Spenningsdrama

Regi: Joachim Hedén

Breaking Surface

Med: Moa Gammel Ginsburg,
Madeleine Martin, Trine Wiggen
Kinofilm

Forholdet mellom halvsystrene Ida (Ginsburg) og Tuva (Martin) har vore anstrengt heilt sidan barndomen. Ida slit med småbarnslivet, medan yrkesdykkar Tuva lever ut barndomsinteressa dei begge delte. Når dei møtest igjen hjå mora (Wiggen) i Lofoten ei vinterhelg, er det for å ta ein dykketur som i gamle dagar.

Low-tech

Det gjer meg alltid glad når eg får fordommane mine gjort til skamme. Dei fyrst ti minuttane av Breaking Surface tenkjer eg «ja, ja, dette er jo lett å skjøna korleis kjem til å gå». Og for å røpa det alt i starten: Det skjønte eg altså ikkje. Når det er sagt må ein dykkefilm nødvendigvis innehalda ein del felles element, så sjølve plottet er som ein kan forventa: Éin av dei kjem i trøbbel, og den andre lyt ta den knappe tida i bruk før lufta tek slutt. Likevel kjennest det originalt. Kanskje fordi hovudpersonane er kvinner, kanskje fordi handlinga er så enkel, kanskje fordi ein dykkefilm ikkje treng vera high-tech for å vera spennande? Eg skriv dette i fare for at lesarar med forkjærleik for macho actionfilmar tenkjer dette må vera ein puslete, feminin film. Det stemmer nemleg på ingen måte. Djupvassdykking i minusgrader i rasfarlege, nordnorske fjordar er ikkje for puslingar uansett kjønn.

Funkar

Eg kjenner djup frustrasjon over at krisene ikkje løyser seg på enklare vis. Få no opp den gassbehaldaren, då! Sei at bikkja skal halda kjeft, då! Å, men den bikkja er utruleg fin. Og samspelet mellom dei to systrene det same. Eg får lyst å vita meir om dei, utan at eg føler eg burde ha meir informasjon for handlinga sin del. Tvert imot er det økonomisk og kløktig bruk av tida, ikkje mykje dilling og føleri, og samstundes godt nok innblikk til å oppfatta dynamikken i familieforholdet. Og så gjer det seg med spisse fjell mot snø, stein og mørk fjord, reint filmatisk. Breaking Surface er kan hende berre ein spenningsfilm, utan noko større samfunnskritisk oppdrag, men av og til skal ein berre gå på kino for å kjenna klaustrofobisveitten breia seg og halda seg fast i armlenet eller den i stolen ved sida av. Sånn sett fungerer filmen akkurat som han skal.

Brit Aksnes

Brit Aksnes er frilans kulturarbeidar og fast filmmeldar i Dag og Tid.