En sminket krigsforberedelse
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Rapport
«Vi må ikke sminke bruden» sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen, i et intervju med nettavisen Forsvarets Forum 11. mai.
Saken handler om Forsvarskommisjonen av 2021, med undertittel «Fred og Frihet» (NOU 2023: 14), som ble lagt fram 3. mai.
«Nå må vi formidle norsk forsvarspolitikk sånn at folk forstår det», sier Storberget. Han er avbildet i den gamle krigsskolen, symbolsk valgt som forsvarskommisjonens arbeidssted. Et fotoportrett viser Storberget foran maleriet «Ny vår» av Otto Sinding.
Forsvarets Forum maler et poetisk og nasjonalromantisk bilde av forsvarskommisjonens leder: «Små stråler av vårsol», «En ny vår», «Tillit fra hjertet», «Lyset i mørket» er mellomtitler som brukes når Forsvarskommisjonens oppdrag og konklusjoner formidles.
«Til ungdommen», er overskriften på avsnittet om Forsvarskommisjonens podkast på Spotify, en tydelig referanse til Nordahl Griegs folkekjære dikt «Til ungdommen».
Griegs dikt fra 1936 var en appell om fred og en advarsel mot krigen som truet. I Forsvarets Forum derimot, kobles diktet til opprustning, og tonen er slått an for et nasjonalt forlik og aksept av Norges rolle i et framtidig krigsscenario. Vi skal forberedes på krig.
De nordiske land skal i operativt samarbeid utgjøre en arktisk base for krig om Nordkalotten, der Norge skal ha en lederrolle. (Jf. kapittel 13 i Forsvarskommisjonens rapport.)
Militærvesenet skal rustes opp og militærbudsjettet løftes 30 til 70 milliarder, for deretter å økes i 10 år. Når perioden med ekstrabevilgninger er over, med 10 milliarder per år. Bevilgningene vil med det tas ut av Stortingets årlige budsjettforhandlinger.
«Det er fare for konflikt mellom Russland og Nato fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør.» (kapittel 17)
«USAs rivalisering med Kina betyr at USAs vilje og evne til å garantere europeisk sikkerhet vil bli markant mindre.» (kapittel 17)
Rapporten slår fast at USAs rivalisering med Kina truer vår sikkerhet. Kina er fiende nr. 1, Russland nr. 2 og USAs militære kraft skal konsentreres om Stillehavet.
Rustningsindustriens vekst, utvikling av stadig mer effektive våpen, natur- og klimaproblemene dette skaper, og framvekst av ensidige, hatefulle og fordomsfulle fiendebilder nevnes ikke som trusler.
Innspillet til Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) for kommisjonen i vår ble tilsynelatende godt mottatt. I NOU-en omtales våre innspill ikke. Kommisjonens flertall deler ikke vår bekymring for økt militarisering, polarisering og bruk av fiendebilder spesielt rettet mot Russland og Kina. Vi finner ingen omtale av FN-paktens mål om fredelig og rettferdig sameksistens, ingen drøfting av galskapen i at åtte dager av verdens militærbudsjett ville gi gratis 12-årig utdanning til alle barn i verden. Nei, Storberget er rørt over å forberede skolebarna våre på krig og få dem til å akseptere opprustning som den eneste løsningen vi har.
Hvor ble det av den interessen som kommisjonens leder viste for IKFFs innspill av betydningen av «felles sikkerhet» i overensstemmelse med Palme-kommisjonens begrep om kollektiv sikkerhet og løfte om overlevelse isteden for trussel om gjensidig ødeleggelse?
Var prosessen med et spekter av høringsinnspill arrangert bare for å gi bestemmelsen om økt militær opprustning et skinn av demokrati og folkelig vilje, mens den politiske beslutningen om å anbefale sterk militær opprustning var tatt på forhånd?
Gro Finne skriv på vegner av nedrustningsgruppa IKFF Oslo/Viken.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Rapport
«Vi må ikke sminke bruden» sier Knut Storberget, leder for Forsvarskommisjonen, i et intervju med nettavisen Forsvarets Forum 11. mai.
Saken handler om Forsvarskommisjonen av 2021, med undertittel «Fred og Frihet» (NOU 2023: 14), som ble lagt fram 3. mai.
«Nå må vi formidle norsk forsvarspolitikk sånn at folk forstår det», sier Storberget. Han er avbildet i den gamle krigsskolen, symbolsk valgt som forsvarskommisjonens arbeidssted. Et fotoportrett viser Storberget foran maleriet «Ny vår» av Otto Sinding.
Forsvarets Forum maler et poetisk og nasjonalromantisk bilde av forsvarskommisjonens leder: «Små stråler av vårsol», «En ny vår», «Tillit fra hjertet», «Lyset i mørket» er mellomtitler som brukes når Forsvarskommisjonens oppdrag og konklusjoner formidles.
«Til ungdommen», er overskriften på avsnittet om Forsvarskommisjonens podkast på Spotify, en tydelig referanse til Nordahl Griegs folkekjære dikt «Til ungdommen».
Griegs dikt fra 1936 var en appell om fred og en advarsel mot krigen som truet. I Forsvarets Forum derimot, kobles diktet til opprustning, og tonen er slått an for et nasjonalt forlik og aksept av Norges rolle i et framtidig krigsscenario. Vi skal forberedes på krig.
De nordiske land skal i operativt samarbeid utgjøre en arktisk base for krig om Nordkalotten, der Norge skal ha en lederrolle. (Jf. kapittel 13 i Forsvarskommisjonens rapport.)
Militærvesenet skal rustes opp og militærbudsjettet løftes 30 til 70 milliarder, for deretter å økes i 10 år. Når perioden med ekstrabevilgninger er over, med 10 milliarder per år. Bevilgningene vil med det tas ut av Stortingets årlige budsjettforhandlinger.
«Det er fare for konflikt mellom Russland og Nato fra Barentshavet i nord til Middelhavet i sør.» (kapittel 17)
«USAs rivalisering med Kina betyr at USAs vilje og evne til å garantere europeisk sikkerhet vil bli markant mindre.» (kapittel 17)
Rapporten slår fast at USAs rivalisering med Kina truer vår sikkerhet. Kina er fiende nr. 1, Russland nr. 2 og USAs militære kraft skal konsentreres om Stillehavet.
Rustningsindustriens vekst, utvikling av stadig mer effektive våpen, natur- og klimaproblemene dette skaper, og framvekst av ensidige, hatefulle og fordomsfulle fiendebilder nevnes ikke som trusler.
Innspillet til Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) for kommisjonen i vår ble tilsynelatende godt mottatt. I NOU-en omtales våre innspill ikke. Kommisjonens flertall deler ikke vår bekymring for økt militarisering, polarisering og bruk av fiendebilder spesielt rettet mot Russland og Kina. Vi finner ingen omtale av FN-paktens mål om fredelig og rettferdig sameksistens, ingen drøfting av galskapen i at åtte dager av verdens militærbudsjett ville gi gratis 12-årig utdanning til alle barn i verden. Nei, Storberget er rørt over å forberede skolebarna våre på krig og få dem til å akseptere opprustning som den eneste løsningen vi har.
Hvor ble det av den interessen som kommisjonens leder viste for IKFFs innspill av betydningen av «felles sikkerhet» i overensstemmelse med Palme-kommisjonens begrep om kollektiv sikkerhet og løfte om overlevelse isteden for trussel om gjensidig ødeleggelse?
Var prosessen med et spekter av høringsinnspill arrangert bare for å gi bestemmelsen om økt militær opprustning et skinn av demokrati og folkelig vilje, mens den politiske beslutningen om å anbefale sterk militær opprustning var tatt på forhånd?
Gro Finne skriv på vegner av nedrustningsgruppa IKFF Oslo/Viken.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.