POLITIKK

NORALV VEGGELAND

LILLEHAMMER

Den kjente tyske statsvitaren Wolfgang Streeck skreiv i Le Monde diplomatique (norsk utgåve) for ei tid tilbake at «… marknadane dikterer kva forventa suverene og demokratiske statar kan og ikkje kan gjere for sine borgarar. Resultatet er at borgarane i stadig større grad ikkje ser på regjeringane som sine representantar, men som representantar for interesser til andre statar eller internasjonale organisasjonar». Streeck har rett. Men eitt ord må bytast ut; det er nok rett at «marknadane» dikterer, men det må òg seiast at det er avtalar om desse marknadane som eigentleg gjer det.

Rett nok heng utviklinga av den nye vestlege avtalebaserte nasjonalstaten som Noreg òg er, saman med det å skape marknader og å korrigere dei, men det er avtalane som er forhandla fram for å oppnå dette nasjonalt og internasjonalt, som dikterer regjeringane. I Noreg kjenner me konsekvensar på dette området i form av EØS-avtala som avgrensar norsk sjølvråderett på ei rekkje politikkområde som gjeld handel og arbeidsrettar. Så har me Nato som teiknar forsvarspolitikken vår ned til detalj, vidare Verdshandelsorganisasjonen, WTO, som krev global frihandel. Paris-avtala set krav til vår klima- og miljøpolitikk for åra framover. Slik kunne ein fortsetja. Den rapporten som tydeleg har vist avtalemakta i forhold til Den europeiske unionen, EU, er «Europautgreiinga» som handlar om forholdet Noreg–EØS, med sin sluttrapport i 2012. Denne rapporten gjev visdom. Den stadfestar den nasjonal politiske avmakta som EØS-avtala inneber for Noreg. Denne utgreiinga peikar utover EØS-avtala korleis avtalemakt ytrar seg politisk og rettslig.

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer.