Kampen om Algerie
La deg riva med av algerisk ungdom i framifrå kamprop.
18 år gamle Papicha (Lyna Khoudri) drøymer om å bli motedesignar, medan terroristar ynskjer å innføre eit muslimsk regime overalt i Algerie.
Foto: The Ink Connection
DRAMA
Regi: Mounia Meddour
Papicha – kampen om frihet
Med: Lyna Khoudri, Shirine Boutella, Amira Hilda Douaouda
KINOFILM
Nedjma eller «Papicha» (Khoudri) og venninnene går på universitetet i Alger seint i 1990-åra. Algerie er splitta av borgarkrig.
Ekstreme religiøse grupper spreier frykt med valdelege angrep mot alle meiningsmotstandarar. Feil kle er nok. Nedjma opererer som undergrunnsskreddar på diskotekdo. Draumen er å bli designar.
Sjarm og varme
Sjølv om historia er særeigen for algeriske høve i ei unik tid, er ho klassisk og tidlaus. Regissøren Mounia Meddour trykker på store knappar for melodrama utan at det byd meg det minste imot. Høg temperatur passar tematikken. Fanatikarar trugar ein gjeng det er lett å like og som er på veg mot livet. Jentene vil heller ha støtte enn vern, men det er harde tider og ungdommen er i flyt mellom ulike vegar.
Den livlege gjengen speglar spekter av draumar studentar kan ha. Fleire av figurane er dynamiske. Forteljinga har nyansar i tillegg til klare prinsipp. Nedjma har hug til både populærkultur og algerisk tradisjon, men hatar religiøs undertrykking. Bønneropa brummar i det fjerne når jentene snik seg over skulemuren og tar på leppestift. Det gjeld å få skautet på og kassetten med «Get Up» av Technotronic av når taxien nærmar seg eit sjekkpunkt.
Fotografiet er prega av flott flyt som saman med kvikk klipp og lyd løftar kjensla av rastlaus ungdom. Bileta har briljant tekstur. Friske fargar og intimt snitt med varmt ljos møter skuggar som reflekterer dei svarte nittiåra. Det driv godt med mykje spenning. Pulsen går. Gneistrande Lyna Khoudri i tittelrolla osar av energi og sjarm. Hennar vinnande vesen er gull verdt. Ei stjerne er fødd.
Vreide og von
Regissøren Mounia Meddour debuterer med ein smell. På den franske César-utdelinga vann ho prisen for beste første film. Khoudri vann for beste lovande, kvinnelege skodespelar. Kostyma burde òg vore nominerte. Handverket er skotsikkert. Historia er skakande. Det riv og brenn i hjarta. Filmen er eit flammande kamprop. Nedjma og gjengen vil ikkje la si stemme vere stille i kampen om kva Algerie skal romma. Dramaet har publikumspotensial. Folk lyt gå på kino for å kjenne vreide og von i vakker, fri flyt.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DRAMA
Regi: Mounia Meddour
Papicha – kampen om frihet
Med: Lyna Khoudri, Shirine Boutella, Amira Hilda Douaouda
KINOFILM
Nedjma eller «Papicha» (Khoudri) og venninnene går på universitetet i Alger seint i 1990-åra. Algerie er splitta av borgarkrig.
Ekstreme religiøse grupper spreier frykt med valdelege angrep mot alle meiningsmotstandarar. Feil kle er nok. Nedjma opererer som undergrunnsskreddar på diskotekdo. Draumen er å bli designar.
Sjarm og varme
Sjølv om historia er særeigen for algeriske høve i ei unik tid, er ho klassisk og tidlaus. Regissøren Mounia Meddour trykker på store knappar for melodrama utan at det byd meg det minste imot. Høg temperatur passar tematikken. Fanatikarar trugar ein gjeng det er lett å like og som er på veg mot livet. Jentene vil heller ha støtte enn vern, men det er harde tider og ungdommen er i flyt mellom ulike vegar.
Den livlege gjengen speglar spekter av draumar studentar kan ha. Fleire av figurane er dynamiske. Forteljinga har nyansar i tillegg til klare prinsipp. Nedjma har hug til både populærkultur og algerisk tradisjon, men hatar religiøs undertrykking. Bønneropa brummar i det fjerne når jentene snik seg over skulemuren og tar på leppestift. Det gjeld å få skautet på og kassetten med «Get Up» av Technotronic av når taxien nærmar seg eit sjekkpunkt.
Fotografiet er prega av flott flyt som saman med kvikk klipp og lyd løftar kjensla av rastlaus ungdom. Bileta har briljant tekstur. Friske fargar og intimt snitt med varmt ljos møter skuggar som reflekterer dei svarte nittiåra. Det driv godt med mykje spenning. Pulsen går. Gneistrande Lyna Khoudri i tittelrolla osar av energi og sjarm. Hennar vinnande vesen er gull verdt. Ei stjerne er fødd.
Vreide og von
Regissøren Mounia Meddour debuterer med ein smell. På den franske César-utdelinga vann ho prisen for beste første film. Khoudri vann for beste lovande, kvinnelege skodespelar. Kostyma burde òg vore nominerte. Handverket er skotsikkert. Historia er skakande. Det riv og brenn i hjarta. Filmen er eit flammande kamprop. Nedjma og gjengen vil ikkje la si stemme vere stille i kampen om kva Algerie skal romma. Dramaet har publikumspotensial. Folk lyt gå på kino for å kjenne vreide og von i vakker, fri flyt.
Håkon Tveit
Håkon Tveit er lektor i latinamerikansk kultur og historie ved Universitetet i Bergen og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Gneistrande Lyna Khoudri i tittelrolla osar av energi og sjarm.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.