Grevlingar i språket
Kjersti Bjørkmo nyttar kommuneslagord i leikande dikt.
Kjersti Bjørkmo debuterte med ei diktsamling i 2014. No er diktsamling nummer to ute.
Foto: Paal Audestad
DIKT
Kjersti Bjørkmo:
Hadde du bodd her hadde du vært
hjemme nå
Tiden Norsk Forlag 2019
Kommunane freistar gjere seg meir attraktive gjennom å nytte slagord som fangar stadens særpreg. Men somme av fyndorda fortonar seg anten så flate og inkjeseiande eller så openbert dagdraumliknande at ein kan undre seg på om dei snarare gir innbyggjarane lyst til å rømme.
Kjersti Bjørkmo har i alle fall nytta slike motto, nokre reelle og nokre oppdikta, som titlar på dikta i si andre diktbok. Fyndorda svingar seg frå det poetiske, «Ulstein – der baug bryt båre», til det prosaiske, «Skedsmo – et geografisk midtpunkt i Akershus».
Livfulle dikt
At spenstige dikt kan oppstå med utgangspunkt i denne litt traudige og motstandslause språkressursen, provar dei livfulle dikta til Bjørkmo. Dikta er poetiske kommentarar til, og ironiske refleksjonar over, dei kommunale skriftstadane. Ein gjennomgangsfigur i diktboka er grevlingen, ein «opportunist», «en som spiser det som/ byr seg». Forutan å presentere vrengjebilete, absurd komikk og eit leikande språk som går slagorda ein høg gang, betraktar Bjørkmos dikt framfor alt korleis livet, kanskje heimsøkt av trøbbel, utfaldar seg i skuggen av seljarretorikken: «Jeg bærer også min historie/ slik et dyr bærer ungen sin etter nakkeskinnet».
Diktet «Røros – der historien kviskrer» handlar om tid, men gjer oss samstundes merksame på at historier som må kviskrast, er historier som kanskje ikkje toler dagens lys. Eit motto kan sjå tilforlateleg ut og likevel bere med seg meiningar dei som laga det, neppe har sett føre seg.
Samfunnskritikk
Trass i ein munter tone rommar dikta ein openberr samfunnskritikk. Dei opponerer mot det lygnaktige kommunikasjonsbyråspråket, som berre skal formidle gode kjensler fritt for livsmørke. I Bjørkmos diktbok vert kommuneslagorda ekstra suspekte fordi poeten også flettar inn såkalla svindlarbrev, det vil seie variantar av slike brev som florerer på internett, med rar syntaks, forbløffande ordsamanstillingar og tilbod.
Det fine med Bjørkmos dikt, i tillegg til den tilsynelatande utvungne tonen i dei, er at dei på originalt og kritisk vis arbeider med eit føreliggjande språkmateriale. Dikta er ikkje blott til lyst. Dikta vert morosame nett fordi dei peikar på groteske realitetar.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DIKT
Kjersti Bjørkmo:
Hadde du bodd her hadde du vært
hjemme nå
Tiden Norsk Forlag 2019
Kommunane freistar gjere seg meir attraktive gjennom å nytte slagord som fangar stadens særpreg. Men somme av fyndorda fortonar seg anten så flate og inkjeseiande eller så openbert dagdraumliknande at ein kan undre seg på om dei snarare gir innbyggjarane lyst til å rømme.
Kjersti Bjørkmo har i alle fall nytta slike motto, nokre reelle og nokre oppdikta, som titlar på dikta i si andre diktbok. Fyndorda svingar seg frå det poetiske, «Ulstein – der baug bryt båre», til det prosaiske, «Skedsmo – et geografisk midtpunkt i Akershus».
Livfulle dikt
At spenstige dikt kan oppstå med utgangspunkt i denne litt traudige og motstandslause språkressursen, provar dei livfulle dikta til Bjørkmo. Dikta er poetiske kommentarar til, og ironiske refleksjonar over, dei kommunale skriftstadane. Ein gjennomgangsfigur i diktboka er grevlingen, ein «opportunist», «en som spiser det som/ byr seg». Forutan å presentere vrengjebilete, absurd komikk og eit leikande språk som går slagorda ein høg gang, betraktar Bjørkmos dikt framfor alt korleis livet, kanskje heimsøkt av trøbbel, utfaldar seg i skuggen av seljarretorikken: «Jeg bærer også min historie/ slik et dyr bærer ungen sin etter nakkeskinnet».
Diktet «Røros – der historien kviskrer» handlar om tid, men gjer oss samstundes merksame på at historier som må kviskrast, er historier som kanskje ikkje toler dagens lys. Eit motto kan sjå tilforlateleg ut og likevel bere med seg meiningar dei som laga det, neppe har sett føre seg.
Samfunnskritikk
Trass i ein munter tone rommar dikta ein openberr samfunnskritikk. Dei opponerer mot det lygnaktige kommunikasjonsbyråspråket, som berre skal formidle gode kjensler fritt for livsmørke. I Bjørkmos diktbok vert kommuneslagorda ekstra suspekte fordi poeten også flettar inn såkalla svindlarbrev, det vil seie variantar av slike brev som florerer på internett, med rar syntaks, forbløffande ordsamanstillingar og tilbod.
Det fine med Bjørkmos dikt, i tillegg til den tilsynelatande utvungne tonen i dei, er at dei på originalt og kritisk vis arbeider med eit føreliggjande språkmateriale. Dikta er ikkje blott til lyst. Dikta vert morosame nett fordi dei peikar på groteske realitetar.
Sindre Ekrheim
Sindre Ekrheim er lyrikar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Trass i ein
munter tone rommar dikta ein openberr samfunnskritikk.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?