Dyrevelferd med tortur
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.