KUNST

ELLEN J. LERBERG

OSLO

I «Ordskifte» 1. desember 2017 kommer musikkmeldar Sjur Haga Bringeland med respons på mine kommentarer til hans tidligere artikler om kunstopplevelser i Roma. Jeg skjønner at jeg kom til å tråkke på noen ømme tær …

Noen av mine innvendinger gikk på begrepsbruk. Når jeg leser i en av Norges mest interessante aviser, forventer jeg at journalistene/skribentene uttrykker seg i tråd med avisens generelle nivå. Dette medfører et krav fra meg som leser om et presist språk. «Slaktarbenk» er ikke et ord som hører hjemme ved omtale av sakrale hendelser, sjøl ikke for pagane seremonier. Jeg påstår fremdeles, sjøl om Bringeland forsøker å forklare så godt han kan, at «biletrelieff» er et konstruert og lite presist begrep.

For Portunustempelets presentasjon hos Bringeland, er det igjen upresis språkbruk som kan skape misforståelser. «Sistnevnte kan peke tilbake både på søylehall, front eller podium. (Jeg undrer meg forresten over at Bringeland i det hele tatt nevner nylig utgraving: Jeg besøkte Roma første gang i 1988, og da var podiet tilgjengelig, som det er i dag.)

Jeg er fremdeles skeptisk til Bringelands kobling mellom Caravaggios kunst og biografi, sjøl om han påstår at det «er vanleg praksis i moderne Caravaggio-formidling». Slik er det ikke lenger. Dagens forskning og forskningsformidling på både Caravaggio og andre kunstnere, retter i større grad enn noensinne oppmerksomheten på selve kunstverket, og tida det ble skapt i. Den mer eller mindre «genierklærte» kunstneren er kommet i skyggen. Eksemplet mitt på andre kunstnere som har framstilt Judit med Artemisia Gentileschi er vel ikke en – som Bringeland påstår – skivebom, men kanskje en sjuer, siden hun tilhører den neste generasjon kunstnere i Roma?

Maria Magdalenas hårfarge i bildekunsten kan dessverre ikke sies å være rød, slik Bringeland påstår i sitt tilsvar. Dertil finnes det altfor mange versjoner hvor hun har mørkt brunt hår, eller helt lyse lokker. (Mitt søk på Internett med «Maria Magdalena + painting», jf. Bringeland, viser malerier av Ribera, Reni, far og datter Gentileschi, Guercino og mange flere.)

Jeg fortsetter å lese Dag og Tid, her er fremdeles mye å lære, sjøl om kanskje ikke det som omhandler kunst eller kunsthistorie er det mest lærerike.

Ellen J. Lerberg er seniorkurator for formidling ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design