Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

BokMeldingar

Michael Köhlmeier viser oss det vi ikkje vil sjå.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Michael Köhlmeier har komme med to romanar som er omsette til norsk.

Michael Köhlmeier har komme med to romanar som er omsette til norsk.

Foto: Wikipedia

Michael Köhlmeier har komme med to romanar som er omsette til norsk.

Michael Köhlmeier har komme med to romanar som er omsette til norsk.

Foto: Wikipedia

2819
20170421
2819
20170421

Roman

Michael Köhlmeier:

Piken med fingerbølet

Bokvennen

Det finst dei som veit prisen på alt, men ikkje verdien av noko. Når sånne folk slepp til i politikken, er det kalkulatoren og den moralske peikefingeren som styrer. Verdien av eit menneske blir målt mot kva avkasting det gir. Da seier det seg sjølv at mindreårige asylsøkarar som gøymer seg for styresmaktene, blir definerte som verdilause.

På avstand

I ein slik samanheng kan ein gjerne lese Michael Köhlmeiers brennaktuelle roman Piken med fingerbølet, der han følgjer tre ungar, ei jente på seks år og to litt eldre gutar på flukt ein eller annan stad i Europa. Dei er prisgitt nasking i butikkar, restavfall i søppelkonteinarar eller folk som forbarmar seg og tar dei i hus for ei stund, før dei igjen er på rømmen med eit diffust håp om å greie seg i møtet med eit samfunn og eit språk dei ikkje skjønner, og der dei blir møtte med ein fundamental og gjensidig mistillit.

Dei tre har ingen bakgrunn i familie eller heimstad, og forteljarblikket følgjer dei på avstand, nøkternt og registrerande utan moralisering, psykologisering eller forklarande samanhengar. I staden viser forteljaren fram ei verd strippa for alt ein tar for gitt, og der det å overleve frå dag til dag på instinkt og vilje blir det som held dei tre oppe. Samtidig ber dei med seg ein barnleg draum om eit hus dei skal finne, der dei vil leve trygt og godt, men denne draumen står i grell kontrast til det dei faktisk opplever. Det kan minne litt om Astrid Lindgrens Sunnaneng eller om H.C. Andersens Piken med svovelstikkene, og det eventyraktige er typisk for Michaels Köhlmeiers litterære vinkling.

Frå vondt til verre

Det kan umuleg gå brå med desse ungane, og det gjer det heller ikkje; det går frå vondt til verre, og krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre. Slik sett er romanen ein brannfakkel med ein djupt humanistisk appell: «Hvis det er sant at Guds yndling står ved hans høyre side i alt han gjør, i alt han planter og velsigner, hvis det er sant, så hør skrittene, de små, de store, trippingen og trampingen! Vent, til øynene dine venner seg til mørket! Og nå? Kan du se de to? Kan du se dem begge?»

Michael Köhlmeier (f. 1949 i Hard ved Bodensjøen i Austerrike) har eit langt forfattarskap å vise til, men først dei siste åra er han oppdaga her i landet med romanen Madalyn (2012) og no med Piken med fingerbølet, begge omsette frå tysk ved Stein Dahl Mathisen.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Roman

Michael Köhlmeier:

Piken med fingerbølet

Bokvennen

Det finst dei som veit prisen på alt, men ikkje verdien av noko. Når sånne folk slepp til i politikken, er det kalkulatoren og den moralske peikefingeren som styrer. Verdien av eit menneske blir målt mot kva avkasting det gir. Da seier det seg sjølv at mindreårige asylsøkarar som gøymer seg for styresmaktene, blir definerte som verdilause.

På avstand

I ein slik samanheng kan ein gjerne lese Michael Köhlmeiers brennaktuelle roman Piken med fingerbølet, der han følgjer tre ungar, ei jente på seks år og to litt eldre gutar på flukt ein eller annan stad i Europa. Dei er prisgitt nasking i butikkar, restavfall i søppelkonteinarar eller folk som forbarmar seg og tar dei i hus for ei stund, før dei igjen er på rømmen med eit diffust håp om å greie seg i møtet med eit samfunn og eit språk dei ikkje skjønner, og der dei blir møtte med ein fundamental og gjensidig mistillit.

Dei tre har ingen bakgrunn i familie eller heimstad, og forteljarblikket følgjer dei på avstand, nøkternt og registrerande utan moralisering, psykologisering eller forklarande samanhengar. I staden viser forteljaren fram ei verd strippa for alt ein tar for gitt, og der det å overleve frå dag til dag på instinkt og vilje blir det som held dei tre oppe. Samtidig ber dei med seg ein barnleg draum om eit hus dei skal finne, der dei vil leve trygt og godt, men denne draumen står i grell kontrast til det dei faktisk opplever. Det kan minne litt om Astrid Lindgrens Sunnaneng eller om H.C. Andersens Piken med svovelstikkene, og det eventyraktige er typisk for Michaels Köhlmeiers litterære vinkling.

Frå vondt til verre

Det kan umuleg gå brå med desse ungane, og det gjer det heller ikkje; det går frå vondt til verre, og krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre. Slik sett er romanen ein brannfakkel med ein djupt humanistisk appell: «Hvis det er sant at Guds yndling står ved hans høyre side i alt han gjør, i alt han planter og velsigner, hvis det er sant, så hør skrittene, de små, de store, trippingen og trampingen! Vent, til øynene dine venner seg til mørket! Og nå? Kan du se de to? Kan du se dem begge?»

Michael Köhlmeier (f. 1949 i Hard ved Bodensjøen i Austerrike) har eit langt forfattarskap å vise til, men først dei siste åra er han oppdaga her i landet med romanen Madalyn (2012) og no med Piken med fingerbølet, begge omsette frå tysk ved Stein Dahl Mathisen.

Oddmund Hagen

Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.

Krafta i denne vesle romanen er at Köhlmeier utan store bokstavar viser fram det vi snur oss bort frå og ikkje vil sjå eller ta inn over oss i møtet med dei andre.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Gina Tandberg er utdanna litteraturvitar og har no skrive sin første roman.

Foto: Anna-Julia Granberg / Blunderbuss

BokMeldingar

Frisk debut

Litt forenkla kan ein seie at Gina Tandberg bygger opp eit heilt fagfelt, for så å rive det ned.

Ingvild Bræin
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.

Foto: Kalkmalerier.dk

Kultur
Ottar Grepstad

Skriveskule ved Nilen

Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.

Foto: NTB

FilmMeldingar
Brit Aksnes

Portrett av ei kvinne i flammar

Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.

Foto: Lise Åserud / NTB

Frå matfatetKunnskap
Siri Helle

Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal
– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

– Viss du vil ha meg til å smile, må du synge kjenningsmelodien til Laurdagsbarnetimen, seier Otto Prytz. Pilar følger med frå sofaen når vi syng: «Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen, hysj, hysj, vær stille som mus...»

Foto: Hallgeir Opedal

Feature

Berre røre, ikkje sjå

Otto Prytz (81) er fødd blind, men takka vere ein ung franskmann blei han ikkje analfabet. Han blei akademikar.

Hallgeir Opedal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis