Helse

Ida Sund Morken

De siste 10–15 årene har det kommet mange mediesaker om at vi overser menns vansker. Temaet ble nylig aktualisert med Mannsutvalgets foreslåtte tiltak retta mot menns likestillingsutfordringer.

Utvalget fremhever at gutter og menn oftere sliter med skolen, begår kriminelle handlinger, utsettes for blind vold, har rusproblemer, og tar livet sitt. Dette stemmer. Men i mediebildet kommer også jevnlig utsagn om at gutter og menn har dårligere psykisk helse enn jenter og kvinner. Basert på dagens forskningslitteratur blir en slik fortelling for lettvint, og den kan i verste fall gjøre gutter og menn en bjørnetjeneste.

Menn og depresjon

Budskapet om gutter/menn og psykisk uhelse spres i underholdningspodkaster som Drivkraft og Lørdagsrådet, men også podkaster som Aftenpodden, Ekko og Abels tårn. Abels tårn beskriver seg som forskningsbasert. Mange lyttere tenker nok også at Ekko er det. Felles for podkastene er at alle er del av redaktørstyrte medier.

I en Ekko-episode hevder psykologspesialist Svein Øverland at det spesielt er unge gutter som sliter psykisk. I en annen episode fremmer Are Saastad, leder for Reform – ressurssenter for menn, at menn er overrepresentert på «alvorlig psykisk lidelse» (som gjerne sikter til schizofreni og bipolar lidelse). Psykolog Marius Råkil presiserer i samme episode at dette gjelder svært få menn. Den jevne lytter får likevel et inntrykk av at psykisk helse er et område der menn generelt sett kommer dårligst ut.

Ellers kommer uttalelsene om at det er gutter som sliter mest, fra ulike mediepersonligheter. Sjefredaktør Danby Choi fremmer i Drivkraft viktigheten av å ikke være så politisk korrekt. Han mener det burde være mulig å si det som det er – blant annet at det er menn som sliter mest med depresjon. Andre podkastgjester omfatter yrkesgruppene lege, lektor, komiker, journalist.

De gjentar en fortelling som allerede ligger der, og det er ikke å forvente at de kjenner til forskning på et fagfelt de selv ikke jobber i. Greit nok. Men programlederne bør ta et større ansvar ved å stille kritiske eller nyanserende spørsmål.

Psykisk uhelse

Det er nemlig slik at ifølge dagens forskning er det flest jenter og kvinner som sliter med de vanligste psykiske lidelsene, som angst og depresjon. De er også overrepresentert når det gjelder selvskading og selvmordsforsøk, sykemeldinger og uføretrygd – inklusive på grunn av psykisk uhelse. For å ta depresjon som eksempel:

WHO anslår at depresjon rammer 300 millioner mennesker årlig, og 2 av 3 er kvinner. Den kvinnelige overvekten i depresjon kommer fram i overgangen til tenårene og varer det meste av voksenlivet. Dette er et av de mest gjennomgående funnene vi har i psykologisk forskning. Funnet dukker opp tiår etter tiår og på tvers av landegrenser.

Kvinnelig overvekt

Så hvor kommer ideen om at gutter og menn kommer dårligst ut på psykisk helse fra? Noen hevder det egentlig ikke er en kvinnelig overvekt i depresjon. Det ser bare sånn ut fordi guttene og mennene ikke forteller om sin depresjon, ikke søker hjelp, og derfor heller tar livet sitt. Dette vil gjelde en del, og vi bør definitivt jobbe for et større mangfold i mannlige kjønnsroller. Men depresjons- og selvmordsstatistikken bør ikke blandes sammen.

I Norge rammes 150.000 av depresjon årlig, og i 2023 døde nesten 700 mennesker av selvmord. Mange av de som tar livet sitt, har vært deprimerte i forkant, men det aller vanligste er at depresjon ikke fører til selvmord. Det er snakk om to ulike fenomener. Selv om flere menn tar livet sitt (500 av 700), kan det derfor samtidig stemme at flere kvinner er deprimerte (100.000 av 150.000). Forskningen tyder heller ikke på at den kvinnelige overvekten i depresjon utelukkende kommer fram fordi gutter og menn ikke forteller eller søker hjelp. Så altså, når det gjelder de vanligste psykiske lidelsene, virker det per nå som at jenter og kvinner faktisk er overrepresentert.

Nyansert

Hvorfor er det viktig å være presis om dette? Det er større variasjon innad enn mellom kjønnskategorier, og mange gutter og menn sliter med angst og depresjon. Flere viser sine psykiske plager med andre uttrykk, som atferdsvansker, isolasjon og rusmisbruk. Og det er uansett den enkelte vi må forholde oss til. Alle som sliter, bør tas på alvor, uavhengig hvilket kjønn personen identifiserer seg som, og enten det handler om alkoholisme eller depresjon.

Men – det er viktig å nyansere fortellingen om at menn generelt sett sliter mer enn kvinner. Vi kan være nyanserte, og samtidig ta gutter og menns psykiske uhelse på alvor. En svartmaling av gutters utsikter kan til og med være direkte uheldig. Samfunnets forventninger påvirker vår selvforståelse og opplevelse av tilhørighet. Sett at en ung gutt allerede kjenner på utenforskap eller har utviklet depresjonssymptomer. Fortellingen om at han vil komme dårlig ut på de fleste områder, inkludert på psykisk helse, vil ikke nødvendigvis hjelpe denne ungdommen. Ikke når den ikke stemmer. En slik forståelse av egen fremtid vil heller kunne virke passiviserende. Det frister ikke å kople seg på et samfunn og et fellesskap du forventer at vil svikte deg.

Ida Sund Morken er psykolog.