skipsreiar. Ho drøymer om fast stilling. Eit av skipa til reiarlaget er utstilt i ein monter på kontoret. Jentungen er fascinert av dette skipet, men ved eit uhell veltar ho monteren, slik at alt går i knas, og i det same kjem skipsreiaren. Det står ikkje at mora får sparken på staden, men barnet forstår intuitivt maktstrukturane mellom over- og underklasse, og novella er eit stykke sosialrealisme av godt merke.

«Du er Beautiful» og «Jenter som kjedar seg» er også høgst leseverdige tekster der det spontane og impulsive blir stilt i kontrast til konvensjonelle forventningar til kjønn og seksualitet. Det handlar om å finne ei plattform i livet og ei meining i tilværet. Det er ikkje alltid så enkelt når motiva hos andre ikkje er i samsvar med eigne behov.

Monica Goksøyr har gjennom Slemme jenter avlagt ein svært god sveineprøve. Neste bok blir fagbrevet som gjer at ho med all grunn kan kalle seg forfattar.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.