JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MusikkMeldingar

Forløysande øyremassasje

Det er deilig å høyre norsk støy – i Polen.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Lasse Marhaug på Unsound Festival 30. september 2024.

Lasse Marhaug på Unsound Festival 30. september 2024.

Foto: Grzegorz Jasina / @jasinyy (IG)

Lasse Marhaug på Unsound Festival 30. september 2024.

Lasse Marhaug på Unsound Festival 30. september 2024.

Foto: Grzegorz Jasina / @jasinyy (IG)

2034
20241004
2034
20241004

Konsert

Unsound Festival

Lasse Marhaug

Krakow 30. september 2024

Kjære lesar, eg skriv til deg frå ei anna verd, frå Krakow, frå Unsound, ein festival for nyskapande og radikal musikk som går av stabelen denne veka. Tema i år er Noise: Av og til «kan musikk bli til støy – og omvendt».

Då er det rett og rimeleg at vår norske stjerne, Lasse Marhaug, står høgt på plakaten. Måndag stod støymusikklegenda både bak og oppå bordet på scena på Teatr Łaźnia Nowa, medan eg stod nede på golvet blant eit gedigent og entusiastisk publikum.

Mitt første møte med støymusikk fann stad på Molde International Jazz Festival (no kjent som Moldejazz) i 2001. Då var det den japanske støylegenda Merzbow som sat oppå podiet midt i Kulturhuset, side om side med den legendariske støyduoen Jazzkammer (no: Jazkamer), samansett av John Hegre og Lasse Marhaug.

Konserten var ein dundrande suksess – det blei sagt at lydtrykket stundom tilsvarte bølgjene like under ein flymotor; det rista iallfall godt i kraniet: skallebank av høgste kvalitet. Konsertopptaket blei utgitt på Smalltown Supersound – musikken er framifrå på lågt volum òg.

Konserten i 2001 har blitt ståande i min skalle som den beste støyopplevinga eg har hatt til den dag i dag – rettare sagt til i går. No har ikkje underteikna kritikar særleg mange nasjonalistiske bein i kroppen, men den kranieristande lydmassasjen som gjekk føre seg i Krakow med Marhaug og hans palpering av effektboksar, platespelar og fuglane-veit-kva-for-objekt-han-stappa-inn-i-kjeften-og-innunder-den-snurrande-voksen-for-så-å-stampe-og-trampe-på-det-heile, var ein øyrereins meir effektiv enn bomullspinnar av høgste kvalitet.

Eg blei beint fram stolt over å vere norsk. Eg blei slått i bakken med bakoversveis, og eg har ikkje eingong øyresus. Maken til virtuost og dynamisk lydbølgjemakeri skal ein leite lenge etter. Storslegen støymusikk, altså. Hjarteleg helsing,

Rasmus Hungnes

er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Konsert

Unsound Festival

Lasse Marhaug

Krakow 30. september 2024

Kjære lesar, eg skriv til deg frå ei anna verd, frå Krakow, frå Unsound, ein festival for nyskapande og radikal musikk som går av stabelen denne veka. Tema i år er Noise: Av og til «kan musikk bli til støy – og omvendt».

Då er det rett og rimeleg at vår norske stjerne, Lasse Marhaug, står høgt på plakaten. Måndag stod støymusikklegenda både bak og oppå bordet på scena på Teatr Łaźnia Nowa, medan eg stod nede på golvet blant eit gedigent og entusiastisk publikum.

Mitt første møte med støymusikk fann stad på Molde International Jazz Festival (no kjent som Moldejazz) i 2001. Då var det den japanske støylegenda Merzbow som sat oppå podiet midt i Kulturhuset, side om side med den legendariske støyduoen Jazzkammer (no: Jazkamer), samansett av John Hegre og Lasse Marhaug.

Konserten var ein dundrande suksess – det blei sagt at lydtrykket stundom tilsvarte bølgjene like under ein flymotor; det rista iallfall godt i kraniet: skallebank av høgste kvalitet. Konsertopptaket blei utgitt på Smalltown Supersound – musikken er framifrå på lågt volum òg.

Konserten i 2001 har blitt ståande i min skalle som den beste støyopplevinga eg har hatt til den dag i dag – rettare sagt til i går. No har ikkje underteikna kritikar særleg mange nasjonalistiske bein i kroppen, men den kranieristande lydmassasjen som gjekk føre seg i Krakow med Marhaug og hans palpering av effektboksar, platespelar og fuglane-veit-kva-for-objekt-han-stappa-inn-i-kjeften-og-innunder-den-snurrande-voksen-for-så-å-stampe-og-trampe-på-det-heile, var ein øyrereins meir effektiv enn bomullspinnar av høgste kvalitet.

Eg blei beint fram stolt over å vere norsk. Eg blei slått i bakken med bakoversveis, og eg har ikkje eingong øyresus. Maken til virtuost og dynamisk lydbølgjemakeri skal ein leite lenge etter. Storslegen støymusikk, altså. Hjarteleg helsing,

Rasmus Hungnes

er kunstnar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Dokumentarfilmen følgjer Sondre Justad på ferda frå guterommet i Henningsvær til livet som popartist i Noreg.

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Filmen om Sondre Justad er både nordnorsk allsong og lovsong av det nordnorske.

Brit Aksnes
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro
Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Heidi Gjermundsen Broch speler Vilde, her omgitt av dei imaginære «personane» i romanen, Rotta og Reven, spelte av høvesvis Karl-Vidar Lende og Thea Lambrechts Vaulen.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Leiken mot døden

Ei spenstig blanding av det brutale og det vakre i ei framsyning som godt kunne vore korta ned.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis