ANDRE VERDSKRIG

JIRI MULLER

OSLO

Elise Løvereide har gitt en god beskrivelse av Trond Verneggs bok om krigshistoria til de homofile under det tredje riket (Dag og Tid, 8.12.2017). Hun påpeker riktig at det finnes nesten ingen forskning på hvordan homofile hadde det under krigen, spesielt for de som var i konsentrasjonsleirer. Det vi har å forholde oss til, er hva de som overlevde holocaust har fortalt. 

Behandlingen av homofile i leirene var ekstremt brutal. De ble torturert, tvunget til å arbeide seg til døde, og ble dessuten oppfattet som perverse, unormale individer. Nazistene nektet å akseptere teorien om at homoseksualitet ble bestemt før fødselen, de insisterte på at legningen var noe de homofile selv hadde valgt. De ble behandlet med brutal og ufattelig ondskap. Den eneste gruppen som ble utsatt for enda verre behandling, var jødene. 

Alle homoseksuelle måtte ha en rosa trekant på venstre side av fangeskjorten og en på høyre side av buksen. Deres arbeidsoppgaver tilhørte de vanskeligste, og deres matrasjoner ble kuttet til mindre enn de andre fikk. Mange ble utsatt for bestialske plager og med vilje myrdet.

I konsentrasjonsleirene ble mye av de daglige aktivitetene kontrollert av Kapos (Kameraden Polizei), en slags formenn som overvåket slavearbeidernes daglige arbeidsoppgaver. Disse var menn og kvinner, langtidsfanger med bakgrunn fra kriminelle miljøer. Nazistene ville ikke ha jøder i maktposisjon. Kapos hadde store privilegier og hadde enorm makt. Innenfor sitt territorium var de bokstavelig talt herrer over andre fangers liv og død. Mange av dem var pedofile.

Mange Kapos hadde elskerinner, ofte kvinnelige Kapos fra kaserner i nærheten. Andre plukket ut unge gutter som ble brukt som Lustknaben («gutter for lyst»). Kapoen beskyttet gutten, som var hans personlige tjener. Gutten laget mat, strøk klær og tilfredsstilte Kapos seksuelle lyster. I retur fikk han luksuriøse gaver, og han hadde til oppgave å terrorisere andre fanger. I mange tilfeller underholdt disse ungdommene seg med brutale handlinger mot allerede utmattede fanger. Dette varte så lenge Kapo likte sin elsker/Lustknabe. Straks han ikke lenger var favoritt, ble sikkerheten som hans beskytter hadde tilbudt ham, trukket tilbake, og gutten ble vanligvis sendt på jobb med de andre fangene. Der døde han som regel i hendene til dem som han tidligere hadde plaget. Dette var den rå rettferdigheten til den demoraliserte naziverdenen.

Homofili blant kvinner ble i hovedsak oversett. Dette fenomenet ble ikke sett på som degenerert perversitet av nazistene, fordi en lesbisk fortsatt kunne bli inseminert og dermed oppfylle nazistiske forventninger om utbredelse av den overlegne ariske rasen.

 I dag kan vi bare sørge over de mange ofrene for de forfalskede nazistiske teoriene, mens vi lurer på hvordan verden mistet sin sunne fornuft og tillot slike skammelige handlinger mot menneskeheten? Men mest av alt må vi sørge for at slike holdninger og hendelser ikke gjentar seg i vårt samfunn, fordi vi vet at det finnes flere steder i verden hvor holdningene til homofile likner på nazistiske teorier.