Utdanning

Hans Fredrik
Grøvan

Oslo

I Dag og Tid 22. desember 2017 kritiserer Jon Hustad vedtaket om lærernorm for å være uten basis i forskning. Dette er helt feil. Den er basert på forskning og kunnskap. Og den er basert på erfaring fra tusenvis av lærere, elever og foreldre.

Vi har forskning fra USA og Sverige som konkluderer med at nettopp klassestørrelse har stor betydning for elevens langtidseffekt av undervisning. Undersøker vi de siste PISA-tallene, ser vi at Estland snart er på nivå med Finland når det gjelder resultater, fordi de har økt lærertetthet. OECD har konkludert med at økt lærertetthet gir stor merverdi på de laveste trinnene og er viktig for faglig svake elever, elever med utenlandsk opprinnelse og elever som har en bakgrunn med lav sosioøkonomisk status.

KrF har de siste årene fått på plass ca. 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1.–4. trinn. Av disse midlene er det blitt 198 flere lærerstillinger. Bevilgningen kunne gitt oss 1800! I tillegg vet vi at 8,5 % av alle elever i grunnskolen mottar spesialundervisning, og det gis mest til elevene på 10. trinn. Erfaringer fra skoler som har økt lærertettheten, viser en klar nedgang i spesialundervisningsbehovet. Dette er fakta som understreker behovet for lærernorm.

Det vil være en viktig oppgave for oss politikere å se på tiltak som kan rekruttere flere til yrket. Det står i dag over 35.000 utdannede lærere i jobb utenfor skolen. Mange av disse peker på at manglende tid til å se den enkelte elev var årsak til at de forlot skolen. Lærernormen i seg selv vil gjøre det mer attraktivt for disse å returnere til klasserommet.

Hustad skriver også at lærernormen vil føre til lavere lønn. Jeg tror økt konkurranse om gode lærere mer sannsynlig vil føre til høyere lønn. Jeg har også tatt til orde for at det er nødvendig med en statlig lønnspakke for å sikre økt rekruttering til yrket.

Det er viktig å sikre at gode og kvalifiserte lærere sprer seg over hele landet, også til distriktsskoler. Lærernormen vil i første omgang føre til flere lærere i byskolene, fordi det er her det er flest barn, og lavest lærertetthet. Dette vil sikre likebehandling av barn på bygda og i byen

Lærerne har i mange år bedt om å få flere kollegaer inn i klasserommet fordi dette sikrer at man får mer tid til den enkelte elev og kan gi tilpasset opplæring. Elevene og foreldrene har også etterlyst dette. KrF lytter til både dem og forskning når vi utvikler vår skolepolitikk. Det vil vi fortsette å gjøre framover.

Hans Fredrik Grøvan er stortingsrepresentant for KrF.