Hjem med mer i bagasjen
Frøydis Skjold ved Bryne vidaregåande skule underviser i norsk for einslege mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden.
Foto: Eva Aalberg Undheim
INNVANDRING
Vår viktigste oppgave på dette feltet er å hjelpe de som faktisk trenger det. Vi vet at menneskesmuglere kynisk utnytter barnefamilier for å bli rikere på deres bekostning. De lover familiene opphold og et nytt og bedre liv i Norge. Hvis vi hadde fjernet midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere uten reelt behov for beskyttelse, risikerer vi at langt flere familier utsettes for farlige reiser blant annet over Middelhavet, og det er ikke en situasjon noen ønsker.
Norge har et ansvar internasjonalt for å ta imot mennesker på flukt med behov for beskyttelse. Vi tar dem imot og jobber med å integrere dem så raskt som mulig. Språkopplæring, forståelse av norsk kultur og samfunnsliv og ikke minst yrkestrening er viktig for raskt å komme seg i jobb eller utdanning. De skal bli en viktig del av det norske samfunnet, og da er det vår plikt å gi dem de verktøyene de trenger på veien.
Det er bred enighet om reglene for å få innvilget asyl i Norge. Søkeren må ha en begrunnet frykt for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller annen form for forfølgelse, blant annet på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, religion eller politisk oppfatning. Dette gjelder uavhengig av om asylsøkeren er over eller under 18 år. Men om søkeren er under 18 år og ikke har et reelt behov for beskyttelse, ville det ikke vært forsvarlig å sende barnet alene tilbake uten vite at det finnes et omsorgstilbud i hjemlandet.
Det er derfor vi gir midlertidig opphold for disse barna. Når de blir myndige, må de dra tilbake til hjemlandet sitt, men de sendes ikke hjem uten noe i bagasjen. UDI krever blant annet at mottakene legger til rette for en meningsfull tilværelse, der beboerne kan bruke sine ressurser, utvikle evner og sosial kompetanse. Men det er ikke riktig som det blir hevdet i Dag og Tid, at språkopplæringen er unyttig. At de skal være i Norge en periode, gjør det også viktig for dem å lære norsk, slik at de enklere kan kommunisere når de er her.
Det er lett å forstå at asylsøkerne mister motivasjonen når de får avslag på søknaden sin. Derfor er det viktig at tiden de enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge, er meningsfull. Gjennom å følge et skoleopplegg med språk, naturfag, samfunnsfag og gym gir vi dem en start. Vi sier ikke at dagens ordning er perfekt, og det vil alltid være mulig å forbedre tilbudet, men å fjerne norskundervisningen er ikke nødvendigvis et godt alternativ.
Ingjerd Schou er stortingsreprestant for Østfold Høyre.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
INNVANDRING
Vår viktigste oppgave på dette feltet er å hjelpe de som faktisk trenger det. Vi vet at menneskesmuglere kynisk utnytter barnefamilier for å bli rikere på deres bekostning. De lover familiene opphold og et nytt og bedre liv i Norge. Hvis vi hadde fjernet midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere uten reelt behov for beskyttelse, risikerer vi at langt flere familier utsettes for farlige reiser blant annet over Middelhavet, og det er ikke en situasjon noen ønsker.
Norge har et ansvar internasjonalt for å ta imot mennesker på flukt med behov for beskyttelse. Vi tar dem imot og jobber med å integrere dem så raskt som mulig. Språkopplæring, forståelse av norsk kultur og samfunnsliv og ikke minst yrkestrening er viktig for raskt å komme seg i jobb eller utdanning. De skal bli en viktig del av det norske samfunnet, og da er det vår plikt å gi dem de verktøyene de trenger på veien.
Det er bred enighet om reglene for å få innvilget asyl i Norge. Søkeren må ha en begrunnet frykt for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller annen form for forfølgelse, blant annet på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, religion eller politisk oppfatning. Dette gjelder uavhengig av om asylsøkeren er over eller under 18 år. Men om søkeren er under 18 år og ikke har et reelt behov for beskyttelse, ville det ikke vært forsvarlig å sende barnet alene tilbake uten vite at det finnes et omsorgstilbud i hjemlandet.
Det er derfor vi gir midlertidig opphold for disse barna. Når de blir myndige, må de dra tilbake til hjemlandet sitt, men de sendes ikke hjem uten noe i bagasjen. UDI krever blant annet at mottakene legger til rette for en meningsfull tilværelse, der beboerne kan bruke sine ressurser, utvikle evner og sosial kompetanse. Men det er ikke riktig som det blir hevdet i Dag og Tid, at språkopplæringen er unyttig. At de skal være i Norge en periode, gjør det også viktig for dem å lære norsk, slik at de enklere kan kommunisere når de er her.
Det er lett å forstå at asylsøkerne mister motivasjonen når de får avslag på søknaden sin. Derfor er det viktig at tiden de enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge, er meningsfull. Gjennom å følge et skoleopplegg med språk, naturfag, samfunnsfag og gym gir vi dem en start. Vi sier ikke at dagens ordning er perfekt, og det vil alltid være mulig å forbedre tilbudet, men å fjerne norskundervisningen er ikke nødvendigvis et godt alternativ.
Ingjerd Schou er stortingsreprestant for Østfold Høyre.
Fleire artiklar
Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Naturplan utan samling
Få opposisjonspolitikarar er nøgde med korleis Noreg skal følgje opp måla i naturavtalen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er ikkje viss på at naturforvaltinga i Noreg kjem til å verte betre.
Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Foto: Universitetet i Bergen
Øyvind Vågnes (1972–2025)
«Øyvind Vågnes var eit funn for ein avisredaksjon.»
Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.
Foto: Fredrik Varfjell / AP / NTB
Den livsviktige satiren
Satiren må framleis ha ein heim. Ti år etter attentatet trengst det nytenking i Charlie Hebdo.
Støre og krisa i sosialdemokratiet
Må det ein ny partileiar til for å berga restane av det sosialdemokratiske innslaget i norsk politikk?
Ein politimeister les opp ein rettsordre som stoppar ein protest for veljarregistrering i Selma i Alabama i USA 9. mars 1965, framfor borgarrettsaktivistane Martin Luther King jr. (t.h.) og Andrew Young.
Foto: AP / NTB
Vald, hat, mot
Historia om kampen til dei svarte i USA er soga om ei frigjeringsrørsle som vann – til slutt. Men også om tvisyn og botnlaus menneskeleg fornedring.