Usynlege sår
Eva Aagaard viser langtidsskadane etter ei valdtekt.
Eva Aagaard er utdanna journalist og debuterte som forfattar i 2019.
Foto: Nicolas Tobias Folsgaard
Roman
Eva Aagaard:
Året uten snø
Bonnier
Eva Aagaard (f. 1988) er dansk, men ho skriv både på dansk og på norsk etter å ha studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen, og ho gir ut parallelt i Danmark og Noreg. Ho debuterte i 2019 med romanen Døtre på Tiden på Gads Forlag i København. No har ho gått til Bonnier her til lands, men er framleis på Gads. Jeg vil ikke det her er den danske tittelen på romanen.
Den danske tittelen går direkte på ein tematikk kring tvang, valdtekt og det å setje ei verbal grense for intim kontakt: Jeg vil ikke det her. Handlinga er lagd til København, og vi møter det unge paret Miriam og Alex, som saman har dottera Elin. Første tur på byen etter fødselen endar katastrofalt for Miriam etter at ho blir plukka opp av ein som jaktar i mørkeret på fulle og hjelpelause kvinner. Ho blir tatt med til ein kjellar der ho blir valdtatt. Ho gjer ikkje fysisk motstand, men ho seier nei. Etterpå tenkjer ho at ho må ha sagt nei på feil måte, og i tida etter overgrepet klandrar ho seg sjølv like mykje som ho klandrar overgriparen som ho berre har vage minne om.
Traume
Det er traumatiseringa etter eit overgrep Aagaard tar for seg, og ho skriv ut frå eigne røynsler utan at romanen blir direkte sjølvbiografisk, men den psykologiske realismen i reaksjonsmønsteret er svært nyansert og høgst truverdig, svingar frå sjølvmordstankar til skuld og skam og ei redsle for å verke ustabil og upåliteleg i møte med helsevesen, politi og advokatar og rettsvesen.
Ho kjenner seg invadert av gjerningsmannen, kjenner seg tappa for energi, og tankane kvernar heile tida kring det som skjedde, og kva ho kunne ha gjort annleis. Samtidig blir forholdet til Alex og dottera anstrengt og kunstig, slik også andre relasjonar endrar seg i lys av det som hende; overfallet har konsekvensar for fleire enn for gjerningsmann og offer.
Sjølvterapi
Etter kvart prøver Miriam å feste på papiret det ho opplevde, ho leverer debattinnlegg til aviser og tidsskrift, og responsen fører til at gjerningsmannen etter kvart blir tatt og dømd. Det gir ei kjensle av rettferd samtidig som skrivinga blir ei form for sjølvterapi. Samtidig melder ho seg som telefonvakt ved eit valdtektskontor. Overgrepet har blitt ein del av identiteten hennar; ho får ikkje lagt det bak seg.
Året uten snø kan fort lesast som eit innlegg i debatten om ein samtykkelov, men dei litterære kvalitetane dempar kjensla av ei bombastisk stadfesting av at slik er eit overgrep. Det finst nyansar og gråsoner i dette grenselandet mellom domfelling eller frikjenning, noko Eva Aagaard gir gode eksempel på.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Roman
Eva Aagaard:
Året uten snø
Bonnier
Eva Aagaard (f. 1988) er dansk, men ho skriv både på dansk og på norsk etter å ha studert ved Skrivekunstakademiet i Bergen, og ho gir ut parallelt i Danmark og Noreg. Ho debuterte i 2019 med romanen Døtre på Tiden på Gads Forlag i København. No har ho gått til Bonnier her til lands, men er framleis på Gads. Jeg vil ikke det her er den danske tittelen på romanen.
Den danske tittelen går direkte på ein tematikk kring tvang, valdtekt og det å setje ei verbal grense for intim kontakt: Jeg vil ikke det her. Handlinga er lagd til København, og vi møter det unge paret Miriam og Alex, som saman har dottera Elin. Første tur på byen etter fødselen endar katastrofalt for Miriam etter at ho blir plukka opp av ein som jaktar i mørkeret på fulle og hjelpelause kvinner. Ho blir tatt med til ein kjellar der ho blir valdtatt. Ho gjer ikkje fysisk motstand, men ho seier nei. Etterpå tenkjer ho at ho må ha sagt nei på feil måte, og i tida etter overgrepet klandrar ho seg sjølv like mykje som ho klandrar overgriparen som ho berre har vage minne om.
Traume
Det er traumatiseringa etter eit overgrep Aagaard tar for seg, og ho skriv ut frå eigne røynsler utan at romanen blir direkte sjølvbiografisk, men den psykologiske realismen i reaksjonsmønsteret er svært nyansert og høgst truverdig, svingar frå sjølvmordstankar til skuld og skam og ei redsle for å verke ustabil og upåliteleg i møte med helsevesen, politi og advokatar og rettsvesen.
Ho kjenner seg invadert av gjerningsmannen, kjenner seg tappa for energi, og tankane kvernar heile tida kring det som skjedde, og kva ho kunne ha gjort annleis. Samtidig blir forholdet til Alex og dottera anstrengt og kunstig, slik også andre relasjonar endrar seg i lys av det som hende; overfallet har konsekvensar for fleire enn for gjerningsmann og offer.
Sjølvterapi
Etter kvart prøver Miriam å feste på papiret det ho opplevde, ho leverer debattinnlegg til aviser og tidsskrift, og responsen fører til at gjerningsmannen etter kvart blir tatt og dømd. Det gir ei kjensle av rettferd samtidig som skrivinga blir ei form for sjølvterapi. Samtidig melder ho seg som telefonvakt ved eit valdtektskontor. Overgrepet har blitt ein del av identiteten hennar; ho får ikkje lagt det bak seg.
Året uten snø kan fort lesast som eit innlegg i debatten om ein samtykkelov, men dei litterære kvalitetane dempar kjensla av ei bombastisk stadfesting av at slik er eit overgrep. Det finst nyansar og gråsoner i dette grenselandet mellom domfelling eller frikjenning, noko Eva Aagaard gir gode eksempel på.
Oddmund Hagen
Oddmund Hagen er forfattar og fast bokmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Endre Ruset er poet og tidlegare kunstnarisk leiar ved Norsk litteraturfestival.
Foto: Heidi Furre
«Dikta til Endre Ruset er ridde av tap og sorg, og med hesten som sentralt motiv.»
Dette er ein bar, men er det ein sjokoladebar til laurdagskvelden eller ein proteinbar til treningsøkta?
Foto via Wikimedia Commons
«Det er høgt trykk på proteinbarfronten for tida.»
Teikning: May Linn Clement
«Det er ikkje for inkje me seier at noko 'dampar av erotikk' eller er 'dampande heitt'.»
Nye rekruttar til 24. mekaniserte brigade i dei ukrainske styrkane driv taktisk øving i Donetsk 14. oktober.
Foto: Ukrainsk forsvar
Ein ukrainsk-nordkoreansk krig på russisk territorium. Ingen forfattar av dystopisk fiksjon kunne ha klekt ut eit slikt scenario, skriv Andrej Kurkov.
Reinsdyr kan fint serverast utan purear, men med reine smakar. Her med brekkbønner, eg brukte grøne erter.
Foto via Wikimedia Commons