Skremmande klimareise
Illustrasjon: Jenny Jordahl
Teikneseriebok
Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (ill.):
Hva er greia med klima?
Ena forlag
Den norske barneboka vender seg utover. Lenge har tendensen vore ei orientering mot individet og det subjektive, no kjem eit skifte: Barnelitteraturen tek tak i problema samfunnet står overfor. Hva er greia med klima? skriv seg inn i fleire trendar. Også som sjanger er fagboka i front i utviklinga av barnelitteraturen i Skandinavia.
Teikneserieboka til Jenny Jordahl og Ole Mathismoen kan lesast som ein oppfylgjar til fjorårets suksess Grønne greier. Ho er smidd over same lest, men ho er ikkje like vellukka.
I rolla som seg sjølv stiller Jenny spørsmål på vegner av oss alle; «Hæ? Jeg er jo bare lille meg. Det spiller ingen rolle hva jeg gjør eller ikke gjør.» Forskaren Ole svarar: «Hvis alle tenker at ’jeg gjør litt’ blir det mye til sammen. Da kan vi klare det.»
Diverre forsvinn dette konstruktive perspektivet fort. Rett nok reiser dei to rundt i ei klimanøytral «evighetsmaskin», ein slags moderne variant av luftskipet til Umberto Nobile. «Naut» minner også om farkosten til Oskeladden, med eventyrlege eigenskapar. Difor står det ikkje klart nok fram som ein tryggande sjanse og løysing, sjølv om det kan ha vore intensjonen.
Den nedslåande reisa går gjennom flaum, brann og forureining. Nokre kvileskjer finst i oppslag som forklarer klimafaglege omgrep, men kva kan «lille meg» eigentleg bidra med? I «Grønnebyen» har innbyggarane tatt grep. Skissa av den miljøvenlege byen svarer likevel ikkje på spørsmålet frå opningssidene, til det er vinklinga for kollektiv.
Janne Karin Støylen
Janne Karin Støylen er bonde og litteraturvitar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Teikneseriebok
Ole Mathismoen og Jenny Jordahl (ill.):
Hva er greia med klima?
Ena forlag
Den norske barneboka vender seg utover. Lenge har tendensen vore ei orientering mot individet og det subjektive, no kjem eit skifte: Barnelitteraturen tek tak i problema samfunnet står overfor. Hva er greia med klima? skriv seg inn i fleire trendar. Også som sjanger er fagboka i front i utviklinga av barnelitteraturen i Skandinavia.
Teikneserieboka til Jenny Jordahl og Ole Mathismoen kan lesast som ein oppfylgjar til fjorårets suksess Grønne greier. Ho er smidd over same lest, men ho er ikkje like vellukka.
I rolla som seg sjølv stiller Jenny spørsmål på vegner av oss alle; «Hæ? Jeg er jo bare lille meg. Det spiller ingen rolle hva jeg gjør eller ikke gjør.» Forskaren Ole svarar: «Hvis alle tenker at ’jeg gjør litt’ blir det mye til sammen. Da kan vi klare det.»
Diverre forsvinn dette konstruktive perspektivet fort. Rett nok reiser dei to rundt i ei klimanøytral «evighetsmaskin», ein slags moderne variant av luftskipet til Umberto Nobile. «Naut» minner også om farkosten til Oskeladden, med eventyrlege eigenskapar. Difor står det ikkje klart nok fram som ein tryggande sjanse og løysing, sjølv om det kan ha vore intensjonen.
Den nedslåande reisa går gjennom flaum, brann og forureining. Nokre kvileskjer finst i oppslag som forklarer klimafaglege omgrep, men kva kan «lille meg» eigentleg bidra med? I «Grønnebyen» har innbyggarane tatt grep. Skissa av den miljøvenlege byen svarer likevel ikkje på spørsmålet frå opningssidene, til det er vinklinga for kollektiv.
Janne Karin Støylen
Janne Karin Støylen er bonde og litteraturvitar.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.