JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Ekko fra trettiåra

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2733
20240607
2733
20240607

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza-krigen

Bernt Hagtvet har en interessant analyse med tittel «Ekko fra sekstiåra» (Dag og Tid 10. mai) om demonstrasjoner og opptøyer på amerikanske universiteter i forbindelse med Gaza-krigen. Disse urolighetene har spredt seg videre til Europa, og også til Norge.

I noen tilfeller trekker Hagtvet paralleller med universitetsopptøyene på 60- og 70-tallet. Her vil jeg bidra med noen synspunkter basert på mine erfaringer den gangen jeg selv var student.

Våre universitetsmarkeringer var ikke voldelige. Verken undervisning eller avslutningsseremonier ble forstyrret. Vi var kritiske til våre politikere, og på tross av mørke kapitler i vår historie var vi patrioter og elsket landet vårt.

Vi var vel informert om hva som pågikk i verden, på tross av at vi i denne perioden ikke hadde internett. Vi tenkte mer kritisk. Kansellerings- og woke-kultur fantes ikke, og alle som var interessert, kunne delta i diskusjoner.

Dagens opptøyer har annen karakter. Men hvis studenter ønsker å få slutt på drap av sivile i Gaza, burde de oppfordre Hamas til å legge ned våpnene og frigi alle gislene. Motivasjonen til de fleste som arrangerer opptøyene, virker derimot å være demonisering og isolering av Israel. Dette bidrar til spredning av antisemittisme og jødehat.

Myndighetene i USA har begynt å undersøke om de første opptøyene ble startet av pro-palestinske sympatisører på oppfordring fra Hamas, og om dette var en del av vel organiserte og planlagte aksjoner (The Second Hamas Front).

Dessverre har urolighetene også spredt seg til Europa. De fleste som deltar i disse protestene, forstår antakelig ikke hva som er kjernen i konflikten, og hva Hamas står for, og hva som er på spill. Det samme gjelder for øvrig også for mange av våre politikere, mediefolk, kunstnere, popmusikere og forskjellige typer aktivister.

Antakelig er de ikke klar over at Hamas’ tolkning av Fri Palestina (from the river to the sea) i praksis vil føre til krig og til avvikling av staten Israel.

Det er dessuten alvorlig at flere medier og mange jurister påstår at Israel begår folkemord i Gaza. De har ikke gjort leksen sin og har misforstått hva ICJ har sagt i sin dom.

Dani Dayan, lederen av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesenter, har nylig i et intervju med dagsavisen Haaretz uttrykt sin bekymring for at den nåværende situasjonen på campusene er moralsk lik Tyskland på 1930-tallet, da universitetsstudenter brente jødiske bøker, mens universitetenes ansatte underviste i raseteori.

Resultatet av kravet som noen demonstranter kommer med når de roper «from the river to the sea», kan på sikt føre til at staten Israel kan bli oppløst, med de katastrofale følgene det vil få for den jødiske befolkningen i landet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Gaza-krigen

Bernt Hagtvet har en interessant analyse med tittel «Ekko fra sekstiåra» (Dag og Tid 10. mai) om demonstrasjoner og opptøyer på amerikanske universiteter i forbindelse med Gaza-krigen. Disse urolighetene har spredt seg videre til Europa, og også til Norge.

I noen tilfeller trekker Hagtvet paralleller med universitetsopptøyene på 60- og 70-tallet. Her vil jeg bidra med noen synspunkter basert på mine erfaringer den gangen jeg selv var student.

Våre universitetsmarkeringer var ikke voldelige. Verken undervisning eller avslutningsseremonier ble forstyrret. Vi var kritiske til våre politikere, og på tross av mørke kapitler i vår historie var vi patrioter og elsket landet vårt.

Vi var vel informert om hva som pågikk i verden, på tross av at vi i denne perioden ikke hadde internett. Vi tenkte mer kritisk. Kansellerings- og woke-kultur fantes ikke, og alle som var interessert, kunne delta i diskusjoner.

Dagens opptøyer har annen karakter. Men hvis studenter ønsker å få slutt på drap av sivile i Gaza, burde de oppfordre Hamas til å legge ned våpnene og frigi alle gislene. Motivasjonen til de fleste som arrangerer opptøyene, virker derimot å være demonisering og isolering av Israel. Dette bidrar til spredning av antisemittisme og jødehat.

Myndighetene i USA har begynt å undersøke om de første opptøyene ble startet av pro-palestinske sympatisører på oppfordring fra Hamas, og om dette var en del av vel organiserte og planlagte aksjoner (The Second Hamas Front).

Dessverre har urolighetene også spredt seg til Europa. De fleste som deltar i disse protestene, forstår antakelig ikke hva som er kjernen i konflikten, og hva Hamas står for, og hva som er på spill. Det samme gjelder for øvrig også for mange av våre politikere, mediefolk, kunstnere, popmusikere og forskjellige typer aktivister.

Antakelig er de ikke klar over at Hamas’ tolkning av Fri Palestina (from the river to the sea) i praksis vil føre til krig og til avvikling av staten Israel.

Det er dessuten alvorlig at flere medier og mange jurister påstår at Israel begår folkemord i Gaza. De har ikke gjort leksen sin og har misforstått hva ICJ har sagt i sin dom.

Dani Dayan, lederen av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesenter, har nylig i et intervju med dagsavisen Haaretz uttrykt sin bekymring for at den nåværende situasjonen på campusene er moralsk lik Tyskland på 1930-tallet, da universitetsstudenter brente jødiske bøker, mens universitetenes ansatte underviste i raseteori.

Resultatet av kravet som noen demonstranter kommer med når de roper «from the river to the sea», kan på sikt føre til at staten Israel kan bli oppløst, med de katastrofale følgene det vil få for den jødiske befolkningen i landet.

Fleire artiklar

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis