Hva er trusselen mot en stabil verden?
Iran
Iran har vært i søkelyset i norske medier i forbindelse med Per Sandbergs besøk i landet. Dag og Tid hadde 17. august et innlegg fra Kjell Arild Pollestad, og ei uke senere fra Peter Hovgaard. Men først vil jeg begynne med å ønske Per og Bahareh lykke til med salg av fisk, ski og bildeler til Iran. Landet er i en økonomisk krise, og USA bærer en stor av skylden til opprinnelsen av denne krisen. Dette er godt beskrevet i Peter Hovgaards artikkel. Avsettelsen av Muhammed Mossadegh i 1953 i regi av CIA var et grovt overgrep overfor det iranske folket. Som resultat av kuppet mot Mossadegh led iranerne mange år under sjahens styre, og fremdeles lider de i dag under det nåværende prestestyret. Jeg var i Iran for en del år tilbake, og jeg har stor respekt for det iranske folk og deres kunnskaper og kultur, og jeg har forståelse for deres lidelse.
Dessverre har Hovgaard ignorert at atomavtalen mellom stormaktene og Iran som Obama initierte, i utgangpunktet har vært en dårlig avtale fordi den kun utsetter utviklingen av Irans nukleære program med noen år, og samtidig forbyr ikke Iran utviklingen av ballistiske langdistanseraketter som på lang sikt kan lastes med atomvåpen
Målet med atomavtalen var at Iran skulle bli tatt inn i varmen blant de store nasjoner og begynne å føre en mer fornuftig politikk. Men det motsatte har skjedd. Iran fortsetter å utvikle sine ballistiske missiler og samtidig blander de seg inn i flere regionale konflikter, blant annet i Syria, Jemen, Libanon og Gaza, enten med sitt direkte militære nærvær, eller med å forsyne militære grupper med våpen. Derfor er det helt riktig at Trump-administrasjonen har sagt opp avtalen og innført økonomisk boikott av Iran. Dette på grunn av at pengene Iran tjener på sin oljehandel, ikke går til det iranske folket, men er brukt til å destabilisere hele Midtøsten-regionen.
Det er oppsiktsvekkende at pater Pollestad ikke ser hva som pågår på den store politiske scenen, som at han betrakter Trumps Midøsten-politikk som en trussel mot verdensfreden.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Iran
Iran har vært i søkelyset i norske medier i forbindelse med Per Sandbergs besøk i landet. Dag og Tid hadde 17. august et innlegg fra Kjell Arild Pollestad, og ei uke senere fra Peter Hovgaard. Men først vil jeg begynne med å ønske Per og Bahareh lykke til med salg av fisk, ski og bildeler til Iran. Landet er i en økonomisk krise, og USA bærer en stor av skylden til opprinnelsen av denne krisen. Dette er godt beskrevet i Peter Hovgaards artikkel. Avsettelsen av Muhammed Mossadegh i 1953 i regi av CIA var et grovt overgrep overfor det iranske folket. Som resultat av kuppet mot Mossadegh led iranerne mange år under sjahens styre, og fremdeles lider de i dag under det nåværende prestestyret. Jeg var i Iran for en del år tilbake, og jeg har stor respekt for det iranske folk og deres kunnskaper og kultur, og jeg har forståelse for deres lidelse.
Dessverre har Hovgaard ignorert at atomavtalen mellom stormaktene og Iran som Obama initierte, i utgangpunktet har vært en dårlig avtale fordi den kun utsetter utviklingen av Irans nukleære program med noen år, og samtidig forbyr ikke Iran utviklingen av ballistiske langdistanseraketter som på lang sikt kan lastes med atomvåpen
Målet med atomavtalen var at Iran skulle bli tatt inn i varmen blant de store nasjoner og begynne å føre en mer fornuftig politikk. Men det motsatte har skjedd. Iran fortsetter å utvikle sine ballistiske missiler og samtidig blander de seg inn i flere regionale konflikter, blant annet i Syria, Jemen, Libanon og Gaza, enten med sitt direkte militære nærvær, eller med å forsyne militære grupper med våpen. Derfor er det helt riktig at Trump-administrasjonen har sagt opp avtalen og innført økonomisk boikott av Iran. Dette på grunn av at pengene Iran tjener på sin oljehandel, ikke går til det iranske folket, men er brukt til å destabilisere hele Midtøsten-regionen.
Det er oppsiktsvekkende at pater Pollestad ikke ser hva som pågår på den store politiske scenen, som at han betrakter Trumps Midøsten-politikk som en trussel mot verdensfreden.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.