Du SKAL gråte over spilt melk
Mjølkedagen
Hvert år produserer norske meierier 743.000.000 liter melk. Visste du at nesten 100.000.000 av disse literne skylles ned i vasken? Dette tilsvarer 270.000 liter melk HVER ENESTE dag og 13 prosent av alt som produseres. Mye av denne melken er fullstendig drikkbar og kastes på grunn av datoskrekk eller fordi den ikke brukes i tide.
I dag er det verdens melkedag. Med 84 liter i året per person er Norge på verdenstoppen i melkedrikking – og et iskaldt glass melk er nærmest en del av den norske folkesjela. Derfor mener jeg at vi bør ta mye mer ansvar for all melken som produseres i det ganske land!
Det skjer heldigvis positive ting: i 2017 tok Q-meieriene et oppgjør med datostemplingen og innførte «Best før, men ikke dårlig etter», og nå i januar fulgte Tine i deres fotspor. Formålet med den nye datomerkingen er å redusere matsvinn og gjøre forbrukerne oppmerksomme på at vi må bruke sansene før vi i verste fall kaster.
Fordi: hvis man er i tvil om melken er god, er det nok å følge den gamle regelen «se, lukt, smak» og drikk. Et annet triks er å helle den i kaffe eller te. Syrligheten i de varme drikkene gjør at melken skiller seg, så det er en god indikator på om melken er dårlig. Dersom melken lukter eller smaker litt rart, kan den alltids brukes i brøddeig, vaffel- og pannekakerøre, smoothie, grøt og så videre. Melk kan også fryses i inntil seks måneder, så dersom tiden begynner å bli knapp, kan melken puttes i fryseren og brukes neste gang du lager grøt eller vafler.
Med dette ønsker jeg alle en god verdens melkedag, og husk å ta vare på melken! For hva er vel vitsen med å bruke masse ressurser på melkeproduksjon hvis den deilige melka bare helles i vasken?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Mjølkedagen
Hvert år produserer norske meierier 743.000.000 liter melk. Visste du at nesten 100.000.000 av disse literne skylles ned i vasken? Dette tilsvarer 270.000 liter melk HVER ENESTE dag og 13 prosent av alt som produseres. Mye av denne melken er fullstendig drikkbar og kastes på grunn av datoskrekk eller fordi den ikke brukes i tide.
I dag er det verdens melkedag. Med 84 liter i året per person er Norge på verdenstoppen i melkedrikking – og et iskaldt glass melk er nærmest en del av den norske folkesjela. Derfor mener jeg at vi bør ta mye mer ansvar for all melken som produseres i det ganske land!
Det skjer heldigvis positive ting: i 2017 tok Q-meieriene et oppgjør med datostemplingen og innførte «Best før, men ikke dårlig etter», og nå i januar fulgte Tine i deres fotspor. Formålet med den nye datomerkingen er å redusere matsvinn og gjøre forbrukerne oppmerksomme på at vi må bruke sansene før vi i verste fall kaster.
Fordi: hvis man er i tvil om melken er god, er det nok å følge den gamle regelen «se, lukt, smak» og drikk. Et annet triks er å helle den i kaffe eller te. Syrligheten i de varme drikkene gjør at melken skiller seg, så det er en god indikator på om melken er dårlig. Dersom melken lukter eller smaker litt rart, kan den alltids brukes i brøddeig, vaffel- og pannekakerøre, smoothie, grøt og så videre. Melk kan også fryses i inntil seks måneder, så dersom tiden begynner å bli knapp, kan melken puttes i fryseren og brukes neste gang du lager grøt eller vafler.
Med dette ønsker jeg alle en god verdens melkedag, og husk å ta vare på melken! For hva er vel vitsen med å bruke masse ressurser på melkeproduksjon hvis den deilige melka bare helles i vasken?
Fleire artiklar
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.