Ekko fra trettiåra
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza-krigen
Bernt Hagtvet har en interessant analyse med tittel «Ekko fra sekstiåra» (Dag og Tid 10. mai) om demonstrasjoner og opptøyer på amerikanske universiteter i forbindelse med Gaza-krigen. Disse urolighetene har spredt seg videre til Europa, og også til Norge.
I noen tilfeller trekker Hagtvet paralleller med universitetsopptøyene på 60- og 70-tallet. Her vil jeg bidra med noen synspunkter basert på mine erfaringer den gangen jeg selv var student.
Våre universitetsmarkeringer var ikke voldelige. Verken undervisning eller avslutningsseremonier ble forstyrret. Vi var kritiske til våre politikere, og på tross av mørke kapitler i vår historie var vi patrioter og elsket landet vårt.
Vi var vel informert om hva som pågikk i verden, på tross av at vi i denne perioden ikke hadde internett. Vi tenkte mer kritisk. Kansellerings- og woke-kultur fantes ikke, og alle som var interessert, kunne delta i diskusjoner.
Dagens opptøyer har annen karakter. Men hvis studenter ønsker å få slutt på drap av sivile i Gaza, burde de oppfordre Hamas til å legge ned våpnene og frigi alle gislene. Motivasjonen til de fleste som arrangerer opptøyene, virker derimot å være demonisering og isolering av Israel. Dette bidrar til spredning av antisemittisme og jødehat.
Myndighetene i USA har begynt å undersøke om de første opptøyene ble startet av pro-palestinske sympatisører på oppfordring fra Hamas, og om dette var en del av vel organiserte og planlagte aksjoner (The Second Hamas Front).
Dessverre har urolighetene også spredt seg til Europa. De fleste som deltar i disse protestene, forstår antakelig ikke hva som er kjernen i konflikten, og hva Hamas står for, og hva som er på spill. Det samme gjelder for øvrig også for mange av våre politikere, mediefolk, kunstnere, popmusikere og forskjellige typer aktivister.
Antakelig er de ikke klar over at Hamas’ tolkning av Fri Palestina (from the river to the sea) i praksis vil føre til krig og til avvikling av staten Israel.
Det er dessuten alvorlig at flere medier og mange jurister påstår at Israel begår folkemord i Gaza. De har ikke gjort leksen sin og har misforstått hva ICJ har sagt i sin dom.
Dani Dayan, lederen av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesenter, har nylig i et intervju med dagsavisen Haaretz uttrykt sin bekymring for at den nåværende situasjonen på campusene er moralsk lik Tyskland på 1930-tallet, da universitetsstudenter brente jødiske bøker, mens universitetenes ansatte underviste i raseteori.
Resultatet av kravet som noen demonstranter kommer med når de roper «from the river to the sea», kan på sikt føre til at staten Israel kan bli oppløst, med de katastrofale følgene det vil få for den jødiske befolkningen i landet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Gaza-krigen
Bernt Hagtvet har en interessant analyse med tittel «Ekko fra sekstiåra» (Dag og Tid 10. mai) om demonstrasjoner og opptøyer på amerikanske universiteter i forbindelse med Gaza-krigen. Disse urolighetene har spredt seg videre til Europa, og også til Norge.
I noen tilfeller trekker Hagtvet paralleller med universitetsopptøyene på 60- og 70-tallet. Her vil jeg bidra med noen synspunkter basert på mine erfaringer den gangen jeg selv var student.
Våre universitetsmarkeringer var ikke voldelige. Verken undervisning eller avslutningsseremonier ble forstyrret. Vi var kritiske til våre politikere, og på tross av mørke kapitler i vår historie var vi patrioter og elsket landet vårt.
Vi var vel informert om hva som pågikk i verden, på tross av at vi i denne perioden ikke hadde internett. Vi tenkte mer kritisk. Kansellerings- og woke-kultur fantes ikke, og alle som var interessert, kunne delta i diskusjoner.
Dagens opptøyer har annen karakter. Men hvis studenter ønsker å få slutt på drap av sivile i Gaza, burde de oppfordre Hamas til å legge ned våpnene og frigi alle gislene. Motivasjonen til de fleste som arrangerer opptøyene, virker derimot å være demonisering og isolering av Israel. Dette bidrar til spredning av antisemittisme og jødehat.
Myndighetene i USA har begynt å undersøke om de første opptøyene ble startet av pro-palestinske sympatisører på oppfordring fra Hamas, og om dette var en del av vel organiserte og planlagte aksjoner (The Second Hamas Front).
Dessverre har urolighetene også spredt seg til Europa. De fleste som deltar i disse protestene, forstår antakelig ikke hva som er kjernen i konflikten, og hva Hamas står for, og hva som er på spill. Det samme gjelder for øvrig også for mange av våre politikere, mediefolk, kunstnere, popmusikere og forskjellige typer aktivister.
Antakelig er de ikke klar over at Hamas’ tolkning av Fri Palestina (from the river to the sea) i praksis vil føre til krig og til avvikling av staten Israel.
Det er dessuten alvorlig at flere medier og mange jurister påstår at Israel begår folkemord i Gaza. De har ikke gjort leksen sin og har misforstått hva ICJ har sagt i sin dom.
Dani Dayan, lederen av Yad Vashem, Israels Holocaust-minnesenter, har nylig i et intervju med dagsavisen Haaretz uttrykt sin bekymring for at den nåværende situasjonen på campusene er moralsk lik Tyskland på 1930-tallet, da universitetsstudenter brente jødiske bøker, mens universitetenes ansatte underviste i raseteori.
Resultatet av kravet som noen demonstranter kommer med når de roper «from the river to the sea», kan på sikt føre til at staten Israel kan bli oppløst, med de katastrofale følgene det vil få for den jødiske befolkningen i landet.
Fleire artiklar
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.
Etter nokre år er det ikkje like heitt mellom Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune).
Foto: Filmweb.no
«Regissør og manusforfattar Lilja Ingolfsdottir står for den mest klaustrofobiske filmen på lange tider – og ein av dei beste.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal