Dyrevelferd med tortur
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Kutrener
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tine, Q-meieriene og Nortura er blant organisasjonene som den 1. januar 2022 lanserte et velferdsprogram for storfe. Norske storfebesetninger med mer enn ti melkekuer er med i ordningen. Kompetente veterinærer skal besøke og veilede dyreeierne jevnlig. Så langt er opplegget tiltalende.
En skyggeside i programmet er en såkalt kutrener. Dette er en strømførende innretning som plasseres over ryggen på kua. Den sørger for at dyret rygger tilbake hver gang det skyter rygg for å legge fra seg sitt fornødne. Resultatet er en reinere bås og liggeplass, og dermed et reinere dyr. Og ikke å forglemme, mindre arbeid for røkteren.
Allerede i 1992 bestemte Landbruks- og matdepartementet at «ved planlegging av nybygg og ved ombygging/ominnredning skal det benyttes løsninger som gir tilfredsstillende renhold uten bruk av kutrener».
Det virker umusikalsk at storfenæringen starter opp et nytt velferdsprogram uten å ta avstand fra denne innretningen. Kutreneren har ingenting med velferd å gjøre, snarer tvert i mot.
En svensk veterinærprofessor kalte kutreneren et torturinstrument. Den burde etter hans mening vært henvist til historiens skraphaug.
Kuer på båsfjøs oppholder seg i utgangspunktet i et svært begrenset miljø, ute av stand til å leve ut en normal atferd. Kommer så kutreneren i tillegg, kan den utgjøre en betydelig stressfaktor.
Landbruksdepartementets Etikkutvalg, nå Rådet for dyreetikk, uttalte i 1994 at «bruk av kutrener bør avvikles». Utvalget nevner også flere forhold. «Kuer med kutrener bruker lengre tid på å legge seg, foretar mindre kroppspleie, og viser svakere brunst enn andre dyr uten kutrener. Risikoen for spenetråkk ser også ut til å øke. Etikkutvalget finner det grunnleggende uheldig å regulere dyrs normale atferd gjennom å påføre dem smerte.»
Etikk er mye mer enn jus. Den handler i sin karakter ofte om skjønn, om å veie ulike hensyn opp mot hverandre, og å foreta riktige valg. Etikk er å strekke seg etter det akseptable, og ikke nøye seg med det aksepterte.
Toralf B. Metveit er tidlegare distriktsveterinær.
Fleire artiklar
Dyrlegen kjem
Joachim Cooder er kjend som perkusjonist frå fleire utgivingar saman med opphavet, Ry Cooder.
Foto: Amanda Charchian
Motellet til drøymaren
Joachim Cooder opnar dørene til sju musikalske rom.
Det kjæraste eg har? Min ser ikkje slik ut, men eg er ganske glad i han, ja.
Foto via Wikimedia Commons
Smørbutten min får du nok aldri
Ei flygande badstove skal få ny heim, sit det nokon inni alt?
Foto: Maren Bø
Badstovene tek av
Det er interessant korleis badstove inne kan vere så ut, mens badstove ute er så in.
Morgonfrisk fersking
«Ein kan kjenna seg frisk og sterk, vera åndsfrisk eller endåtil frisk som ein fisk, friskna til, verta frisk att frå sjukdomen og heilt friskmeld.»
Papiravisa