Næringsliv

Nils Nordenstrøm

I Dag og Tid den 28. juni kunne vi lese en artikkel med overskriften «Noreg er ein industrinasjon». Den var basert på ett besøk i en industribedrift som produserer kretskort. Hvordan er det med alle andre bedrifter i Norge?

Ifølge SSB hadde norsk vareeksport i 2023 en verdi på 1.863 milliarder kroner. Av dette var råolje og naturgass 1.194 milliarder. Det var 64,0 prosent av eksportverdien. Legger vi til eksport av lite bearbeidet sjømat på 9,2 prosent og metaller («gruvedrift» på malm og elektrisitet) på 5,2 prosent, er vi oppe i 78,4 prosent av vareeksporten. Alt dette er råvarebasert.

Norge er altså en råvarenasjon. Og råvarer vil ikke finnes til evig tid.

Vi skal ikke reise langt før vi finner en industrinasjon, Sverige. Ved å sammenligne med de største bedriftene i våre naboland finner vi en meget interessant forskjell. Sveriges største bedrift, Volvo AB, som lager lastebiler, busser og andre mobile maskiner, har omsetning på ca. 500 milliarder SEK og 100.000 ansatte. Norges største bedrift, Equinor, har en omsetning på ca. 1.000 milliarder NOK og 22.000 ansatte. Den store forskjellen er at Volvo er en industribedrift, hvor en stor del av verdiskapningen skjer inne i bedriften, ved de ansatte. I råvarebedriften Equinor kommer verdiene hovedsakelig fra havbunnen, og skapes i liten grad av de ansatte.

De norske planene fremover baseres fortsatt på den råvarebaserte tenkemåten. Nå satser man stort på å subsidiere havvind, hvor «råvaren» er vind, og det vil derfor ikke gi mange ansatte. Utvinning av kryptovaluta, hvor «råvaren» er elektrisitet, vil heller ikke gi mange ansatte. Ifølge MN24 får vi vite at «Ny batterifabrikk skal bruke like mye strøm som hele Trondheim». Samme råvaretenkning, som ikke skaper mange arbeidsplasser.

For å skape fremtidens arbeidsplasser må vi omforme Norge fra råvarenasjon til industri- og tjenestenasjon. Fremfor alt tjenester. Norges eksport av tjenester er større enn vår industrieksport.

Hva vi må satse på, er opplagt: kunnskapsrike mennesker, som kan skape verdier internt i bedriftene.

Vi vet ikke hvordan fremtiden vil se ut, og hvilke produkter vi skal satse på. Da jeg ble født, visste vi ikke hvilke produkter vi ville leve med i fremtiden. I et langt liv har jeg først levd uten TV, og en stor del av livet uten PC, smarttelefon, Facebook eller Google.

Vi vet, derimot, at skal vi lykkes med fremtidens næringsliv, må vi satse på kunnskapsrike mennesker. Opplæring er derfor det desidert viktigste vi må satse på. Og det er billigere å øke utdanningsnivået enn å subsidiere havvind eller bygge batterifabrikker og drive utvinning av kryptovaluta.

Kunnskap er også den viktigste ressursen for en grønn framtid, som kanskje kan redde levevilkårene til våre etterkommere, fra å bli en fullstendig klima- og miljøkatastrofe. Istedenfor å fortsette å bygge ut energiproduksjonen til unyttige ting som kryptovaluta, må vi satse på å redusere bruken av energi. Energiøkonomisering er mye viktigere enn økt energiproduksjon. Menneskelig arbeidskraft bruker mye mindre energi enn kryptovaluta og batterifabrikker.

Ingen trær vokser inn i himmelen. Verdens befolkning har nå et forbruk som tilsvarer bæreevnen til 1,7 jordkloder. Hvis alle skulle leve som i Norge, ville vi kreve 4 jordkloder. Det er åpenbart at dette overforbruket ikke kan fortsette uten katastrofale følger for menneskeheten. Hvis menneskeheten skal overleve, må vi tenke annerledes enn å øke forbruket og tilsvarende vare- og energiproduksjon. Produksjonen av varer, inklusive kretskort, må faktisk reduseres kraftig.

Politikerne tør ikke å si sannheten, for da blir de ikke gjenvalgt. Den eneste måten å redde verden på er derfor, som Greta Thunberg så klokt har sagt, folkeopplysning. Hvis folk flest forstår og aksepterer at vi ødelegger klima og natur og lever langt over jordens bæreevne, vil de velge de modigste politikerne.

Jeg nærmer meg 90 år, og tilhører den generasjon som har ødelagt verden. Mine barns generasjon, som styrer verden, gjør fint lite for å redde den. Men mine barnebarns generasjon har jeg tro på. Kanskje de vil redde verden?