JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Avtalar dikterer nasjonal politikk

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1788
20180126
1788
20180126

POLITIKK

Den kjente tyske statsvitaren Wolfgang Streeck skreiv i Le Monde diplomatique (norsk utgåve) for ei tid tilbake at «… marknadane dikterer kva forventa suverene og demokratiske statar kan og ikkje kan gjere for sine borgarar. Resultatet er at borgarane i stadig større grad ikkje ser på regjeringane som sine representantar, men som representantar for interesser til andre statar eller internasjonale organisasjonar». Streeck har rett. Men eitt ord må bytast ut; det er nok rett at «marknadane» dikterer, men det må òg seiast at det er avtalar om desse marknadane som eigentleg gjer det.

Rett nok heng utviklinga av den nye vestlege avtalebaserte nasjonalstaten som Noreg òg er, saman med det å skape marknader og å korrigere dei, men det er avtalane som er forhandla fram for å oppnå dette nasjonalt og internasjonalt, som dikterer regjeringane. I Noreg kjenner me konsekvensar på dette området i form av EØS-avtala som avgrensar norsk sjølvråderett på ei rekkje politikkområde som gjeld handel og arbeidsrettar. Så har me Nato som teiknar forsvarspolitikken vår ned til detalj, vidare Verdshandelsorganisasjonen, WTO, som krev global frihandel. Paris-avtala set krav til vår klima- og miljøpolitikk for åra framover. Slik kunne ein fortsetja. Den rapporten som tydeleg har vist avtalemakta i forhold til Den europeiske unionen, EU, er «Europautgreiinga» som handlar om forholdet Noreg–EØS, med sin sluttrapport i 2012. Denne rapporten gjev visdom. Den stadfestar den nasjonal politiske avmakta som EØS-avtala inneber for Noreg. Denne utgreiinga peikar utover EØS-avtala korleis avtalemakt ytrar seg politisk og rettslig.

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet
på Lillehammer.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

POLITIKK

Den kjente tyske statsvitaren Wolfgang Streeck skreiv i Le Monde diplomatique (norsk utgåve) for ei tid tilbake at «… marknadane dikterer kva forventa suverene og demokratiske statar kan og ikkje kan gjere for sine borgarar. Resultatet er at borgarane i stadig større grad ikkje ser på regjeringane som sine representantar, men som representantar for interesser til andre statar eller internasjonale organisasjonar». Streeck har rett. Men eitt ord må bytast ut; det er nok rett at «marknadane» dikterer, men det må òg seiast at det er avtalar om desse marknadane som eigentleg gjer det.

Rett nok heng utviklinga av den nye vestlege avtalebaserte nasjonalstaten som Noreg òg er, saman med det å skape marknader og å korrigere dei, men det er avtalane som er forhandla fram for å oppnå dette nasjonalt og internasjonalt, som dikterer regjeringane. I Noreg kjenner me konsekvensar på dette området i form av EØS-avtala som avgrensar norsk sjølvråderett på ei rekkje politikkområde som gjeld handel og arbeidsrettar. Så har me Nato som teiknar forsvarspolitikken vår ned til detalj, vidare Verdshandelsorganisasjonen, WTO, som krev global frihandel. Paris-avtala set krav til vår klima- og miljøpolitikk for åra framover. Slik kunne ein fortsetja. Den rapporten som tydeleg har vist avtalemakta i forhold til Den europeiske unionen, EU, er «Europautgreiinga» som handlar om forholdet Noreg–EØS, med sin sluttrapport i 2012. Denne rapporten gjev visdom. Den stadfestar den nasjonal politiske avmakta som EØS-avtala inneber for Noreg. Denne utgreiinga peikar utover EØS-avtala korleis avtalemakt ytrar seg politisk og rettslig.

Noralv Veggeland er professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Innlandet
på Lillehammer.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes
Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis