DRAMA

Regi: Mounia Meddour

Papicha ­– kampen om frihet

Med: Lyna Khoudri, Shirine Boutella, Amira Hilda Douaouda
KINOFILM

Nedjma eller «Papicha» (Khoudri) og venninnene går på universitetet i Alger seint i 1990-åra. Algerie er splitta av borgarkrig.

Ekstreme religiøse grupper spreier frykt med valdelege angrep mot alle meiningsmotstandarar. Feil kle er nok. Nedjma opererer som undergrunnsskreddar på diskotekdo. Draumen er å bli designar.

Sjarm og varme

Sjølv om historia er særeigen for algeriske høve i ei unik tid, er ho klassisk og tidlaus. Regissøren Mounia Meddour trykker på store knappar for melodrama utan at det byd meg det minste imot. Høg temperatur passar tematikken. Fanatikarar trugar ein gjeng det er lett å like og som er på veg mot livet. Jentene vil heller ha støtte enn vern, men det er harde tider og ungdommen er i flyt mellom ulike vegar.

Den livlege gjengen speglar spekter av draumar studentar kan ha. Fleire av figurane er dynamiske. Forteljinga har nyansar i tillegg til klare prinsipp. Nedjma har hug til både populærkultur og algerisk tradisjon, men hatar religiøs undertrykking. Bønneropa brummar i det fjerne når jentene snik seg over skulemuren og tar på leppestift. Det gjeld å få skautet på og kassetten med «Get Up» av Technotronic av når taxien nærmar seg eit sjekkpunkt.

Fotografiet er prega av flott flyt som saman med kvikk klipp og lyd løftar kjensla av rastlaus ungdom. Bileta har briljant tekstur. Friske fargar og intimt snitt med varmt ljos møter skuggar som reflekterer dei svarte nittiåra. Det driv godt med mykje spenning. Pulsen går. Gneistrande Lyna Khoudri i tittelrolla osar av energi og sjarm. Hennar vinnande vesen er gull verdt. Ei stjerne er fødd.

Vreide og von

Regissøren Mounia Meddour debuterer med ein smell. På den franske César-utdelinga vann ho prisen for beste første film. Khoudri vann for beste lovande, kvinnelege skodespelar. Kostyma burde òg vore nominerte. Handverket er skotsikkert. Historia er skakande. Det riv og brenn i hjarta. Filmen er eit flammande kamprop. Nedjma og gjengen vil ikkje la si stemme vere stille i kampen om kva Algerie skal romma. Dramaet har publikumspotensial. Folk lyt gå på kino for å kjenne vreide og von i vakker, fri flyt.

Håkon Tveit

Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.