Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Enda mindre å lære?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2393
20171208
2393
20171208

KUNST

I «Ordskifte» 1. desember 2017 kommer musikkmeldar Sjur Haga Bringeland med respons på mine kommentarer til hans tidligere artikler om kunstopplevelser i Roma. Jeg skjønner at jeg kom til å tråkke på noen ømme tær …

Noen av mine innvendinger gikk på begrepsbruk. Når jeg leser i en av Norges mest interessante aviser, forventer jeg at journalistene/skribentene uttrykker seg i tråd med avisens generelle nivå. Dette medfører et krav fra meg som leser om et presist språk. «Slaktarbenk» er ikke et ord som hører hjemme ved omtale av sakrale hendelser, sjøl ikke for pagane seremonier. Jeg påstår fremdeles, sjøl om Bringeland forsøker å forklare så godt han kan, at «biletrelieff» er et konstruert og lite presist begrep.

For Portunustempelets presentasjon hos Bringeland, er det igjen upresis språkbruk som kan skape misforståelser. «Sistnevnte kan peke tilbake både på søylehall, front eller podium. (Jeg undrer meg forresten over at Bringeland i det hele tatt nevner nylig utgraving: Jeg besøkte Roma første gang i 1988, og da var podiet tilgjengelig, som det er i dag.)

Jeg er fremdeles skeptisk til Bringelands kobling mellom Caravaggios kunst og biografi, sjøl om han påstår at det «er vanleg praksis i moderne Caravaggio-formidling». Slik er det ikke lenger. Dagens forskning og forskningsformidling på både Caravaggio og andre kunstnere, retter i større grad enn noensinne oppmerksomheten på selve kunstverket, og tida det ble skapt i. Den mer eller mindre «genierklærte» kunstneren er kommet i skyggen. Eksemplet mitt på andre kunstnere som har framstilt Judit med Artemisia Gentileschi er vel ikke en – som Bringeland påstår – skivebom, men kanskje en sjuer, siden hun tilhører den neste generasjon kunstnere i Roma?

Maria Magdalenas hårfarge i bildekunsten kan dessverre ikke sies å være rød, slik Bringeland påstår i sitt tilsvar. Dertil finnes det altfor mange versjoner hvor hun har mørkt brunt hår, eller helt lyse lokker. (Mitt søk på Internett med «Maria Magdalena + painting», jf. Bringeland, viser malerier av Ribera, Reni, far og datter Gentileschi, Guercino og mange flere.)

Jeg fortsetter å lese Dag og Tid, her er fremdeles mye å lære, sjøl om kanskje ikke det som omhandler kunst eller kunsthistorie er det mest lærerike.

Ellen J. Lerberg er seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

KUNST

I «Ordskifte» 1. desember 2017 kommer musikkmeldar Sjur Haga Bringeland med respons på mine kommentarer til hans tidligere artikler om kunstopplevelser i Roma. Jeg skjønner at jeg kom til å tråkke på noen ømme tær …

Noen av mine innvendinger gikk på begrepsbruk. Når jeg leser i en av Norges mest interessante aviser, forventer jeg at journalistene/skribentene uttrykker seg i tråd med avisens generelle nivå. Dette medfører et krav fra meg som leser om et presist språk. «Slaktarbenk» er ikke et ord som hører hjemme ved omtale av sakrale hendelser, sjøl ikke for pagane seremonier. Jeg påstår fremdeles, sjøl om Bringeland forsøker å forklare så godt han kan, at «biletrelieff» er et konstruert og lite presist begrep.

For Portunustempelets presentasjon hos Bringeland, er det igjen upresis språkbruk som kan skape misforståelser. «Sistnevnte kan peke tilbake både på søylehall, front eller podium. (Jeg undrer meg forresten over at Bringeland i det hele tatt nevner nylig utgraving: Jeg besøkte Roma første gang i 1988, og da var podiet tilgjengelig, som det er i dag.)

Jeg er fremdeles skeptisk til Bringelands kobling mellom Caravaggios kunst og biografi, sjøl om han påstår at det «er vanleg praksis i moderne Caravaggio-formidling». Slik er det ikke lenger. Dagens forskning og forskningsformidling på både Caravaggio og andre kunstnere, retter i større grad enn noensinne oppmerksomheten på selve kunstverket, og tida det ble skapt i. Den mer eller mindre «genierklærte» kunstneren er kommet i skyggen. Eksemplet mitt på andre kunstnere som har framstilt Judit med Artemisia Gentileschi er vel ikke en – som Bringeland påstår – skivebom, men kanskje en sjuer, siden hun tilhører den neste generasjon kunstnere i Roma?

Maria Magdalenas hårfarge i bildekunsten kan dessverre ikke sies å være rød, slik Bringeland påstår i sitt tilsvar. Dertil finnes det altfor mange versjoner hvor hun har mørkt brunt hår, eller helt lyse lokker. (Mitt søk på Internett med «Maria Magdalena + painting», jf. Bringeland, viser malerier av Ribera, Reni, far og datter Gentileschi, Guercino og mange flere.)

Jeg fortsetter å lese Dag og Tid, her er fremdeles mye å lære, sjøl om kanskje ikke det som omhandler kunst eller kunsthistorie er det mest lærerike.

Ellen J. Lerberg er seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Emneknaggar

Fleire artiklar

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Foto: Anne Valeur

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Fugl føniks

Hayden Powell har brukt ventetida godt.

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

Bleik om sausenebba

Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Foto: Ida Gøytil

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Idealitet og realitet

Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro
Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis