JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Den fallende interessen for lærerutdanning

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
929
20230512
929
20230512

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.

Det er neppe tilfellet. Lærerutdanningen ble 5-årig i 2017. Fra før den tid, og fram til 2019, ble studieplassene på lærerutdanningen for trinn 5–10 stort sett fylt opp. I 2020 var tallet 94 prosent oppfylling, som så sank til 81 og 74 prosent i 2021 og 2022.

For utdanninga for trinn 1–7 er tallene lavere. I perioden 2012–16 ble bare ca 74 prosent av plassene fylt. Etter at utdanningen ble gjort 5-årig, steg dette tallet til ca 89 prosent i perioden 2017–20. Det sank så til 85 prosent i 2021 og videre til 76 prosent i fjor.

Søkningen til den ene utdanningen fikk altså et oppsving da utdanningen ble 5-årig; for den andre holdt den seg noen år.

Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Utdanning

Jan Inge Sørbø peker på at lærerutdanningen er blitt et 5-årig masterstudium som en mulig årsak til den svake søkningen i til utdanningen.

Det er neppe tilfellet. Lærerutdanningen ble 5-årig i 2017. Fra før den tid, og fram til 2019, ble studieplassene på lærerutdanningen for trinn 5–10 stort sett fylt opp. I 2020 var tallet 94 prosent oppfylling, som så sank til 81 og 74 prosent i 2021 og 2022.

For utdanninga for trinn 1–7 er tallene lavere. I perioden 2012–16 ble bare ca 74 prosent av plassene fylt. Etter at utdanningen ble gjort 5-årig, steg dette tallet til ca 89 prosent i perioden 2017–20. Det sank så til 85 prosent i 2021 og videre til 76 prosent i fjor.

Søkningen til den ene utdanningen fikk altså et oppsving da utdanningen ble 5-årig; for den andre holdt den seg noen år.

Karl Øyvind Jordell er professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis