Kutrener

Toralf B. Metveit

Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.

En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.

Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».

Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.

En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.

Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.

Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»

Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.

Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.