Atmosfærisk balansekunst
Mange element hindrar at det tippar over.
MUSIKK OG POESI
Ellen Bødtker:
Jeg ser
Ellen Bødtkter: harpe; Arve Henriksen: trompet; Erik Honoré: synth og elektronikk; Eirik Raude: slagverk; Bjørn Floberg: stemmeEiga utgjeving
Ellen Bødtker er ein klassisk skolert harpist som òg er kjend for å nytta orkesterharpa i nye konstellasjonar, frå samspel med Sølvguttene til samtidsmusikk. Den førre plata hennar var eit samarbeid med Jan Erik Vold, og også denne gongen står lyrikken sentralt, men her med tekstar av Sigbjørn Obstfelder, framført av skodespelaren Bjørn Floberg.
Ambisiøst
Føremålet med prosjektet er ein smule ambisiøst når Bødtker i tekstheftet skriv at ho «tok med meg harpen ut i universet på jakt etter planetenes klanger». Også klangleg balanserer prosjektet på grensa mot det pompøse, med Obstfelders undrande ord kledde i «atmosfæriske» elektroniske lydteppe. Dessutan er harpa i seg sjølv eit instrument som – med sin mjuke klang og visuelle tradisjon knytt til englebilete og julekort – har særlege utfordringar når ein skal skape ny musikk.
Spanande detaljar
Men her er det er mange element som hindrar at det tippar over: Medmusikarane er av dei beste som finst i det musikalske grenselandet mellom det lyrisk svevande og det eksperimentelle. Ikkje minst er Bødtkers komposisjonar og harpespel spekka med spanande detaljar, som alternative speleteknikkar og elektronisk manipulering.
Når ein har lagt fordommane til side, ser ein gradvis at dette ein produksjon der ein heile tida kan oppdage nye kvalitetar, sjølv om førsteinntrykket er prega av skepsis.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikkvitar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
MUSIKK OG POESI
Ellen Bødtker:
Jeg ser
Ellen Bødtkter: harpe; Arve Henriksen: trompet; Erik Honoré: synth og elektronikk; Eirik Raude: slagverk; Bjørn Floberg: stemmeEiga utgjeving
Ellen Bødtker er ein klassisk skolert harpist som òg er kjend for å nytta orkesterharpa i nye konstellasjonar, frå samspel med Sølvguttene til samtidsmusikk. Den førre plata hennar var eit samarbeid med Jan Erik Vold, og også denne gongen står lyrikken sentralt, men her med tekstar av Sigbjørn Obstfelder, framført av skodespelaren Bjørn Floberg.
Ambisiøst
Føremålet med prosjektet er ein smule ambisiøst når Bødtker i tekstheftet skriv at ho «tok med meg harpen ut i universet på jakt etter planetenes klanger». Også klangleg balanserer prosjektet på grensa mot det pompøse, med Obstfelders undrande ord kledde i «atmosfæriske» elektroniske lydteppe. Dessutan er harpa i seg sjølv eit instrument som – med sin mjuke klang og visuelle tradisjon knytt til englebilete og julekort – har særlege utfordringar når ein skal skape ny musikk.
Spanande detaljar
Men her er det er mange element som hindrar at det tippar over: Medmusikarane er av dei beste som finst i det musikalske grenselandet mellom det lyrisk svevande og det eksperimentelle. Ikkje minst er Bødtkers komposisjonar og harpespel spekka med spanande detaljar, som alternative speleteknikkar og elektronisk manipulering.
Når ein har lagt fordommane til side, ser ein gradvis at dette ein produksjon der ein heile tida kan oppdage nye kvalitetar, sjølv om førsteinntrykket er prega av skepsis.
Sigbjørn Apeland
Sigbjørn Apeland er musikkvitar, musikar og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Fleire artiklar
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement
«Øving er ei form for arbeid, og sanneleg heng øva etymologisk saman med latin opus (‘arbeid, verksemd’).»
Det var ein fiskar som oppdaga kvalflokken denne fredagsmorgonen, og så gjekk alarmen. Det blei bestemt at han skulle takast inn til Hvannasund. Der venta om lag hundre menneske som var varsla gjennom ei lukka gruppe på Facebook.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Grinda kjem!
I dag har eg vore med på å drepe 220 grindkvalar. Ja, mogleg det var 230, eg mista teljinga.
Filmen følgjer Lunies-familien, som har vore splitta i lang tid.
Foto: Selmer Media