JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Musikk

Bachs gutesopranar

Finst der ein spesiell Thomanerchor-klang?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Statuen av Johann Sebastian Bach (1685–1750) utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Statuen av Johann Sebastian Bach (1685–1750) utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Foto: Sjur haga Bringeland

Statuen av Johann Sebastian Bach (1685–1750) utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Statuen av Johann Sebastian Bach (1685–1750) utanfor Thomaskyrkja i Leipzig.

Foto: Sjur haga Bringeland

3286
20190322
3286
20190322

CD

Johann Sebastian Bach:

Bach
Cantatas

Thomanerchor Leipzig; Sächsisches Barockorchester; dir.: Gotthold Schwarz. Accentus Music 2018

Gutekoret i Thomaskyrkja i Leipzig har ei over 800 år lang historie. Sjølv om det har hatt eit utal sjefdirigentar – «thomaskantorar», blir dei kalla – finst der ei slags tidsrekning som byrjar med Johann Sebastian Bach, som blei kantor der i 1723. Den noverande sjefdirigenten, Gotthold Schwarz, titulerer seg slik stolt som «den 17. thomaskantoren etter Bach».

Koret er sett saman av 9–18 år gamle elvar ved internatskulen Thomasschule. Schwarz var sjølv kormedlem som barn, så den tunge kortradisjonen skal difor slik vera i gode hender. Men finst der i det heile ein spesiell Thomanerchor-klang som gjer at dette koret skil seg frå andre elitegutekor, spesielt når det kjem til kjernerepertoaret deira, nemleg Bachs vokalmusikk?

Barokkorkester

Thomaskyrkja har i dag ikkje noko eige orkester, slik det hadde på Bachs tid. Vanlegvis er det difor Gewandhaus-orkesteret, Leipzigs ypparlege symfoniorkester, som trer til når store kantatar og pasjonar skal framførast. Men eg, som har høyrt denne ensemblekonstellasjonen på konsert mange gonger, har aldri blitt overtydd av han. For ikkje berre spelar Gewandhaus-musikarane på moderne instrument, dei spelar òg på ein romantisk måte som høver dårleg til Bachs musikk. Difor er det bra at thomaskantor Schwarz på denne plata med tre kyrkjekantatar har engasjert Sächsisches Barockorchester, som spelar med den rette lette, artikulatorisk presise og dynamisk skifterike klangen Bachs orkesterpart treng.

Den fyrste kantaten er mest dramatisk. Opningssatsen til Allein zu dir, Herr Jesu Christ, BWV 33, struttar av desperat energi, med snøgge, stigande tonerekkjer som fyrst set inn i oboane, så blir imitert av fiolinane, før basseksjon i orkesteret tek over. Sächsisches Barockorchester skaper her horisontalt bylgjande rørsler som står i vakker kontrast til dei steile korakkordane. Sistnemnde er ei harmonisering av ein gamal salmemelodi frå reformasjonen.

Behageleg diffus

Eit heilt anna uttrykk har den andre kantaten, særleg fyrstesatsen Wer Dank opfert, der preiset mich, BWV 17, som er godlynt sundagsmusikk av typen berre Bach får til. Jubeltiradane byrjar her hjå tenorsolisten, blir så teken over av altsolisten, før dei sølvklåre gutesopranane set inn. Om ein likar slanke og rørlege røyster, er tenoren Wolfgang Lattke den mest fascinerande songsolisten – arien «Welch Übermaß der Güte» har vedunderleg klår diksjon og intonasjon.

Opningssatsen til den tredje kantaten, Was Gott tut, das ist wohlgetan, BWV 99, er spesiell, for Bach har forma orkesterdelen som ein liten trippelkonsert for tverrfløyte, Obo d’amore (ein stor obo) og fiolin. Her òg ligg ein gamal salme til grunn, der gutesopranane syng sjølve melodien. Om me leitar etter ein spesiell thomanerkorklang, bør han finnast her: Lyden er litt lunare enn i tilsvarande tyske kor, for sopranane har ein snev av vibrato på tonen, som gjer han behageleg diffus. Om me jamfører med den teknisk lytefrie, litt glatte engelske gutekorklangen, blir dette særmerket endå tydlegare.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

CD

Johann Sebastian Bach:

Bach
Cantatas

Thomanerchor Leipzig; Sächsisches Barockorchester; dir.: Gotthold Schwarz. Accentus Music 2018

Gutekoret i Thomaskyrkja i Leipzig har ei over 800 år lang historie. Sjølv om det har hatt eit utal sjefdirigentar – «thomaskantorar», blir dei kalla – finst der ei slags tidsrekning som byrjar med Johann Sebastian Bach, som blei kantor der i 1723. Den noverande sjefdirigenten, Gotthold Schwarz, titulerer seg slik stolt som «den 17. thomaskantoren etter Bach».

Koret er sett saman av 9–18 år gamle elvar ved internatskulen Thomasschule. Schwarz var sjølv kormedlem som barn, så den tunge kortradisjonen skal difor slik vera i gode hender. Men finst der i det heile ein spesiell Thomanerchor-klang som gjer at dette koret skil seg frå andre elitegutekor, spesielt når det kjem til kjernerepertoaret deira, nemleg Bachs vokalmusikk?

Barokkorkester

Thomaskyrkja har i dag ikkje noko eige orkester, slik det hadde på Bachs tid. Vanlegvis er det difor Gewandhaus-orkesteret, Leipzigs ypparlege symfoniorkester, som trer til når store kantatar og pasjonar skal framførast. Men eg, som har høyrt denne ensemblekonstellasjonen på konsert mange gonger, har aldri blitt overtydd av han. For ikkje berre spelar Gewandhaus-musikarane på moderne instrument, dei spelar òg på ein romantisk måte som høver dårleg til Bachs musikk. Difor er det bra at thomaskantor Schwarz på denne plata med tre kyrkjekantatar har engasjert Sächsisches Barockorchester, som spelar med den rette lette, artikulatorisk presise og dynamisk skifterike klangen Bachs orkesterpart treng.

Den fyrste kantaten er mest dramatisk. Opningssatsen til Allein zu dir, Herr Jesu Christ, BWV 33, struttar av desperat energi, med snøgge, stigande tonerekkjer som fyrst set inn i oboane, så blir imitert av fiolinane, før basseksjon i orkesteret tek over. Sächsisches Barockorchester skaper her horisontalt bylgjande rørsler som står i vakker kontrast til dei steile korakkordane. Sistnemnde er ei harmonisering av ein gamal salmemelodi frå reformasjonen.

Behageleg diffus

Eit heilt anna uttrykk har den andre kantaten, særleg fyrstesatsen Wer Dank opfert, der preiset mich, BWV 17, som er godlynt sundagsmusikk av typen berre Bach får til. Jubeltiradane byrjar her hjå tenorsolisten, blir så teken over av altsolisten, før dei sølvklåre gutesopranane set inn. Om ein likar slanke og rørlege røyster, er tenoren Wolfgang Lattke den mest fascinerande songsolisten – arien «Welch Übermaß der Güte» har vedunderleg klår diksjon og intonasjon.

Opningssatsen til den tredje kantaten, Was Gott tut, das ist wohlgetan, BWV 99, er spesiell, for Bach har forma orkesterdelen som ein liten trippelkonsert for tverrfløyte, Obo d’amore (ein stor obo) og fiolin. Her òg ligg ein gamal salme til grunn, der gutesopranane syng sjølve melodien. Om me leitar etter ein spesiell thomanerkorklang, bør han finnast her: Lyden er litt lunare enn i tilsvarande tyske kor, for sopranane har ein snev av vibrato på tonen, som gjer han behageleg diffus. Om me jamfører med den teknisk lytefrie, litt glatte engelske gutekorklangen, blir dette særmerket endå tydlegare.

Sjur Haga Bringeland

Sjur Haga Bringeland er musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Emneknaggar

Fleire artiklar

KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Svartkvitt mareritt

Agnieszka Holland viser rettmessig raseri i grufullt og godt grensedrama.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Foto: Sean Murphy / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein uunnverleg alliert

Kva blir att av Ukraina dersom våpenleveransane frå USA stoggar?

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Foto: Erika Hebbert

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Sterkt om livsløgn og overleving

Gode skodespelar­prestasjonar i intens kamp på liv og død.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis