KJØNN OG EROS

HANNE HERRMANN

OSLO

Med historisk krav på offerrollen er Kari på ballen. Ola er, i sin angst for selvmål, en elendig keeper. Vi er blitt ensomme, puritanske pornografer uten evne til å møte hverandres sanselighet på en kultivert og ansvarlig måte.

Lover og regler, forbud og påbud er kjøreregler til et godt liv i Norge. Bryter du loven, straffes du, følger du loven, lever du uforstyrret. Det som ikke fanges inn av lover, påbud og forbud, lever i utkanten av samfunnet som en understrøm.

Systemet odler godt utdannede kvinner og menn, som arbeider, har sex og får barn som vokser opp i institusjoner. Norge er, i moderne målestokk, et vellykket samfunn.

Norges regelstyrte liv og samfunn omfatter også vår sosiale omgang.

Saklig informasjon om sex tilbys side om side med porno i en seksualisert offentlighet. Kari ligger med den hun vil, tar p-piller, bestemmer om Ola blir far, eller om kunstig inseminasjon er bedre. Men hun vil ikke ha ansvar for egen erotisk utfoldelse. Det er uklokt og i utakt med selvstendige og frie kvinner.

Sanselighet og erotikk lar seg ikke uten videre innsirkle av lovverket.

Sanselighet og erotikk er vesentlige og energidrivende krefter i samspillet mellom oss. De gir glede, overskudd og spenning, for eksempel på en arbeidsplass. Det er livsområder som må dyrkes og siviliseres gjennom oppvekst og oppdragelse frem til en voksen omgangskultur mellom menn og kvinner.

Kultur er mer enn summen av lover og regler, påbud og forbud. Kvinnekampanjene om seksuell trakassering i høst illustrerer det. Tusener av kvinner varsler, er krenket og har det vondt. På grunn av mennene. Mennene tier. Bestefedre skifter ikke bleie på barnebarn i frykt for anklager om incest. At menn utsettes for seksuell trakassering, forbigås.

Trakasseringsdebatten er infantiliserende og bærer preg av å være en maktkamp. Ola skal ikke røre, ikke se. Det er skyhøye krav for en offentlighet der kvinner kler seg på en avkledd måte til hverdag og fest, og bruker kropp og utseende til å skaffe seg oppmerksomhet. Vi er drevne brukere av en vulgarisert utgave av sanselighet og erotikk, men kvinner handler og snakker om det som et ansvar som tilligger mannen.

Et første skritt mot en sanselighetskultur er saklig debatt der Kari tar ansvar for seg selv og opptrer som et erotisk ansvarlig individ. Det er et arbeid Ola må bidra til for at sanseligheten kan bli den skapende kraften den kan være for det norske samfunnet.