Science fiction

Regi: Travis Scott

Bumblebee

Med: Hailee Steinfeld, John Cena, Pamella Adlon

På ein planet langt borte får ei gruppe robotar heimen sin øydelagt. På jakt etter ny plass å bu sender dei roboten Bumblebee til jorda. Her krasjlandar maskina bokstaveleg talt i møte med verkelegheita – og forandrar seg til ei gul Volkswagen boble. Året er 1987, og staden er Brighton Falls i California. Charlie (Steinfeld), ei ulykkeleg og einsam tenåringsjente med forkjærleik for følsam gitarpop (The Smiths) og bilmekking, finn den gule bobla på ein skrothaug. Uvitande om kva ho tar med seg heim, blir jenta snart kasta ut i eit intergalaktisk spel der jordas framtid står på spel.

Bumblebee er sjette film i Transformers-serien – eit univers der robotar forandrar seg til bilar eller fly, alt etter kva situasjonen krev av dei. Viss du som meg har kunnskapsløyse om dei føregåande filmane, frykt ikkje. Bumblebee er eit fint lite sidespor som lener seg på nostalgiske og tidsriktige referansar til åttiåra. Som ein Spielberg eller John Hughes-film i forkledning lukkast filmen med å fokusere på ei klassisk oppveksthistorie framfor gjentakande action. Relasjonen mellom Charlie og Bumblebee har klare parallellar til E.T. Lydsporet og tenåringstematikken nikkar til The Breakfast Club.

Ja visst har filmen ei formelbasert tilnærming, men valet om å dyrke fram ein sterk, men sårbar kvinneleg rollefigur, har emosjonell resonans. Det er takka vere Hailee Steinfeld, som ber filmen nær sagt på eiga hand og gjer dette til ein blockbuster med hjarte og varme.

Sondre Åkervik

Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.