Barn med reelt beskyttelses-behov henvises til internflukt
INNVANDRING
Norge sender ungdom tilbake til internflukt i Kabul. Et sted de aldri har vært før, og hvor de mangler nettverk og ressurser til å klare seg.
Situasjonen til enslige mindreårige er som en floke som bare vokser, uten at det tas nødvendig hensyn til ivaretakelsen av barns særskilte rettigheter. Beskrivelsen i Dag og Tid den 1. desember er treffende. Redd Barna har lenge vært bekymret for en alvorlig og dramatisk forverring i situasjonen til barna som har flyktet alene til Norge.
Hovedproblemet er den økte bruken av midlertidig opphold etter at rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen ble fjernet i Utlendingsloven 1. oktober 2016. Dette kom som et innstrammingstiltak fra regjeringen. Konsekvensen er at barn som tidligere ville fått asyl og beskyttelse i Norge, kun får midlertidig opphold og må returnere til hjemlandet når de fyller 18 år.
Det blir ofte hevdet at midlertidig opphold kun gis til barn som ikke har grunnlag for opphold. Dette stemmer ikke. Barn med et reelt beskyttelsesbehov blir henvist til internflukt, selv om det er urimelig. Dette gjelder i all hovedsak barn fra Afghanistan som henvises til internflukt i Kabul. Dette strider mot våre rettslige forpliktelser. Dette har blant annet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Utlendingsnemnda og Advokatforeningen tatt til orde for. Samtidig med at Norge gir langt flere avslag til asylsøkere fra Afghanistan, har sikkerhetssituasjonen i landet forverret seg.
I tillegg har Redd Barna, NOAS og FO dokumentert alvorlige mangler i UDIs vurdering av asylsakene til enslige mindreårige. I flertallet av sakene vi har gjennomgått, var ikke hensynet til barnets beste nevnt i vedtakene, slik UDI er forpliktet til etter FNs barnekonvensjon. For å ivareta barns rettigheter er det avgjørende med et regelverk hvor barns særskilte sårbarhet blir tilstrekkelig vurdert og vektlagt.
Stortinget har nå pålagt regjeringen at enslige mindreårige som har blitt henvist til internflukt, og fått midlertidig opphold fra 1. oktober 2016, skal få saken behandlet på nytt. Det er imidlertid nødvendig å gå enda lenger for å løse opp i floken norske myndigheter har skapt. Rettssikkerheten til barna må styrkes, og rimelighetsvilkåret må gjeninnføres.
Camilla Scharffscher Engeset er spesialrådgjevar for barn på flukt. Thale Skybak er seksjonsleiar for Norgesprogrammet i Redd barna.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
INNVANDRING
Norge sender ungdom tilbake til internflukt i Kabul. Et sted de aldri har vært før, og hvor de mangler nettverk og ressurser til å klare seg.
Situasjonen til enslige mindreårige er som en floke som bare vokser, uten at det tas nødvendig hensyn til ivaretakelsen av barns særskilte rettigheter. Beskrivelsen i Dag og Tid den 1. desember er treffende. Redd Barna har lenge vært bekymret for en alvorlig og dramatisk forverring i situasjonen til barna som har flyktet alene til Norge.
Hovedproblemet er den økte bruken av midlertidig opphold etter at rimelighetsvilkåret i internfluktvurderingen ble fjernet i Utlendingsloven 1. oktober 2016. Dette kom som et innstrammingstiltak fra regjeringen. Konsekvensen er at barn som tidligere ville fått asyl og beskyttelse i Norge, kun får midlertidig opphold og må returnere til hjemlandet når de fyller 18 år.
Det blir ofte hevdet at midlertidig opphold kun gis til barn som ikke har grunnlag for opphold. Dette stemmer ikke. Barn med et reelt beskyttelsesbehov blir henvist til internflukt, selv om det er urimelig. Dette gjelder i all hovedsak barn fra Afghanistan som henvises til internflukt i Kabul. Dette strider mot våre rettslige forpliktelser. Dette har blant annet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Utlendingsnemnda og Advokatforeningen tatt til orde for. Samtidig med at Norge gir langt flere avslag til asylsøkere fra Afghanistan, har sikkerhetssituasjonen i landet forverret seg.
I tillegg har Redd Barna, NOAS og FO dokumentert alvorlige mangler i UDIs vurdering av asylsakene til enslige mindreårige. I flertallet av sakene vi har gjennomgått, var ikke hensynet til barnets beste nevnt i vedtakene, slik UDI er forpliktet til etter FNs barnekonvensjon. For å ivareta barns rettigheter er det avgjørende med et regelverk hvor barns særskilte sårbarhet blir tilstrekkelig vurdert og vektlagt.
Stortinget har nå pålagt regjeringen at enslige mindreårige som har blitt henvist til internflukt, og fått midlertidig opphold fra 1. oktober 2016, skal få saken behandlet på nytt. Det er imidlertid nødvendig å gå enda lenger for å løse opp i floken norske myndigheter har skapt. Rettssikkerheten til barna må styrkes, og rimelighetsvilkåret må gjeninnføres.
Camilla Scharffscher Engeset er spesialrådgjevar for barn på flukt. Thale Skybak er seksjonsleiar for Norgesprogrammet i Redd barna.
Fleire artiklar
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.
Foto: Anne Valeur
Fugl føniks
Hayden Powell har brukt ventetida godt.
Teikning: May Linn Clement
Bleik om sausenebba
Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!
Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.
Foto: Ida Gøytil
Idealitet og realitet
Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.
Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.
Foto: Eivind Senneset
Dei førehandsdømde og samfunnet
Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.
Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.
Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB
Fotball og laksediplomati
Fortener Saudi-Arabia meir merksemd fordi dei skal arrangera endå eit nytt idrettsarrangement? Absolutt. Klarer NFF å endra norsk utanrikspolitikk og handels- og reisemønster med kritikken sin? Truleg ikkje.