Jesus

Torbjørg Deinboll

Leinbakken

Det var en gang for lenge siden nå at jeg gikk oppover Veikledalen midtvinters sammen med en ung afrikaner som var blitt opplært av norske misjonærer i det landet han kom fra. Jeg hadde hjulpet ham med å komme inn på en skole her i Gudbrands lange dalføre.

Han skulle lære noe i dette kalde landet. Veikleåa var islagt, vi gikk langs den, videre oppover til Leinbakken.

Plutselig begynte den unge afrikaneren å le. Han hadde løst et mysterium. Jesus fra nord gikk på isen, det var slik vår Jesus kunne gå på vannet.

Hvis Jesus var kommet hit og skulle gjøre sine velgjerninger og sine undere, så var det der med å gå på vannet helt greit, sa han til meg.

Slik var det for han. Og slik ble det for oss også.

Han fikk gå på skole og lærte norsk, og jeg tror ikke han skiftet mening om vår Jesus her i vinterlandet.

Men siden det er så mange slags meninger om både Jesus og alle andre profeter i all verdens religioner, er det bra at Walid al-Kubaisi reflekter litt over dette for oss.

Det er jo misjonærer fra Norge i afrikanske land, men de som blir misjonert for, må få lov til å tolke det de lærer på sin egen måte. Tiden som er nå, er både svart og lys, på en måte.

Norge opplevde reformasjonen, den tok noen hundreår, den lutherske lære var så streng, så streng. Det var ikke plass til noe annet.

Nå kommer verden til oss med alt sitt mangfold. Hva lærer vi av det nå?