Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

En politikk for det gode…

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2241
20170915
2241
20170915

POLITISK RETORIKK

Jeg takker Kaj Skagen for hans ønske om en saklig debatt om en ministers retorikk og holdninger. Han retter kritikk mot mitt korte Facebook-innlegg (med kommentarer i VG og Dagsavisen) fordi jeg benytter ladete uttrykk i mitt forsøk på å advare mot frykt og konflikt i kjølvannet av et politisk lederskap. Jeg har voktet meg for å feste entydige merkelapper, men, ja, jeg advarer og med en provokativ brodd mot en risiko og tendens. Der har han rett.

Hvorfor gjorde jeg det?

En debatt bør ikke gå om hvem som er den slemmeste i klassen, det er den motsatte debatten vi ønsker oss – hvordan vi kan gjøre hverandre til bedre mennesker, tolerante og med gjensidig respekt i en tid hvor hatefull retorikk, brutalitet og vold eskalerer verden over. Hvorfor trekker jeg da selv frem ladete uttrykk som skaper opphisselse? For meg har det, over tid, bygget seg opp en forargelse, ja, sinne og frykt for hvordan politisk motivert språkbruk fører til kulde, og brutaliserer våre hverdagsliv. Politisk ledelse må gjennomføres med kraft og beslutningsstyrke, men må motiveres av en overordnet målsetting: Bestrebelsen etter et vennligere og mer åpent og inkluderende samfunn.

Det er fortsatt politisk takhøyde og toleranse i dette landet. Ministeren er ikke rasist eller fascist, men mange frykter at hennes retorikk over tid kan stimulere slike mørke krefter, skape frykt og splittelse. Dette er en synlig og truende utvikling i store deler av den vestlige verden. Det bør ikke skje hos oss uten at vi roper et rungende varsko.

Menneskelig sett er ministerens arbeidsfelt det mest følsomme av alle fordi hun arbeider for mennesker i ytterste nød og for toleranse for det som er annerledes. Fridtjof Nansens ledelse av flyktninge-arbeidet etter første verdenskrig, da hundretusener i krise ble hjulpet unna hungersnød og død, bør være vårt forbilde.

Om et av de mest ladete uttrykkene i språket vårt må til for å vekke innsikt og vise hva en ministers retorikk og politiske ledelse kan føre til, er jeg villig til å gå langt. Her dreier det seg om en av våre mest grunnleggende menneskelige verdier: Behovet for å møte mennesker i nød og vår vilje til å skape et inkluderende samfunn.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

POLITISK RETORIKK

Jeg takker Kaj Skagen for hans ønske om en saklig debatt om en ministers retorikk og holdninger. Han retter kritikk mot mitt korte Facebook-innlegg (med kommentarer i VG og Dagsavisen) fordi jeg benytter ladete uttrykk i mitt forsøk på å advare mot frykt og konflikt i kjølvannet av et politisk lederskap. Jeg har voktet meg for å feste entydige merkelapper, men, ja, jeg advarer og med en provokativ brodd mot en risiko og tendens. Der har han rett.

Hvorfor gjorde jeg det?

En debatt bør ikke gå om hvem som er den slemmeste i klassen, det er den motsatte debatten vi ønsker oss – hvordan vi kan gjøre hverandre til bedre mennesker, tolerante og med gjensidig respekt i en tid hvor hatefull retorikk, brutalitet og vold eskalerer verden over. Hvorfor trekker jeg da selv frem ladete uttrykk som skaper opphisselse? For meg har det, over tid, bygget seg opp en forargelse, ja, sinne og frykt for hvordan politisk motivert språkbruk fører til kulde, og brutaliserer våre hverdagsliv. Politisk ledelse må gjennomføres med kraft og beslutningsstyrke, men må motiveres av en overordnet målsetting: Bestrebelsen etter et vennligere og mer åpent og inkluderende samfunn.

Det er fortsatt politisk takhøyde og toleranse i dette landet. Ministeren er ikke rasist eller fascist, men mange frykter at hennes retorikk over tid kan stimulere slike mørke krefter, skape frykt og splittelse. Dette er en synlig og truende utvikling i store deler av den vestlige verden. Det bør ikke skje hos oss uten at vi roper et rungende varsko.

Menneskelig sett er ministerens arbeidsfelt det mest følsomme av alle fordi hun arbeider for mennesker i ytterste nød og for toleranse for det som er annerledes. Fridtjof Nansens ledelse av flyktninge-arbeidet etter første verdenskrig, da hundretusener i krise ble hjulpet unna hungersnød og død, bør være vårt forbilde.

Om et av de mest ladete uttrykkene i språket vårt må til for å vekke innsikt og vise hva en ministers retorikk og politiske ledelse kan føre til, er jeg villig til å gå langt. Her dreier det seg om en av våre mest grunnleggende menneskelige verdier: Behovet for å møte mennesker i nød og vår vilje til å skape et inkluderende samfunn.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Foto: Anne Valeur

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Fugl føniks

Hayden Powell har brukt ventetida godt.

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

Bleik om sausenebba

Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Foto: Ida Gøytil

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Idealitet og realitet

Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro
Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis