NATO
Det var rart å lese innlegget til Raugstad Sandnes! Han går hardt ut mot en artikkel i Dag og Tid nr. 27 hvor forfatteren stiller en del kritiske spørsmål rundt «moderniseringen» av «Vardøradaren» i regi av Nato, les: USA. Han bruker mye krutt på å understreke at artikkelen er rotete. Personlig synes jeg artikkelen er velredigert og informativ. Den kan også sees som en forlengelse av innlegget i nr. 23, «En farlig allianse». Sannhetsgehalten kan selvsagt diskuteres, men når den røde tråden i Raugstad Sandnes artikkel er tuftet på at «motpartens» innlegg er misvisende og at den har vanvittige sammenlikninger, blir en skeptisk hva han egentlig har å fare med. Substansen blir liksom borte.
Det som likevel er krona på verket, er når Raugstad Sandnes spør om «Dag og Tid er imot at vi er medlem i Nato og at vi har et troverdig forsvar» på bakgrunn av avisa har tatt inn den omtalte artikkelen. Skal artikkelutvalget i avisa begrenses til hva Dag og Tid selv mener er den absolutte sannhet? Det ville i så fall minne om det som vi kaller sensur. Den viktigste grunnen til at jeg abonnerer på avisa, er det mangfoldet den representerer og inspirerer til å gå dypere inn i det som interesserer. Hadde Raugstad Sandnes holdt seg til substansen i problematikken, ville det ha inspirert til ettertanke, men når tyngdepunktet blir å kritisere andre, glir de saklige argumentene inn i en skyggetilværelse.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NATO
Det var rart å lese innlegget til Raugstad Sandnes! Han går hardt ut mot en artikkel i Dag og Tid nr. 27 hvor forfatteren stiller en del kritiske spørsmål rundt «moderniseringen» av «Vardøradaren» i regi av Nato, les: USA. Han bruker mye krutt på å understreke at artikkelen er rotete. Personlig synes jeg artikkelen er velredigert og informativ. Den kan også sees som en forlengelse av innlegget i nr. 23, «En farlig allianse». Sannhetsgehalten kan selvsagt diskuteres, men når den røde tråden i Raugstad Sandnes artikkel er tuftet på at «motpartens» innlegg er misvisende og at den har vanvittige sammenlikninger, blir en skeptisk hva han egentlig har å fare med. Substansen blir liksom borte.
Det som likevel er krona på verket, er når Raugstad Sandnes spør om «Dag og Tid er imot at vi er medlem i Nato og at vi har et troverdig forsvar» på bakgrunn av avisa har tatt inn den omtalte artikkelen. Skal artikkelutvalget i avisa begrenses til hva Dag og Tid selv mener er den absolutte sannhet? Det ville i så fall minne om det som vi kaller sensur. Den viktigste grunnen til at jeg abonnerer på avisa, er det mangfoldet den representerer og inspirerer til å gå dypere inn i det som interesserer. Hadde Raugstad Sandnes holdt seg til substansen i problematikken, ville det ha inspirert til ettertanke, men når tyngdepunktet blir å kritisere andre, glir de saklige argumentene inn i en skyggetilværelse.
Fleire artiklar
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.
Vasskraftverket Nore I.
Foto: Lise Åserud / NTB
Er fjordane mindre verde enn elvar og vatn?
Engegårdkvartetten blei stifta i Lofoten i 2005.
Foto: Lars Bryngelsson
Diverterande
Engegårdkvartetten syner Mozarts kvartettkunst mellom passiar og pasjon.
Flesteparten av dei danske jødane klarte å flykte til Sverige.
Foto: Ukjend / Nationalmuseet i Danmark
Flesk og smør i byte for danske jødar
Tyskarane trong kjøtleveransar. Var det det som redda dei danske jødane frå konsentrasjonsleirane?
Signe Førres første plate er balkaninspirert.
Foto: Terje Nesthus
Bass i norsk og balkansk landskap
Signe Førre med vener overraskar.