Energi

Kjell B. Mortensen

Tromsø

Det blir hevdet at flere kabler til utlandet (Tyskland og England) ikke vil påvirke prisene på elkraft i det norske marked. Det er naturligvis feil. Så lenge det er ulike priser i to markeder vil prisene utjevnes når overføringskapasiteten økes. I marked med lavest pris vil prisen øke, og vice versa. Dette er jo hensikten med at utlandet ønsker flere kabler.

Forholdet tilsvarer to kar med vann med ulikt nivå. Åpnes forbindelsen mellom karene, vil nivået stige i karet med lavest nivå.

For utlandet er eierskap i norske produksjonsanlegg ikke interessant. Det er reguleringskraft fra disse anleggene som er interessant, fordi den reduserer produksjonskostnadene på kontinentet. For EU er det derfor viktig å ha kontroll med de operasjonelle betingelsene.

Drøftinger rundt dette temaet fant sted på kontinentet allerede i 1990-årene. Økt installasjon av sol- og vindkraft har intensivert behovet for reguleringskraft.

Under ellers frie vilkår vil norske produsenter søke å få solgt mer reguleringskraft til utlandet. De vil øke tilgangen av installert effekt (MW) i dagens stasjoner. Dette vil igjen medføre redusert driftstid av stasjonen ved at magasiner tømmes raskere.

Dersom de operasjonelle rammebetingelsene tillater endring i drift av stasjonene, vil brukstiden kunne endres, kanskje halveres. Skjer det, kan tilgjengeligheten til norskprodusert effekt reduseres i perioder over året. Prisen på kjøp av effekt økes slik at norsk industri vil bli skadelidende. Forsyningssikkerheten reduseres ved at vannreservoarene tømmes raskere.

Krav om norsk eierskap av kabler til utlandet (Statnett) vil ikke være problematisk for utenlandske kraftkjøpere. Spørsmålet blir hvordan dette vil påvirke nettprisingen i Norge. Etter dagens regelverk overføres kostnader med drift og energitap i Statnetts nett på norske kunder. Dersom driftskostnader med kablene, og energitap i disse, overføres på norske kunder, vil nettkostnadene innenlands øke.

Samlet sett vil begge disse forhold redusere norsk konkurranseevne mot utlandet både via økte energikostnader og generelt økte lønnskrav i forhandlinger.

Kjell B. Mortensen er sivilingeniør
i energi.