JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Liten fugl tvinger fram store endringer

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brote i norsk landbruk.

Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brote i norsk landbruk.

Foto: hubbardbreeders.com

Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brote i norsk landbruk.

Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brote i norsk landbruk.

Foto: hubbardbreeders.com

2653
20180223
2653
20180223

Kylling

Er litt bedre enn veldig dårlig godt nok? Dette spør agronom Siri Helle om, i matspalta i Dag og Tid 16. februar, når hun skriver om Rema 1000s skifte fra Ross 308 til en mer saktevoksende kyllingrase.

Som Helle påpeker, er Ross 308 en hovedårsak til lidelsene i kyllingnæringen. Helt siden 1990-tallet har næringen vært dominert av Ross 308 og dens forgjenger Ross 208. Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brutt i norsk landbruk.

Helle stiller kritiske spørsmål ved om Hubbard vil utgjøre noen merkbar forbedring. Vi i Dyrevernalliansen har utredet dette. Konklusjonen er at overgangen til Hubbard vil medføre betydelig bedre helse, lavere dødelighet og bedre mulighet for å få tilfredsstilt adferdsbehov. Bøndene rapporterer om en mer vital og aktiv kylling.

Ross 308 er genetisk disponert for helselidelser og et inaktivt liv, ifølge EUs ekspertpanel på dyrevelferd. Dårlig beinhelse og abnormt stort brystparti innebærer en ond sirkel der inaktivitet på grunn av smerter fører til en ytterligere forverring av problemet, fordi skjelett og muskulatur svekkes ved inaktivitet. Ross 308 er i strid med dyrevelferdsloven, som forbyr bruk av raser genetisk disponert for slike lidelser. En hovedgrunn til at norske myndigheter likevel har tillatt bruken, er næringens påstander om at det er økonomisk nødvendig. Denne ballongen stikker Rema 1000 nå hull på.

Selv om Hubbard vokser 20 prosent saktere enn Ross 308, har Helle helt rett i at den ikke er en optimal kyllingrase. I en ideell verden skulle selvfølgelig Rema 1000 valgt et enda bedre alternativ. Realistisk sett ville imidlertid risikoen da økt betydelig for at satsingen ville gått på en økonomisk smell – vi må huske på at Hubbard fortsatt skal konkurrere mot Ross 308 fra Nortura og Den Stolte Hane. Da ville Kylling-Norge være tilbake til start, med monopolsituasjon for Ross 308. I denne saken var det derfor nettopp et lite fremskritt som var nødvendig.

Det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: å støtte Rema 1000s grep for overgang til Hubbard samtidig som en fortsatt kritiserer kyllingindustrien. Det beste må ikke bli det godes fiende. La oss støtte de små fremskrittene, spesielt når de bryter en monopolsituasjon.

For spesielt betalingsvillige nordmenn vil nok fortsatt premiummerker som Homlagarden og Lerstang være førstevalget i kjøttdisken. For resten (det spises over 65 millioner kyllinger årlig i Norge) vil Dyrevernalliansen anbefale å velge Hubbard framfor Ross 308 når valget står mellom disse to.

Marianne Kulø er sivilagronom og fagleg leiar i Dyrevernalliansen.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Kylling

Er litt bedre enn veldig dårlig godt nok? Dette spør agronom Siri Helle om, i matspalta i Dag og Tid 16. februar, når hun skriver om Rema 1000s skifte fra Ross 308 til en mer saktevoksende kyllingrase.

Som Helle påpeker, er Ross 308 en hovedårsak til lidelsene i kyllingnæringen. Helt siden 1990-tallet har næringen vært dominert av Ross 308 og dens forgjenger Ross 208. Med Rema 1000s nye rase Hubbard JA787 er monsterkyllingmonopolet brutt i norsk landbruk.

Helle stiller kritiske spørsmål ved om Hubbard vil utgjøre noen merkbar forbedring. Vi i Dyrevernalliansen har utredet dette. Konklusjonen er at overgangen til Hubbard vil medføre betydelig bedre helse, lavere dødelighet og bedre mulighet for å få tilfredsstilt adferdsbehov. Bøndene rapporterer om en mer vital og aktiv kylling.

Ross 308 er genetisk disponert for helselidelser og et inaktivt liv, ifølge EUs ekspertpanel på dyrevelferd. Dårlig beinhelse og abnormt stort brystparti innebærer en ond sirkel der inaktivitet på grunn av smerter fører til en ytterligere forverring av problemet, fordi skjelett og muskulatur svekkes ved inaktivitet. Ross 308 er i strid med dyrevelferdsloven, som forbyr bruk av raser genetisk disponert for slike lidelser. En hovedgrunn til at norske myndigheter likevel har tillatt bruken, er næringens påstander om at det er økonomisk nødvendig. Denne ballongen stikker Rema 1000 nå hull på.

Selv om Hubbard vokser 20 prosent saktere enn Ross 308, har Helle helt rett i at den ikke er en optimal kyllingrase. I en ideell verden skulle selvfølgelig Rema 1000 valgt et enda bedre alternativ. Realistisk sett ville imidlertid risikoen da økt betydelig for at satsingen ville gått på en økonomisk smell – vi må huske på at Hubbard fortsatt skal konkurrere mot Ross 308 fra Nortura og Den Stolte Hane. Da ville Kylling-Norge være tilbake til start, med monopolsituasjon for Ross 308. I denne saken var det derfor nettopp et lite fremskritt som var nødvendig.

Det bør være mulig å ha to tanker i hodet samtidig: å støtte Rema 1000s grep for overgang til Hubbard samtidig som en fortsatt kritiserer kyllingindustrien. Det beste må ikke bli det godes fiende. La oss støtte de små fremskrittene, spesielt når de bryter en monopolsituasjon.

For spesielt betalingsvillige nordmenn vil nok fortsatt premiummerker som Homlagarden og Lerstang være førstevalget i kjøttdisken. For resten (det spises over 65 millioner kyllinger årlig i Norge) vil Dyrevernalliansen anbefale å velge Hubbard framfor Ross 308 når valget står mellom disse to.

Marianne Kulø er sivilagronom og fagleg leiar i Dyrevernalliansen.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes
Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Juliette (Izïa Higelin) dreg til heimbyen for å besøke familien. Det viser seg at faren ikkje klarer å uttrykkje kjenslene sine, mora har blitt meir eksentrisk enn nokon gong, systera er i ei midtlivskrise, og bestemora har hamna på aldersheim.

Foto: Arthaus

FilmMeldingar

Vår Juliette har overraskande tyngde til å vera pakka inn så lett

Brit Aksnes
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken
Ivo de Figueiredo.

Ivo de Figueiredo.

Foto: Agnete Brun

BokMeldingar

Få kjenner Munch betre

Ivo de Figueiredos tobindsbiografi om Edvard Munch er nyansert og underhaldande.

Henrik Martin Dahlsbakken

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis