JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Hvor original er «Moren» foran Munchmuseet?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.

«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.

Foto: Heiko Junge / NTB

«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.

«Moren» blir løfta på plass utanfor Munch-museet i 2022.

Foto: Heiko Junge / NTB

7125
20241011
7125
20241011

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Samandrag

Oppsummeringa er laga av AI-vertkøyet ChatGTP

Vis mer
Vis mindre

Kunst

Åshild Eliassens artikkel i Dag og Tid 13. september 2024, «’Moren’ og søstrene hennar», stiller spørsmål ved originaliteten til skulpturen «Moren»/ «The Mother» (2022) av Tracey Emin, som er plassert på Inger Munchs brygge i Oslo. Kulturetaten ønsker å uttrykke sitt syn på prosessen fram til ferdigstillelse og skulpturen som et stedsspesifikt kunstverk.

«Moren» ble til etter en internasjonal konkurranse for å lage kunst til det nye Munchmuseet. Oppdraget var å utvikle et permanent, stedsspesifikt verk som også skulle være et landemerke i Oslos havneområde. Verket skulle være i dialog med Munch og hans arv.

Emins vinnerforslag fra 2018 besto av en liten gipsmodell på ca. 20 cm, sammen med tekst, akvareller og et artist statement. Modellen skulle danne grunnlaget for en bronseskulptur i stor skala, på syv eller ni meter. Emin ble utpekt som vinner 14. september 2018, og Kulturetaten begynte samarbeidet med henne om realiseringen av «Moren».

Den lille gipsmodellen av «Moren» ble formgitt av Emin i 2017. Et av spørsmålene som reises, er om det er problematisk at en kunstner sender inn en skisse laget året før til en konkurranse, og om kunstneren burde ha opplyst juryen om dette. Kulturetaten mener at det ikke har betydning om en idé ble unnfanget før konkurransen, så lenge kunstverket svarer på utlysningen. Få kunstnere starter fra bunnen av når de jobber med prosjekter. Det er gjerne en pågående prosess som kan omfatte skisser, ideer, utkast og inspirasjon fra tidligere arbeider. «Moren» ble funnet å være det beste kunstverket for Inger Munchs brygge, og det var avgjørende at verket ikke var vist offentlig før Emin ble utpekt som vinner.

Forstørring i flere faser er en nødvendig prosess for produksjon av større skulpturer, og bronsestøping er tidkrevende. Emin startet med oppskalering av skulpturen etter at hun ble invitert med i konkurransen, og den første bronseavstøpningen ble ferdigstilt i november 2018, etter at hun ble kåret som vinner. Det ble deretter laget fire avstøpninger i bronse av tremeterversjonen, hvorav to artist’s proof. Samtlige versjoner ble datert til 2017, samme år som gipsmodellen ble laget.

En tre meter høy versjon av «Moren» ble for første gang vist offentlig i 2019 i White Cube Gallery i Bermondsey i London. Kulturetaten med jurymedlem og kurator fra MUNCH ble invitert til utstillingen for å vurdere videre prosess. Vi var svært godt fornøyde med resultatet, og var enige med kunstneren om oppskalering til ni meter basert på tremeterversjonen vi fikk se i London.

En tremeterversjon ble også utplassert i Billy Rose Garden ved Israel Museum 30. mai 2022 (og ikke i 2017 som nett-tidsskriftet Subjekt påstår på Instagram) og en annen i Dallas i USA 15. september 2022.

Kunstneren har opphavsrett til sitt eget verk i henhold til åndsverkloven § 1. Det innebærer at kunstner har enerett til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring av eget verk for allmennheten, med de begrensninger som følger av kontrakten. Kulturetaten kontraktfestet at Tracey Emin kunne lage en tremeterversjon av «Moren» i fem opplag i bronse, hvorav to artist’s proof. Videre fastslår kontrakten at Emin står fritt til å produsere og selge «Moren» i liten versjon i 13 opplag i bronse hvorav tre artist’s proof. Inntektene dekket noe av merkostnaden til produksjon av den ni meter høye skulpturen.

«Moren» i Oslo er den eneste i sin versjon på ni meter, og i henhold til kontrakten kommer ikke «Moren» i flere størrelser eller versjoner.

Emin har forklart at hun daterte tremeterversjonene til 2017 for å hedre den originale gipsmodellen, selv om de ble produsert senere. Kulturetaten opplever det som uvanlig og ikke i tråd med ordinær datering av skulpturarbeider at et verk dateres etter den første gipsmodellen, og ikke når skulpturen er ferdigstilt i riktig størrelse. Det er imidlertid ikke uvanlig at skulpturer har flere dateringer, avstøpninger, versjoner og edisjoner.

Henry Moores «The Arch» (1963–1969) på Bygdøy finnes i fire versjoner, og August Rodins «Mannen med nøkkelen, Jean d’Aires» på Solli plass er i en edisjon på 13. Oslo kommunes kunstsamlings Rodin er datert 1889–1894, mens den lille maquetten var ferdig i 1886. Skulpturen ble avduket i Oslo i 1902 og er en del av skulpturgruppen Les Bourgois de Callais fra 1895. Versjonen i Oslo er den første Rodin-skulpturen plassert utenfor Frankrike. Disse verkene har vist seg å være av uvurderlig kunsthistorisk verdi.

«Moren» på ni meter er spesifikt utformet for Inger Munchs brygge. Moren skal beskytte arven etter Edvard Munch og ønske alle besøkende velkommen. Skulpturen ble justert opp fra syv til ni meter etter Emins ønske for å harmonere bedre med omgivelsene. Skulpturen står direkte på bakkeplan, omgitt av en blomstereng med norske villblomster, utformet i samarbeid med landskapsarkitektene J & L Gibbons. Hele landskapet på Inger Munchs brygge er en del av kunstprosjektet.

Emins skulptur har en åpenbar resonans med Munch i både form og kontekst. Formatet på ni meter er valgt i dialog med omgivelsene, og Inger Munchs brygge er utformet og beplantet for å gi skulpturen en best mulig situasjon. Skulpturen er ikke bare tilpasset stedet; stedet er laget for skulpturen.

At «Moren» har mindre søstre rundt om i verden i en annen kontekst, gjør ikke nimeterversjonen mindre verdifull eller mindre original, verken som stedsspesifikk skulptur eller fra betrakterens opplevelse. Kulturetaten ved Oslo kommunes kunstsamling har fått det som ble bestilt i henhold til kontrakten med kunstneren, og er svært godt fornøyd med resultatet.

Ole Giskemo Slyngstadli er fungerande leiar ved avdeling kunst i Kulturetaten.

Lily Vikki er prosjektleiar i Oslo kommunes kunstsamling.

Tidslinje for Moren

2017: Den lille gipsmodellen (20 cm) av «Moren» lages. Modellen er ikke vist offentlig før den ble med i konkurransen

20. februar–15. august 2018: Konkurransefase: Tracey Emin Studio forstørrer gipsmodellen til en tre meter høy versjon som en test for mulig skalering til 7/9 meter.

4. september 2018: Vinneren av konkurransen kunngjøres. Konkurranseforslaget inneholder skisser, akvareller og tekstbaserte arbeider basert på 20 cm-skissen.

November 2018: Den tre meter høye versjonen av «Moren» støpes i bronse for første gang.

6. februar–7. april 2019: «Moren» på tre meter stilles ut på White Cube Gallery, London. Dette er første gang skulpturen vises offentlig.

30. mai 2022: Den tre meter høye «Moren» plasseres i Billy Rose Garden, Israel Museum.

4. juni 2022: Den ni meter høye versjonen av «Moren» avdukes i Oslo. Prosjektet inkluderer utvikling av Inger Munch brygge, inkludert eng, benker, gangveier og belysning.

15. september 2022: Den tre meter høye «Moren» utplasseres i Dallas.

Innlegget vart oppdatert 25. oktober. I ein tidlegare versjon stod det at: «Emin har uttalt at verket skal fungere som en mor for Munchs kunst, og derfor gir det mening at skulpturen er plassert utenfor Munchmuseet». Denne setninga er endra til: «Moren skal beskytte arven etter Edvard Munch og ønske alle besøkende velkommen.»

Emneknaggar

Fleire artiklar

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Brukarstyrt personleg assistanse (BPA) er eit viktig likestillingsverkemiddel.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Ordskifte

Grunn til uro

Ikkje berre er leiande norske politikarar og dei største partia lite opptekne av rettane til menneske med nedsett funksjonsevne; også statlege forvaltningsorgan, til dømes Pasientskadenemnda, praktiserer lovverket på diskriminerande vis.

Carl Aasland Jerstad
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin
Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Gaute Heivoll har vunne Brageprisen, blant andre prisar, sidan han debuterte i 2002.

Foto: Monika Holand Bøe

BokMeldingar

Eit solid stykke arbeid

Gaute Heivoll skriv storslått om dei små tinga og smålåtent om dei store.

Ingvild Bræin

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis