DNA
Utfyllende til Andreas Skartveit i Dag og Tid 11. august: Vel, skalleforskningen til Andreas Hansen var i alle fall et skritt i riktig retning: Nå har vi mye bedre verktøy i DNA som gir langt, langt bedre innsikt i fjern forhistorie. Johannes Krause, direktør ved Max Planckinstituttet for vitenskap om menneskets historie, har pekt på de tre store innvandringene til Europa: Først, ettersom isen smeltet, jegere og samlere, så bønder, og til sist metallalderens inntrengere. Mitt DNA har av det respektable Family Tree i Houston blitt vist som 49 prosent av den første gruppen, 38 prosent av den andre, 12 prosent av inntrengerne som hadde metall, og 0 prosent av ikke-europeisk opphav. En tilsvarende kartlegging av befolkningen i Norges regioner ville opplagt ha vært av stor vitenskapelig interesse.
Om DNA-ulikhetene mellom gruppene følges av genetiske intellektuelle og emosjonelle ulikheter, er også et relevant og interessant spørsmål. Nicholas Wade peker i sin A Troublesome Inheritance på at DNA kan skape/har skapt genetiske ulikheter bare på få tusenår eller mindre. Det ser vi av laktosetoleransen som ikke kom til Sørøst-Asia, men med genetisk spredning kom til populasjoner som begynte å drikke melk, som oss. Og i et lands demografiske konkurranse hadde de laktosetolerante anslagsvis 1,5 prosents større sjanse til å etterlate seg levende avkom. Det betyr mye for spredningen over generasjonene.
Ferdinand Linthoe Næshagen er sosiolog og historikar.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
DNA
Utfyllende til Andreas Skartveit i Dag og Tid 11. august: Vel, skalleforskningen til Andreas Hansen var i alle fall et skritt i riktig retning: Nå har vi mye bedre verktøy i DNA som gir langt, langt bedre innsikt i fjern forhistorie. Johannes Krause, direktør ved Max Planckinstituttet for vitenskap om menneskets historie, har pekt på de tre store innvandringene til Europa: Først, ettersom isen smeltet, jegere og samlere, så bønder, og til sist metallalderens inntrengere. Mitt DNA har av det respektable Family Tree i Houston blitt vist som 49 prosent av den første gruppen, 38 prosent av den andre, 12 prosent av inntrengerne som hadde metall, og 0 prosent av ikke-europeisk opphav. En tilsvarende kartlegging av befolkningen i Norges regioner ville opplagt ha vært av stor vitenskapelig interesse.
Om DNA-ulikhetene mellom gruppene følges av genetiske intellektuelle og emosjonelle ulikheter, er også et relevant og interessant spørsmål. Nicholas Wade peker i sin A Troublesome Inheritance på at DNA kan skape/har skapt genetiske ulikheter bare på få tusenår eller mindre. Det ser vi av laktosetoleransen som ikke kom til Sørøst-Asia, men med genetisk spredning kom til populasjoner som begynte å drikke melk, som oss. Og i et lands demografiske konkurranse hadde de laktosetolerante anslagsvis 1,5 prosents større sjanse til å etterlate seg levende avkom. Det betyr mye for spredningen over generasjonene.
Ferdinand Linthoe Næshagen er sosiolog og historikar.
Fleire artiklar
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.
Vasskraftverket Nore I.
Foto: Lise Åserud / NTB
Er fjordane mindre verde enn elvar og vatn?
Engegårdkvartetten blei stifta i Lofoten i 2005.
Foto: Lars Bryngelsson
Diverterande
Engegårdkvartetten syner Mozarts kvartettkunst mellom passiar og pasjon.
Flesteparten av dei danske jødane klarte å flykte til Sverige.
Foto: Ukjend / Nationalmuseet i Danmark
Flesk og smør i byte for danske jødar
Tyskarane trong kjøtleveransar. Var det det som redda dei danske jødane frå konsentrasjonsleirane?
Signe Førres første plate er balkaninspirert.
Foto: Terje Nesthus
Bass i norsk og balkansk landskap
Signe Førre med vener overraskar.
Papiravisa