Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Cruise er lønnsomt for Norge

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
«Queen Mary 2» ved kai ved Akershus festning i Oslo.

«Queen Mary 2» ved kai ved Akershus festning i Oslo.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

«Queen Mary 2» ved kai ved Akershus festning i Oslo.

«Queen Mary 2» ved kai ved Akershus festning i Oslo.

Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

2692
20170818
2692
20170818

CRUISETURISME

I en underlig artikkel kaller Dag og Tid cruiseturismen i Norge for «parasittnæringa». Den virkeligheten avisen beskriver i artikkelen, er vanskelig å kjenne seg igjen i.

Cruiseturister som ferierer i Norge, bidrar årlig med en omsetning på godt over to milliarder kroner til næringsliv i lokalsamfunn langs kysten. Allerede før de går om bord, legger de i tillegg igjen over 300 millioner kroner i offentlige avgifter som tilfaller norske havner, Kystverket og NOx-fondet. De fleste byer og bygder langs kysten vår ønsker turister velkommen fordi turismen bidrar til økt aktivitet og økte inntekter for lokalt næringsliv. For noen lokalsamfunn er cruiseturismen desidert viktigste inntektskilde.

Mennesker som reiser på cruise, gjør det fordi de foretrekker denne ferieformen. De ønsker ikke å feriere på norske hoteller, da reiser de heller på cruise til andre feriemål. At turister som ankommer Norge med fly, tog eller bil, bruker noe mer penger enn cruiseturister, er et dårlig argument for å fjerne milliardomsetningen fra norske lokalsamfunn.

Hvordan vi bør håndtere turismen i Norge, og hvilket omfang vi ønsker, er en viktig diskusjon. Å innføre en turistskatt er selvsagt en mulighet, men da bør den være lik for alle turister. En slik særskatt vil imidlertid være begrensende på inntektsskapende aktivitet i bygder og byer som trenger større omsetning, ikke mindre aktivitet.

Flyturisme og bilturisme forurenser. Det gjør også skipstrafikken, og slik forurensing må selvsagt reduseres så mye som praktisk mulig. Cruiserederiene tar stadig i bruk nye løsninger som reduserer drivstofforbruk og utslipp. Dette er en utvikling vi applauderer.

Internasjonal skipsfart forholder seg til internasjonale regler, men vi ønsker å bidra til et enda bedre regelverk i Norge. Kystverket, DNL GV, Innovasjon Norge og store havner samarbeider for å utarbeide tiltak og planer, og Cruise Norway ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet for å gjøre cruisenæringen så grønn som mulig.

Dag og Tids siste bidrag i diskusjonen sår tvil om tallmaterialet SSB har levert til Turistundersøkelsen og Innovasjon Norge. Samtidig omfavner avisen en seks år gammel undersøkelse fra Svein Larsen ved Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn til å tvile på SSB.

Konspirasjonsteorier og kraftuttrykk tar stor plass i kommentarfelt og sosiale medier. At Dag og Tid bruker skarpe vinklinger og flåsete uttrykk om en viktig distriktsnæring, er ikke egnet til gi ny innsikt. Det gir ikke leseren kunnskap og det er et dårlig bidrag til en viktig diskusjon.

Sandra Diana Bratland er administrerande direktør for Cruise Norway.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

CRUISETURISME

I en underlig artikkel kaller Dag og Tid cruiseturismen i Norge for «parasittnæringa». Den virkeligheten avisen beskriver i artikkelen, er vanskelig å kjenne seg igjen i.

Cruiseturister som ferierer i Norge, bidrar årlig med en omsetning på godt over to milliarder kroner til næringsliv i lokalsamfunn langs kysten. Allerede før de går om bord, legger de i tillegg igjen over 300 millioner kroner i offentlige avgifter som tilfaller norske havner, Kystverket og NOx-fondet. De fleste byer og bygder langs kysten vår ønsker turister velkommen fordi turismen bidrar til økt aktivitet og økte inntekter for lokalt næringsliv. For noen lokalsamfunn er cruiseturismen desidert viktigste inntektskilde.

Mennesker som reiser på cruise, gjør det fordi de foretrekker denne ferieformen. De ønsker ikke å feriere på norske hoteller, da reiser de heller på cruise til andre feriemål. At turister som ankommer Norge med fly, tog eller bil, bruker noe mer penger enn cruiseturister, er et dårlig argument for å fjerne milliardomsetningen fra norske lokalsamfunn.

Hvordan vi bør håndtere turismen i Norge, og hvilket omfang vi ønsker, er en viktig diskusjon. Å innføre en turistskatt er selvsagt en mulighet, men da bør den være lik for alle turister. En slik særskatt vil imidlertid være begrensende på inntektsskapende aktivitet i bygder og byer som trenger større omsetning, ikke mindre aktivitet.

Flyturisme og bilturisme forurenser. Det gjør også skipstrafikken, og slik forurensing må selvsagt reduseres så mye som praktisk mulig. Cruiserederiene tar stadig i bruk nye løsninger som reduserer drivstofforbruk og utslipp. Dette er en utvikling vi applauderer.

Internasjonal skipsfart forholder seg til internasjonale regler, men vi ønsker å bidra til et enda bedre regelverk i Norge. Kystverket, DNL GV, Innovasjon Norge og store havner samarbeider for å utarbeide tiltak og planer, og Cruise Norway ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet for å gjøre cruisenæringen så grønn som mulig.

Dag og Tids siste bidrag i diskusjonen sår tvil om tallmaterialet SSB har levert til Turistundersøkelsen og Innovasjon Norge. Samtidig omfavner avisen en seks år gammel undersøkelse fra Svein Larsen ved Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn til å tvile på SSB.

Konspirasjonsteorier og kraftuttrykk tar stor plass i kommentarfelt og sosiale medier. At Dag og Tid bruker skarpe vinklinger og flåsete uttrykk om en viktig distriktsnæring, er ikke egnet til gi ny innsikt. Det gir ikke leseren kunnskap og det er et dårlig bidrag til en viktig diskusjon.

Sandra Diana Bratland er administrerande direktør for Cruise Norway.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis