Skuld og ansvar
Hanna Dahl skriv med kløkt og innsikt om sjølvforståinga til ein landssvikdømd.
Hanna Dahl har utdanning i språk og litteratur med vekt på Russland og det tidlegare Jugoslavia.
Foto: Julie Pike
Roman
Hanna Dahl:
Kraft
Gyldendal
Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.
Hanna Dahl går i romanen Kraft inn i NS-miljøet si sjølvforståing etter krigen, og gjennom forteljaren Olav kjem lesaren tett på det tankegodset som motiverte mange ungdommar til å melde seg til tysk frontteneste. Det ideologiske og det rasehygieniske blir dempa ned; i staden er det kampen mot bolsjevismen, kampen for Finland og kampen for Noreg som blir framheva saman med eventyrlysta og spenninga. Men dei langt fleste frontkjemparane var medlemmer av NS, og NS var tufta på antisemittisme og nazistisk ideologi.
Forsoning
Femti år etter krigen prøver Olav å oppsummere sitt eige liv, og han søker ikkje nåde, snarare ei forsoning med seg sjølv og med samfunnet rundt seg: «Jeg antar at jeg leter etter spor av menneskelighet.» Det menneskelege dukkar stadig opp utover i romanen i form av å «øve seg på å være menneske» og i form av å «finne måter å leve med oss selv på» og å «sammenstille en versjon av virkeligheten vi kan leve med». «Du og dine kunne ha vært en av oss», seier han også, «vi var så sørgelig allminnelige» og «vi var disponert for forblindelser». Men han søker inga oppreising, han ber berre om å bli forstått ut frå dei motiva han hadde, og i hans auge var dei heiderlege nok.
Romanen vekslar mellom ei kronologisk framstilling og refleksjonar og tilbakeblikk i ettertid. Stoffet er langt på veg dokumentarisk, gjennom Landssvikarkivet og gjennom litteratur som skildrar Operation Schneehund. Fem norske og ein finsk agent blir frakta med U-711 frå ubåthamna i Kilbotn sør for Harstad til Seglodden i Persfjorden vest for Vadsø for å rapportere om russisk aktivitet på Varangerhalvøya. Det er i midten av april 1945, berre nokre veker før tyskarane kapitulerer.
Blind lojalitet
Oppdraget i seg sjølv er meiningslaust, men dei seks agentane er blindt lojale mot det meiningslause, sjølv om desillusjonen, desperasjonen og uvissa kryp nærare og går dei meir og meir på nervane slik at den indre disiplinen i gruppa blir utfordra og etter kvart bryt saman, før dei ei veke etter at krigen er over, melder seg for norske styrkar i området.
Kor påliteleg er Olav si framstilling; held han dommedag over seg sjølv, eller prøver han å bortforklare? Her løftar Hanna Dahl teksten inn i det tvitydige, og det blir opp til lesaren å dømme, for sjølv om dommen mot Olav blei forkynt 6. mai 1946 og sett til tolv års straffarbeid, så er det dette med krigen og landssvikoppgjeret: Vi blir aldri ferdige med det.
Hanna Dahl debuterte med novellesamlinga Rønneimperiet i 2015, og ho opplevde som debutant å bli innstilt til Brageprisen. Oppfølgjaren Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Hanna Dahl:
Kraft
Gyldendal
Da eg for mange år sidan kom til Krødsherad, fann eg til mi forundring ei dansk piratutgåve av Hitlers Min kamp i det kombinerte skole- og folkebiblioteket. Saman med Hitlers manifest låg det stablar av NS-avisa Folk og Land med landssvikoppgjeret som eit overordna tema gjennom heile etterkrigstida fram til avisa gjekk inn i 2004. Eg mistenkte at det gamle NS-miljøet i bygda på denne måten ville markere si uskuld, diskret, men tydeleg nok.
Hanna Dahl går i romanen Kraft inn i NS-miljøet si sjølvforståing etter krigen, og gjennom forteljaren Olav kjem lesaren tett på det tankegodset som motiverte mange ungdommar til å melde seg til tysk frontteneste. Det ideologiske og det rasehygieniske blir dempa ned; i staden er det kampen mot bolsjevismen, kampen for Finland og kampen for Noreg som blir framheva saman med eventyrlysta og spenninga. Men dei langt fleste frontkjemparane var medlemmer av NS, og NS var tufta på antisemittisme og nazistisk ideologi.
Forsoning
Femti år etter krigen prøver Olav å oppsummere sitt eige liv, og han søker ikkje nåde, snarare ei forsoning med seg sjølv og med samfunnet rundt seg: «Jeg antar at jeg leter etter spor av menneskelighet.» Det menneskelege dukkar stadig opp utover i romanen i form av å «øve seg på å være menneske» og i form av å «finne måter å leve med oss selv på» og å «sammenstille en versjon av virkeligheten vi kan leve med». «Du og dine kunne ha vært en av oss», seier han også, «vi var så sørgelig allminnelige» og «vi var disponert for forblindelser». Men han søker inga oppreising, han ber berre om å bli forstått ut frå dei motiva han hadde, og i hans auge var dei heiderlege nok.
Romanen vekslar mellom ei kronologisk framstilling og refleksjonar og tilbakeblikk i ettertid. Stoffet er langt på veg dokumentarisk, gjennom Landssvikarkivet og gjennom litteratur som skildrar Operation Schneehund. Fem norske og ein finsk agent blir frakta med U-711 frå ubåthamna i Kilbotn sør for Harstad til Seglodden i Persfjorden vest for Vadsø for å rapportere om russisk aktivitet på Varangerhalvøya. Det er i midten av april 1945, berre nokre veker før tyskarane kapitulerer.
Blind lojalitet
Oppdraget i seg sjølv er meiningslaust, men dei seks agentane er blindt lojale mot det meiningslause, sjølv om desillusjonen, desperasjonen og uvissa kryp nærare og går dei meir og meir på nervane slik at den indre disiplinen i gruppa blir utfordra og etter kvart bryt saman, før dei ei veke etter at krigen er over, melder seg for norske styrkar i området.
Kor påliteleg er Olav si framstilling; held han dommedag over seg sjølv, eller prøver han å bortforklare? Her løftar Hanna Dahl teksten inn i det tvitydige, og det blir opp til lesaren å dømme, for sjølv om dommen mot Olav blei forkynt 6. mai 1946 og sett til tolv års straffarbeid, så er det dette med krigen og landssvikoppgjeret: Vi blir aldri ferdige med det.
Hanna Dahl debuterte med novellesamlinga Rønneimperiet i 2015, og ho opplevde som debutant å bli innstilt til Brageprisen. Oppfølgjaren Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Kraft stadfestar det litterære talentet ein såg ved debuten.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?