Musikkteater

Sara Baban, Hanan Benammar, Pia Maria Roll:

Ways of Seeing

Black Box Teater

I Ways of Seeing (BBC, 1979) syner kritikarkunstnaren John Berger korleis representasjon av syn (til dømes oljemåleri og reklame) kan brukast til å konstruere perspektiv, oftast med makt- og profittorienterte siktemål. Teaterstykket med same namn har vekt og avdekt forskrudde høgreekstreme perpektivvridingar med sitt reverserte metanarrativ om overvaking, makt og utanforskap. Men ein detalj som har drukna i det underlege true crime medie- og rettssakssirkuset rundt stykket, er at Ways of Seeing er ein musikal.

Lågmælt, men konsis punkbassvamping akkom­-
pagnerer lange monologar. Ali Djabbaris forteljing om den algeriske motstandsrørsla sklir umerkeleg over i ein rasande festleg Singing in the Rain-referansedans om katastrofe (for etablissementet). Reggae vert sameint med kurdisk tradisjonsmusikk. Den kurdiske skaldtradisjonen dengbej har i mange tusen år blitt brukt til å formidle og ta vare på historier, og songane kan vare i dagevis. Sara Babans mormor var del av denne truga tradisjonen, som står sentralt i stykket.

I klimaks av stykket er det umogeleg å motstå Babans medrivande og virtuose loop pedal-omgang med den intense dengbej-songstilen. Språkbarrierar vert oppløyste. Hanan Benammar speler fiolin, Djabbari dunkar på daf, ei tradisjonell rammetromme, tidlegare høgsterettsdomar Ketil Lund dronar i veg på eit uidentifisert belginstrument: Dette usannsynlege bandet vil eg gjerne sjå igjen, men diverre skal oppsetjingane på Black Box førre veke ha vore dei siste. Men om og når sjansen byr seg til å sjå dokumentasjonen av stykket på TV, museum, kva vis som helst, er det berre å hive seg rundt og kaste alle sine blikk over det som må vere den mest effektive politiske musikalen verdsaltet nokosinne har høyrt eller sett.

Rasmus Hungnes

Rasmus Hungnes er kunstnar, musikar, dj og fast musikk­meldar i Dag og Tid.