Forløysande øyremassasje
Det er deilig å høyre norsk støy – i Polen.
Lasse Marhaug på Unsound Festival 30. september 2024.
Foto: Grzegorz Jasina / @jasinyy (IG)
Konsert
Unsound Festival
Lasse Marhaug
Krakow 30. september 2024
Kjære lesar, eg skriv til deg frå ei anna verd, frå Krakow, frå Unsound, ein festival for nyskapande og radikal musikk som går av stabelen denne veka. Tema i år er Noise: Av og til «kan musikk bli til støy – og omvendt».
Då er det rett og rimeleg at vår norske stjerne, Lasse Marhaug, står høgt på plakaten. Måndag stod støymusikklegenda både bak og oppå bordet på scena på Teatr Łaźnia Nowa, medan eg stod nede på golvet blant eit gedigent og entusiastisk publikum.
Mitt første møte med støymusikk fann stad på Molde International Jazz Festival (no kjent som Moldejazz) i 2001. Då var det den japanske støylegenda Merzbow som sat oppå podiet midt i Kulturhuset, side om side med den legendariske støyduoen Jazzkammer (no: Jazkamer), samansett av John Hegre og Lasse Marhaug.
Konserten var ein dundrande suksess – det blei sagt at lydtrykket stundom tilsvarte bølgjene like under ein flymotor; det rista iallfall godt i kraniet: skallebank av høgste kvalitet. Konsertopptaket blei utgitt på Smalltown Supersound – musikken er framifrå på lågt volum òg.
Konserten i 2001 har blitt ståande i min skalle som den beste støyopplevinga eg har hatt til den dag i dag – rettare sagt til i går. No har ikkje underteikna kritikar særleg mange nasjonalistiske bein i kroppen, men den kranieristande lydmassasjen som gjekk føre seg i Krakow med Marhaug og hans palpering av effektboksar, platespelar og fuglane-veit-kva-for-objekt-han-stappa-inn-i-kjeften-og-innunder-den-snurrande-voksen-for-så-å-stampe-og-trampe-på-det-heile, var ein øyrereins meir effektiv enn bomullspinnar av høgste kvalitet.
Eg blei beint fram stolt over å vere norsk. Eg blei slått i bakken med bakoversveis, og eg har ikkje eingong øyresus. Maken til virtuost og dynamisk lydbølgjemakeri skal ein leite lenge etter. Storslegen støymusikk, altså. Hjarteleg helsing,
Rasmus Hungnes
er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Konsert
Unsound Festival
Lasse Marhaug
Krakow 30. september 2024
Kjære lesar, eg skriv til deg frå ei anna verd, frå Krakow, frå Unsound, ein festival for nyskapande og radikal musikk som går av stabelen denne veka. Tema i år er Noise: Av og til «kan musikk bli til støy – og omvendt».
Då er det rett og rimeleg at vår norske stjerne, Lasse Marhaug, står høgt på plakaten. Måndag stod støymusikklegenda både bak og oppå bordet på scena på Teatr Łaźnia Nowa, medan eg stod nede på golvet blant eit gedigent og entusiastisk publikum.
Mitt første møte med støymusikk fann stad på Molde International Jazz Festival (no kjent som Moldejazz) i 2001. Då var det den japanske støylegenda Merzbow som sat oppå podiet midt i Kulturhuset, side om side med den legendariske støyduoen Jazzkammer (no: Jazkamer), samansett av John Hegre og Lasse Marhaug.
Konserten var ein dundrande suksess – det blei sagt at lydtrykket stundom tilsvarte bølgjene like under ein flymotor; det rista iallfall godt i kraniet: skallebank av høgste kvalitet. Konsertopptaket blei utgitt på Smalltown Supersound – musikken er framifrå på lågt volum òg.
Konserten i 2001 har blitt ståande i min skalle som den beste støyopplevinga eg har hatt til den dag i dag – rettare sagt til i går. No har ikkje underteikna kritikar særleg mange nasjonalistiske bein i kroppen, men den kranieristande lydmassasjen som gjekk føre seg i Krakow med Marhaug og hans palpering av effektboksar, platespelar og fuglane-veit-kva-for-objekt-han-stappa-inn-i-kjeften-og-innunder-den-snurrande-voksen-for-så-å-stampe-og-trampe-på-det-heile, var ein øyrereins meir effektiv enn bomullspinnar av høgste kvalitet.
Eg blei beint fram stolt over å vere norsk. Eg blei slått i bakken med bakoversveis, og eg har ikkje eingong øyresus. Maken til virtuost og dynamisk lydbølgjemakeri skal ein leite lenge etter. Storslegen støymusikk, altså. Hjarteleg helsing,
Rasmus Hungnes
er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Nicolai Heiberg-Evenstad og Markus Lund er yngre enn fedrane sine, men likevel gode.
Foto: Norsk bridgeforbund
«Bridge er så vanedannande og tidkrevjande at det kan gå på kostnad av både studium, arbeid, kjærleiksliv, eigne born, barneborn og liknande.»
Reisande på Gardermoen i juni i år. Oslo lufthamn er i særklasse den mest lønsame flyplassen Avinor driv. Dei aller fleste norske flyplassane går med underskot.
Foto: Javad Parsa / NTB
Avinor-krisa tok ikkje slutt da pandemitiltaka gjorde det. Kan det vere styringsmodellen det er noko gale med?
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement