Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Forskning og klimaendringer

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
«Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser», skriv Gunnar Abrahamsen.

«Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser», skriv Gunnar Abrahamsen.

Foto: Julian Stratenschulte/AP/NTB scanpix

«Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser», skriv Gunnar Abrahamsen.

«Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser», skriv Gunnar Abrahamsen.

Foto: Julian Stratenschulte/AP/NTB scanpix

2718
20180112
2718
20180112

KLIMA

Ingvar Åberge har ikke har store innvendinger til mitt innlegg i Dag og Tid 8. desember 2017. Hans bemerkning om at det kan være flere årsaker til økt oppvarming enn bare økt solinnstråling, er jeg selvsagt enig i.

Tidligere forsker, Oddvar Skre, har derimot betydelige innvendinger. Han mener at jeg «har ingenting skjønt og ingenting lært». Noe har jeg vel skjønt og lært, men jeg skjønner ikke Skre når han sier: «Han (undertegnede) skriv: ’Når menneskeskapte klimagasser umulig kan forklare temperaturvariasjonene de siste 12000 årene, hva er da årsaken til disse?’ Dette er fullstendig feil.» Hvorfor det er galt å stille spørsmål, er uforståelig! Skre skriver videre: «Dagens klimaforskarar kjenner godt til tidlegare tiders klimaendringar og årsakene til desse, og det er ingen av oss som har påstått at klimaendringane under og etter istida er menneskeskapte.» Det er bra at Skre kjenner årsakene til klimaendringene før 1800-tallet, men da må han fortelle oss hva de er. Mitt poeng var jo nettopp å få fram at dagens klimaforskere kjenner godt til tidligere tiders klimaendringer, og de mener at de ikke skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Samtidig sier de at varierende solaktivitet ikke er forklaringen. Hva ligger da bak?

Forsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli, unngår også problemstillingen jeg tok opp og som er omtalt ovenfor. Nordli bør, i likhet med Skre, fortelle oss hvorfor vår tids temperaturøkning i hovedsak må forklares med menneskeskapte klimagasser når de tidligere klimavekslingene har hatt andre årsaker? Nordli skriver også at det er «rett og slett feil» når jeg sier «at det er satset ensidig (forskningsmessig) på at det er de menneskeskapte utslippene av karbondioksid og andre klimagasser til atmosfæren, som er årsaken til klimaendringene». Men han angir ikke hvilke andre årsaker som undersøkes annet enn «endringar som har skjedd på landjorda». Hva med variasjoner i solas aktivitet og i kosmisk stråling? Det siste kan kanskje påvirke skydekket på jorda. Er slike faktorer tatt med?

Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser. For meg er dette helt sentralt og rent logisk og vitenskapelig. Det har intet å gjøre med hva Donald Trump mener eller med press fra det det Nordli kaller fossilindustrien.

Takk til Dag og Tid som tok inn mitt innlegg. Aftenposten hadde ikke plass. At et så viktig tema ikke kan diskuteres i de store dagsavisene, men stoppes av noe som ligner mistenkelig på sensur, er meget uheldig.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

KLIMA

Ingvar Åberge har ikke har store innvendinger til mitt innlegg i Dag og Tid 8. desember 2017. Hans bemerkning om at det kan være flere årsaker til økt oppvarming enn bare økt solinnstråling, er jeg selvsagt enig i.

Tidligere forsker, Oddvar Skre, har derimot betydelige innvendinger. Han mener at jeg «har ingenting skjønt og ingenting lært». Noe har jeg vel skjønt og lært, men jeg skjønner ikke Skre når han sier: «Han (undertegnede) skriv: ’Når menneskeskapte klimagasser umulig kan forklare temperaturvariasjonene de siste 12000 årene, hva er da årsaken til disse?’ Dette er fullstendig feil.» Hvorfor det er galt å stille spørsmål, er uforståelig! Skre skriver videre: «Dagens klimaforskarar kjenner godt til tidlegare tiders klimaendringar og årsakene til desse, og det er ingen av oss som har påstått at klimaendringane under og etter istida er menneskeskapte.» Det er bra at Skre kjenner årsakene til klimaendringene før 1800-tallet, men da må han fortelle oss hva de er. Mitt poeng var jo nettopp å få fram at dagens klimaforskere kjenner godt til tidligere tiders klimaendringer, og de mener at de ikke skyldes menneskeskapte utslipp av klimagasser. Samtidig sier de at varierende solaktivitet ikke er forklaringen. Hva ligger da bak?

Forsker ved Meteorologisk institutt, Øyvind Nordli, unngår også problemstillingen jeg tok opp og som er omtalt ovenfor. Nordli bør, i likhet med Skre, fortelle oss hvorfor vår tids temperaturøkning i hovedsak må forklares med menneskeskapte klimagasser når de tidligere klimavekslingene har hatt andre årsaker? Nordli skriver også at det er «rett og slett feil» når jeg sier «at det er satset ensidig (forskningsmessig) på at det er de menneskeskapte utslippene av karbondioksid og andre klimagasser til atmosfæren, som er årsaken til klimaendringene». Men han angir ikke hvilke andre årsaker som undersøkes annet enn «endringar som har skjedd på landjorda». Hva med variasjoner i solas aktivitet og i kosmisk stråling? Det siste kan kanskje påvirke skydekket på jorda. Er slike faktorer tatt med?

Når vi ikke forstår årsakene til klimaendringene i vår fortid, forstår vi heller ikke årsaken(e) til klimaendringen i vår tid. Da blir det feil hovedsakelig å forklare dagens klimaendringer med menneskeskapte utslipp av klimagasser. For meg er dette helt sentralt og rent logisk og vitenskapelig. Det har intet å gjøre med hva Donald Trump mener eller med press fra det det Nordli kaller fossilindustrien.

Takk til Dag og Tid som tok inn mitt innlegg. Aftenposten hadde ikke plass. At et så viktig tema ikke kan diskuteres i de store dagsavisene, men stoppes av noe som ligner mistenkelig på sensur, er meget uheldig.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Illustrasjon: Kéré Architecture

Samfunn

Der krim møter kunst

Kulturskattar av uante verdiar er stolne og fjerna frå samfunna dei høyrer heime i. I løpet av året vil vi kunne sjå ein del av dei, i eit nytt virtuelt museum for stolne kulturminne.

Christiane Jordheim Larsen
Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Illustrasjon: Kéré Architecture

Samfunn

Der krim møter kunst

Kulturskattar av uante verdiar er stolne og fjerna frå samfunna dei høyrer heime i. I løpet av året vil vi kunne sjå ein del av dei, i eit nytt virtuelt museum for stolne kulturminne.

Christiane Jordheim Larsen
Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.

Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.

Foto: Eivind Senneset

BokMeldingar
Odd W. Surén

Dei førehandsdømde og samfunnet

Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.

Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.

Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.

Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB

Ordskifte
Thomas Mo Willig

Fotball og laksediplomati

Fortener Saudi-Arabia meir merksemd fordi dei skal arrangera endå eit nytt idrettsarrangement? Absolutt. Klarer NFF å endra norsk utanrikspolitikk og handels- og reisemønster med kritikken sin? Truleg ikkje.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.

Foto: Michal Walusza / Fide

KommentarSamfunn
Atle Grønn

Ingen vaksne heime

Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis