JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Naïd Mubalegh

Naïd Mubalegh skriv om fuglar for Dag og Tid og arbeider som lærar i norskopplæring på vidaregåande skule og som gjesteforskar ved Universitetet i Oslo. Ho er fødd og vaksen opp i byen Blois i Loiredalen i Frankrike. Mor hennar er frå byen Rennes i Bretagne og far hennar frå Kabul i Afghanistan. Med elva som nærmaste granne voks interessa for andre livsformer i barndomen, spesielt fuglar. Ho enda opp med å studere biologi i Paris og etter masterstudiet studerte ho vitskapsfilosofi og -historie. Etter å ha budd mellom anna i Lisboa flytta ho for godt til Oslo i 2019, der ho er med i det ornitologiske miljøet. Ho har også omsett og gjendikta ei rekkje tekstar mellom norsk og andre språk, for eksempel for tidsskriftet Mellom.

Artiklar

« 1 2 3 »
Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Foto: Naïd Mubalegh

Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Foto: Naïd Mubalegh

Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Biletet syner ein vaksen fugl som samlar næring til ungfuglar. Myrsongaren er ein insektetar. Utsjånaden er svært lik utsjånaden til fleire artar han er i slekt med, til dømes røyrsongaren. Hann og hoe er like, men i hekketida kan kjønnet verte bestemt om ein held dei i handa.

Foto: Naïd Mubalegh

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Foto: Sveinung Lindaas

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Foto: Sveinung Lindaas

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Tårnseglaren drikk også helst medan han er på vengjene. Då flyg han tett på vassyta med ope nebb.

Foto: Sveinung Lindaas

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Det er hanngauken som gjel «ko-ko». Både hann og hoe liknar på haukar, med det stripete brystet og den grå overkroppen (eit mindretal av hoer har rustbrun fjørdrakt og liknar heller på tårnfalk eller dvergfalk). Det er uklart kva som er årsakssamanhengen, men dette synest å vera ein fordel for å få tilgang til småfuglreir.

Foto: Mike McKenzie / Wikimedia Commons

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Foto: Sveinung Lindaas

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Foto: Sveinung Lindaas

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Ein del av den raude flekken raudvengtrasten ber under vengja, er synleg når han set stille. Han har også ei markert lys stripe over augo og er Noregs minste trast. Desse kjenneteikna skil han frå måltrasten, som han kan likne på.

Foto: Sveinung Lindaas

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Foto: Sveinung Lindaas

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Foto: Sveinung Lindaas

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Det er ofte vanskeleg å få auge på den vesle gransongaren, men han syng av og til godt synleg, oppe i tre han brukar som songpostar. Ei hoe som hekkar, byggjer eit kuleforma reir med sideinngang der greiner og lauvverk er tette, ofte nær bakkenivået.

Foto: Sveinung Lindaas

« 1 2 3 »