Cruise er lønnsomt for Norge
«Queen Mary 2» ved kai ved Akershus festning i Oslo.
Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
CRUISETURISME
I en underlig artikkel kaller Dag og Tid cruiseturismen i Norge for «parasittnæringa». Den virkeligheten avisen beskriver i artikkelen, er vanskelig å kjenne seg igjen i.
Cruiseturister som ferierer i Norge, bidrar årlig med en omsetning på godt over to milliarder kroner til næringsliv i lokalsamfunn langs kysten. Allerede før de går om bord, legger de i tillegg igjen over 300 millioner kroner i offentlige avgifter som tilfaller norske havner, Kystverket og NOx-fondet. De fleste byer og bygder langs kysten vår ønsker turister velkommen fordi turismen bidrar til økt aktivitet og økte inntekter for lokalt næringsliv. For noen lokalsamfunn er cruiseturismen desidert viktigste inntektskilde.
Mennesker som reiser på cruise, gjør det fordi de foretrekker denne ferieformen. De ønsker ikke å feriere på norske hoteller, da reiser de heller på cruise til andre feriemål. At turister som ankommer Norge med fly, tog eller bil, bruker noe mer penger enn cruiseturister, er et dårlig argument for å fjerne milliardomsetningen fra norske lokalsamfunn.
Hvordan vi bør håndtere turismen i Norge, og hvilket omfang vi ønsker, er en viktig diskusjon. Å innføre en turistskatt er selvsagt en mulighet, men da bør den være lik for alle turister. En slik særskatt vil imidlertid være begrensende på inntektsskapende aktivitet i bygder og byer som trenger større omsetning, ikke mindre aktivitet.
Flyturisme og bilturisme forurenser. Det gjør også skipstrafikken, og slik forurensing må selvsagt reduseres så mye som praktisk mulig. Cruiserederiene tar stadig i bruk nye løsninger som reduserer drivstofforbruk og utslipp. Dette er en utvikling vi applauderer.
Internasjonal skipsfart forholder seg til internasjonale regler, men vi ønsker å bidra til et enda bedre regelverk i Norge. Kystverket, DNL GV, Innovasjon Norge og store havner samarbeider for å utarbeide tiltak og planer, og Cruise Norway ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet for å gjøre cruisenæringen så grønn som mulig.
Dag og Tids siste bidrag i diskusjonen sår tvil om tallmaterialet SSB har levert til Turistundersøkelsen og Innovasjon Norge. Samtidig omfavner avisen en seks år gammel undersøkelse fra Svein Larsen ved Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn til å tvile på SSB.
Konspirasjonsteorier og kraftuttrykk tar stor plass i kommentarfelt og sosiale medier. At Dag og Tid bruker skarpe vinklinger og flåsete uttrykk om en viktig distriktsnæring, er ikke egnet til gi ny innsikt. Det gir ikke leseren kunnskap og det er et dårlig bidrag til en viktig diskusjon.
Sandra Diana Bratland er administrerande direktør for Cruise Norway.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
CRUISETURISME
I en underlig artikkel kaller Dag og Tid cruiseturismen i Norge for «parasittnæringa». Den virkeligheten avisen beskriver i artikkelen, er vanskelig å kjenne seg igjen i.
Cruiseturister som ferierer i Norge, bidrar årlig med en omsetning på godt over to milliarder kroner til næringsliv i lokalsamfunn langs kysten. Allerede før de går om bord, legger de i tillegg igjen over 300 millioner kroner i offentlige avgifter som tilfaller norske havner, Kystverket og NOx-fondet. De fleste byer og bygder langs kysten vår ønsker turister velkommen fordi turismen bidrar til økt aktivitet og økte inntekter for lokalt næringsliv. For noen lokalsamfunn er cruiseturismen desidert viktigste inntektskilde.
Mennesker som reiser på cruise, gjør det fordi de foretrekker denne ferieformen. De ønsker ikke å feriere på norske hoteller, da reiser de heller på cruise til andre feriemål. At turister som ankommer Norge med fly, tog eller bil, bruker noe mer penger enn cruiseturister, er et dårlig argument for å fjerne milliardomsetningen fra norske lokalsamfunn.
Hvordan vi bør håndtere turismen i Norge, og hvilket omfang vi ønsker, er en viktig diskusjon. Å innføre en turistskatt er selvsagt en mulighet, men da bør den være lik for alle turister. En slik særskatt vil imidlertid være begrensende på inntektsskapende aktivitet i bygder og byer som trenger større omsetning, ikke mindre aktivitet.
Flyturisme og bilturisme forurenser. Det gjør også skipstrafikken, og slik forurensing må selvsagt reduseres så mye som praktisk mulig. Cruiserederiene tar stadig i bruk nye løsninger som reduserer drivstofforbruk og utslipp. Dette er en utvikling vi applauderer.
Internasjonal skipsfart forholder seg til internasjonale regler, men vi ønsker å bidra til et enda bedre regelverk i Norge. Kystverket, DNL GV, Innovasjon Norge og store havner samarbeider for å utarbeide tiltak og planer, og Cruise Norway ønsker å være en positiv bidragsyter i dette arbeidet for å gjøre cruisenæringen så grønn som mulig.
Dag og Tids siste bidrag i diskusjonen sår tvil om tallmaterialet SSB har levert til Turistundersøkelsen og Innovasjon Norge. Samtidig omfavner avisen en seks år gammel undersøkelse fra Svein Larsen ved Universitetet i Bergen. Det er ingen grunn til å tvile på SSB.
Konspirasjonsteorier og kraftuttrykk tar stor plass i kommentarfelt og sosiale medier. At Dag og Tid bruker skarpe vinklinger og flåsete uttrykk om en viktig distriktsnæring, er ikke egnet til gi ny innsikt. Det gir ikke leseren kunnskap og det er et dårlig bidrag til en viktig diskusjon.
Sandra Diana Bratland er administrerande direktør for Cruise Norway.
Fleire artiklar
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.
Vasskraftverket Nore I.
Foto: Lise Åserud / NTB
Er fjordane mindre verde enn elvar og vatn?
Engegårdkvartetten blei stifta i Lofoten i 2005.
Foto: Lars Bryngelsson
Diverterande
Engegårdkvartetten syner Mozarts kvartettkunst mellom passiar og pasjon.
Flesteparten av dei danske jødane klarte å flykte til Sverige.
Foto: Ukjend / Nationalmuseet i Danmark
Flesk og smør i byte for danske jødar
Tyskarane trong kjøtleveransar. Var det det som redda dei danske jødane frå konsentrasjonsleirane?
Signe Førres første plate er balkaninspirert.
Foto: Terje Nesthus
Bass i norsk og balkansk landskap
Signe Førre med vener overraskar.