Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hjem med mer i bagasjen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Frøydis Skjold ved Bryne vidaregåande skule underviser i norsk for einslege mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden.

Frøydis Skjold ved Bryne vidaregåande skule underviser i norsk for einslege mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Frøydis Skjold ved Bryne vidaregåande skule underviser i norsk for einslege mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden.

Frøydis Skjold ved Bryne vidaregåande skule underviser i norsk for einslege mindreårige som har fått avslag på asylsøknaden.

Foto: Eva Aalberg Undheim

2534
20171006
2534
20171006

INNVANDRING

Vår viktigste oppgave på dette feltet er å hjelpe de som faktisk trenger det. Vi vet at menneskesmuglere kynisk utnytter barnefamilier for å bli rikere på deres bekostning. De lover familiene opphold og et nytt og bedre liv i Norge. Hvis vi hadde fjernet midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere uten reelt behov for beskyttelse, risikerer vi at langt flere familier utsettes for farlige reiser blant annet over Middelhavet, og det er ikke en situasjon noen ønsker.

Norge har et ansvar internasjonalt for å ta imot mennesker på flukt med behov for beskyttelse. Vi tar dem imot og jobber med å integrere dem så raskt som mulig. Språkopplæring, forståelse av norsk kultur og samfunnsliv og ikke minst yrkestrening er viktig for raskt å komme seg i jobb eller utdanning. De skal bli en viktig del av det norske samfunnet, og da er det vår plikt å gi dem de verktøyene de trenger på veien.

Det er bred enighet om reglene for å få innvilget asyl i Norge. Søkeren må ha en begrunnet frykt for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller annen form for forfølgelse, blant annet på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, religion eller politisk oppfatning. Dette gjelder uavhengig av om asylsøkeren er over eller under 18 år. Men om søkeren er under 18 år og ikke har et reelt behov for beskyttelse, ville det ikke vært forsvarlig å sende barnet alene tilbake uten vite at det finnes et omsorgstilbud i hjemlandet.

Det er derfor vi gir midlertidig opphold for disse barna. Når de blir myndige, må de dra tilbake til hjemlandet sitt, men de sendes ikke hjem uten noe i bagasjen. UDI krever blant annet at mottakene legger til rette for en meningsfull tilværelse, der beboerne kan bruke sine ressurser, utvikle evner og sosial kompetanse. Men det er ikke riktig som det blir hevdet i Dag og Tid, at språkopplæringen er unyttig. At de skal være i Norge en periode, gjør det også viktig for dem å lære norsk, slik at de enklere kan kommunisere når de er her.

Det er lett å forstå at asylsøkerne mister motivasjonen når de får avslag på søknaden sin. Derfor er det viktig at tiden de enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge, er meningsfull. Gjennom å følge et skoleopplegg med språk, naturfag, samfunnsfag og gym gir vi dem en start. Vi sier ikke at dagens ordning er perfekt, og det vil alltid være mulig å forbedre tilbudet, men å fjerne norskundervisningen er ikke nødvendigvis et godt alternativ.

Ingjerd Schou er stortingsreprestant for Østfold Høyre.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

INNVANDRING

Vår viktigste oppgave på dette feltet er å hjelpe de som faktisk trenger det. Vi vet at menneskesmuglere kynisk utnytter barnefamilier for å bli rikere på deres bekostning. De lover familiene opphold og et nytt og bedre liv i Norge. Hvis vi hadde fjernet midlertidige oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere uten reelt behov for beskyttelse, risikerer vi at langt flere familier utsettes for farlige reiser blant annet over Middelhavet, og det er ikke en situasjon noen ønsker.

Norge har et ansvar internasjonalt for å ta imot mennesker på flukt med behov for beskyttelse. Vi tar dem imot og jobber med å integrere dem så raskt som mulig. Språkopplæring, forståelse av norsk kultur og samfunnsliv og ikke minst yrkestrening er viktig for raskt å komme seg i jobb eller utdanning. De skal bli en viktig del av det norske samfunnet, og da er det vår plikt å gi dem de verktøyene de trenger på veien.

Det er bred enighet om reglene for å få innvilget asyl i Norge. Søkeren må ha en begrunnet frykt for å bli utsatt for alvorlige overgrep eller annen form for forfølgelse, blant annet på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet, religion eller politisk oppfatning. Dette gjelder uavhengig av om asylsøkeren er over eller under 18 år. Men om søkeren er under 18 år og ikke har et reelt behov for beskyttelse, ville det ikke vært forsvarlig å sende barnet alene tilbake uten vite at det finnes et omsorgstilbud i hjemlandet.

Det er derfor vi gir midlertidig opphold for disse barna. Når de blir myndige, må de dra tilbake til hjemlandet sitt, men de sendes ikke hjem uten noe i bagasjen. UDI krever blant annet at mottakene legger til rette for en meningsfull tilværelse, der beboerne kan bruke sine ressurser, utvikle evner og sosial kompetanse. Men det er ikke riktig som det blir hevdet i Dag og Tid, at språkopplæringen er unyttig. At de skal være i Norge en periode, gjør det også viktig for dem å lære norsk, slik at de enklere kan kommunisere når de er her.

Det er lett å forstå at asylsøkerne mister motivasjonen når de får avslag på søknaden sin. Derfor er det viktig at tiden de enslige mindreårige asylsøkerne er i Norge, er meningsfull. Gjennom å følge et skoleopplegg med språk, naturfag, samfunnsfag og gym gir vi dem en start. Vi sier ikke at dagens ordning er perfekt, og det vil alltid være mulig å forbedre tilbudet, men å fjerne norskundervisningen er ikke nødvendigvis et godt alternativ.

Ingjerd Schou er stortingsreprestant for Østfold Høyre.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Naturplan utan samling

Få opposisjonspolitikarar er nøgde med korleis Noreg skal følgje opp måla i naturavtalen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er ikkje viss på at naturforvaltinga i Noreg kjem til å verte betre.

Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.

Foto: Universitetet i Bergen

Meldingar
Svein Gjerdåker

Øyvind Vågnes (1972–2025)

«Øyvind Vågnes var eit funn for ein avisredaksjon.»

Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.

Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.

Foto: Fredrik Varfjell / AP / NTB

KommentarSamfunn
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen

Den livsviktige satiren

Satiren må framleis ha ein heim. Ti år etter attentatet trengst det nytenking i Charlie Hebdo.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro
Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis