Forandring frydar
Transformers-serien tar ny form ved å hoppe attende til åttitalet.
Science fiction
Regi: Travis Scott
Bumblebee
Med: Hailee Steinfeld, John Cena, Pamella Adlon
På ein planet langt borte får ei gruppe robotar heimen sin øydelagt. På jakt etter ny plass å bu sender dei roboten Bumblebee til jorda. Her krasjlandar maskina bokstaveleg talt i møte med verkelegheita – og forandrar seg til ei gul Volkswagen boble. Året er 1987, og staden er Brighton Falls i California. Charlie (Steinfeld), ei ulykkeleg og einsam tenåringsjente med forkjærleik for følsam gitarpop (The Smiths) og bilmekking, finn den gule bobla på ein skrothaug. Uvitande om kva ho tar med seg heim, blir jenta snart kasta ut i eit intergalaktisk spel der jordas framtid står på spel.
Bumblebee er sjette film i Transformers-serien – eit univers der robotar forandrar seg til bilar eller fly, alt etter kva situasjonen krev av dei. Viss du som meg har kunnskapsløyse om dei føregåande filmane, frykt ikkje. Bumblebee er eit fint lite sidespor som lener seg på nostalgiske og tidsriktige referansar til åttiåra. Som ein Spielberg eller John Hughes-film i forkledning lukkast filmen med å fokusere på ei klassisk oppveksthistorie framfor gjentakande action. Relasjonen mellom Charlie og Bumblebee har klare parallellar til E.T. Lydsporet og tenåringstematikken nikkar til The Breakfast Club.
Ja visst har filmen ei formelbasert tilnærming, men valet om å dyrke fram ein sterk, men sårbar kvinneleg rollefigur, har emosjonell resonans. Det er takka vere Hailee Steinfeld, som ber filmen nær sagt på eiga hand og gjer dette til ein blockbuster med hjarte og varme.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Science fiction
Regi: Travis Scott
Bumblebee
Med: Hailee Steinfeld, John Cena, Pamella Adlon
På ein planet langt borte får ei gruppe robotar heimen sin øydelagt. På jakt etter ny plass å bu sender dei roboten Bumblebee til jorda. Her krasjlandar maskina bokstaveleg talt i møte med verkelegheita – og forandrar seg til ei gul Volkswagen boble. Året er 1987, og staden er Brighton Falls i California. Charlie (Steinfeld), ei ulykkeleg og einsam tenåringsjente med forkjærleik for følsam gitarpop (The Smiths) og bilmekking, finn den gule bobla på ein skrothaug. Uvitande om kva ho tar med seg heim, blir jenta snart kasta ut i eit intergalaktisk spel der jordas framtid står på spel.
Bumblebee er sjette film i Transformers-serien – eit univers der robotar forandrar seg til bilar eller fly, alt etter kva situasjonen krev av dei. Viss du som meg har kunnskapsløyse om dei føregåande filmane, frykt ikkje. Bumblebee er eit fint lite sidespor som lener seg på nostalgiske og tidsriktige referansar til åttiåra. Som ein Spielberg eller John Hughes-film i forkledning lukkast filmen med å fokusere på ei klassisk oppveksthistorie framfor gjentakande action. Relasjonen mellom Charlie og Bumblebee har klare parallellar til E.T. Lydsporet og tenåringstematikken nikkar til The Breakfast Club.
Ja visst har filmen ei formelbasert tilnærming, men valet om å dyrke fram ein sterk, men sårbar kvinneleg rollefigur, har emosjonell resonans. Det er takka vere Hailee Steinfeld, som ber filmen nær sagt på eiga hand og gjer dette til ein blockbuster med hjarte og varme.
Sondre Åkervik
Sondre Åkervik er frilans kulturjournalist og fast filmmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.