Leiting er lønsamt – svært lønsamt
Økonomi
Per Anders Todal skriv om lønsemd av leiting i Dag og Tid i utgåva den 27. august, og han kjem med ei retting sist veke. Det vert fort misvisande med slike grove reknestykke som Todal legg fram. Oljedirektoratet har gjort omfattande utrekningar av dette i den siste ressursrapporten, som kom ut i fjor. Dette gjer vi som ein del av samfunnsoppdraget vårt.
Oljedirektoratet sine utrekningar viser at dei siste ti åra (fram til og med 2019) er det gjort mange lønsame funn, og at investeringane gjorde i leiting i desse åra har gitt god avkastning til det norske samfunnet. Vi har brukt reelle prisar for olje og gass produsert fram til 2020, og prisar for framtidig produksjon på om lag same nivå som vert nytta i Perspektivmeldinga.
Utrekningane viser at 1000 kroner investert i Nordsjøen over tid vil gi 3400 kroner i avkastning. Tilsvarande tal for Norskehavet og Barentshavet er 1500 kroner og 2500 kroner. Dette er verdiar utover sju prosent avkastning. Det vil seie at det er verdiskaping vi får i tillegg til å ha 1000 kroner i banken til sju prosent rente.
Ein av grunnane til at leiting er så lønsamt, er at vi alt har ein omfattande infrastruktur med produksjonsplattformer og røyrleidningar. Her kan nye funn koplast til for ein relativt rimeleg penge, og dermed kan sjølv små funn skape store verdiar. Det er også viktig å ta med at når nye funn blir knytte opp slik, vil det bidra til å forlenge levetida og auke lønsemda for eksisterande felt, noko som ikkje er inkludert i våre utrekningar.
Oljedirektoratet skal levere fakta og analysar om norsk sokkel, ein del av dette er å rekne på kor lønsamt det er å leite. Det er dei folkevalde på Stortinget som avgjer petroleumspolitikken. Då er det viktig at avgjerda blir tatt på eit mest mogleg korrekt og heilskapleg grunnlag.
Torgeir Stordal er direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Økonomi
Per Anders Todal skriv om lønsemd av leiting i Dag og Tid i utgåva den 27. august, og han kjem med ei retting sist veke. Det vert fort misvisande med slike grove reknestykke som Todal legg fram. Oljedirektoratet har gjort omfattande utrekningar av dette i den siste ressursrapporten, som kom ut i fjor. Dette gjer vi som ein del av samfunnsoppdraget vårt.
Oljedirektoratet sine utrekningar viser at dei siste ti åra (fram til og med 2019) er det gjort mange lønsame funn, og at investeringane gjorde i leiting i desse åra har gitt god avkastning til det norske samfunnet. Vi har brukt reelle prisar for olje og gass produsert fram til 2020, og prisar for framtidig produksjon på om lag same nivå som vert nytta i Perspektivmeldinga.
Utrekningane viser at 1000 kroner investert i Nordsjøen over tid vil gi 3400 kroner i avkastning. Tilsvarande tal for Norskehavet og Barentshavet er 1500 kroner og 2500 kroner. Dette er verdiar utover sju prosent avkastning. Det vil seie at det er verdiskaping vi får i tillegg til å ha 1000 kroner i banken til sju prosent rente.
Ein av grunnane til at leiting er så lønsamt, er at vi alt har ein omfattande infrastruktur med produksjonsplattformer og røyrleidningar. Her kan nye funn koplast til for ein relativt rimeleg penge, og dermed kan sjølv små funn skape store verdiar. Det er også viktig å ta med at når nye funn blir knytte opp slik, vil det bidra til å forlenge levetida og auke lønsemda for eksisterande felt, noko som ikkje er inkludert i våre utrekningar.
Oljedirektoratet skal levere fakta og analysar om norsk sokkel, ein del av dette er å rekne på kor lønsamt det er å leite. Det er dei folkevalde på Stortinget som avgjer petroleumspolitikken. Då er det viktig at avgjerda blir tatt på eit mest mogleg korrekt og heilskapleg grunnlag.
Torgeir Stordal er direktør for teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet.
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.