Norsk kraftpolitikk på villspor
Energi
Dei siste to regjeringane har ført norsk elkraftsituasjon inn i eit sørgjeleg uføre. Dette byggjer på tre hovudfaktorar:
1. Solberg-regjeringa vedtok med støtte frå Ap å leggja norske elkraftresursar i hendene på Acer (2018). Noreg kan etter det ikkje velja å halda tilbake kraft til eige bruk.
2. I 2019 og 2021 har regjering og Storting late setja i drift nye kraftkablar både til Tyskland og til Storbritannia. Desse nye «motorvegane» for elkraft auka kapasiteten med fleire titals terawattimar (TWt) i året. I praksis er nå det sørnorske kraftnettet fullt samankopla og samkøyrt med Storbritannia og Tyskland/EU sine nett.
3. Den norske kraftproduksjonen på ca. 120–140 TWt i året er småtteri mot kraftproduksjon og forbruk i Europa. Det norske tilskotet av elkraft har altså ingenting å seia for prisnivået (Noreg sin rekordhøge nettoeksport var i 2021 berre 17,6 TWt).
Som følgje av dette blir prisen på norsk kraft i røynda fastsett etter auksjonsmetoden, der Nordpool fungerer som ein virtuell auksjonshall. Her blir også elkraft frå andre land, inkludert Tyskland, bydd fram. Resultatet er faktisk at dei som sel krafta til deg og meg, må by på og så kjøpa tilbake den norske elkrafta på ein europeisk auksjon (og tilsvarande i Storbritannia). Sidan vesle Kraft-Noreg som sagt er ein sporv i tranedans i europeisk samanheng, blir prisnivået ganske enkelt europeisk.
Dette blir tydeleg når me ser på det nordnorske prisnivået. Det er for liten kabelkapasitet mellom Nord- og Sør-Noreg til at nordnorsk kraft kan nå fram til «auksjonshallen» Nordpool. Ingen må la seg lura til å tru at prisnivået i Sør-Noreg vil gå ned dersom nye kablar vert bygde mellom sør og nord. Det einaste som vil skje, er at kraftprisen i nord vil bli bortmot tidobla.
Endå verre: Sidan dei to siste regjeringane har late EU-organet Acer overta styringa med norsk krafteksport, vil me nå risikera å måtta eksportera kraft til vassmagasina går tomme. Naudbremsa har regjeringa gitt ifrå seg. Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) oppmodar nå kraftprodusentane å visa måtehald. Dette er ord utan innhald. Det er ikkje kraftverka som skal sikra tryggleiken for norsk kraftforsyning – det er det regjeringa og Stortinget som skal gjera.
Me ser alt at land i EU (som Tyskland) nå tek nasjonale steg for å unngå straumstans. Dette må Noreg også gjera. Skal det bli styr på kraftproduksjon og kraftpris, så folk unngår straumstans i vinter og industri, landbruk og tenestenæringar får levelege vilkår, må Acer-avtalen seiast opp. Når me nå ser på kor store innhogg Acer har gjort i norsk sjølvråderett og økonomi, er det klart at Stortinget sin metode med å vedta Acer med simpelt fleirtal var grunnlovsstridig. Derimot kan Acer-avtalen seiast opp med simpelt fleirtal.
Set i gang!
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Energi
Dei siste to regjeringane har ført norsk elkraftsituasjon inn i eit sørgjeleg uføre. Dette byggjer på tre hovudfaktorar:
1. Solberg-regjeringa vedtok med støtte frå Ap å leggja norske elkraftresursar i hendene på Acer (2018). Noreg kan etter det ikkje velja å halda tilbake kraft til eige bruk.
2. I 2019 og 2021 har regjering og Storting late setja i drift nye kraftkablar både til Tyskland og til Storbritannia. Desse nye «motorvegane» for elkraft auka kapasiteten med fleire titals terawattimar (TWt) i året. I praksis er nå det sørnorske kraftnettet fullt samankopla og samkøyrt med Storbritannia og Tyskland/EU sine nett.
3. Den norske kraftproduksjonen på ca. 120–140 TWt i året er småtteri mot kraftproduksjon og forbruk i Europa. Det norske tilskotet av elkraft har altså ingenting å seia for prisnivået (Noreg sin rekordhøge nettoeksport var i 2021 berre 17,6 TWt).
Som følgje av dette blir prisen på norsk kraft i røynda fastsett etter auksjonsmetoden, der Nordpool fungerer som ein virtuell auksjonshall. Her blir også elkraft frå andre land, inkludert Tyskland, bydd fram. Resultatet er faktisk at dei som sel krafta til deg og meg, må by på og så kjøpa tilbake den norske elkrafta på ein europeisk auksjon (og tilsvarande i Storbritannia). Sidan vesle Kraft-Noreg som sagt er ein sporv i tranedans i europeisk samanheng, blir prisnivået ganske enkelt europeisk.
Dette blir tydeleg når me ser på det nordnorske prisnivået. Det er for liten kabelkapasitet mellom Nord- og Sør-Noreg til at nordnorsk kraft kan nå fram til «auksjonshallen» Nordpool. Ingen må la seg lura til å tru at prisnivået i Sør-Noreg vil gå ned dersom nye kablar vert bygde mellom sør og nord. Det einaste som vil skje, er at kraftprisen i nord vil bli bortmot tidobla.
Endå verre: Sidan dei to siste regjeringane har late EU-organet Acer overta styringa med norsk krafteksport, vil me nå risikera å måtta eksportera kraft til vassmagasina går tomme. Naudbremsa har regjeringa gitt ifrå seg. Olje- og energiminister Terje Lien Aasland (Ap) oppmodar nå kraftprodusentane å visa måtehald. Dette er ord utan innhald. Det er ikkje kraftverka som skal sikra tryggleiken for norsk kraftforsyning – det er det regjeringa og Stortinget som skal gjera.
Me ser alt at land i EU (som Tyskland) nå tek nasjonale steg for å unngå straumstans. Dette må Noreg også gjera. Skal det bli styr på kraftproduksjon og kraftpris, så folk unngår straumstans i vinter og industri, landbruk og tenestenæringar får levelege vilkår, må Acer-avtalen seiast opp. Når me nå ser på kor store innhogg Acer har gjort i norsk sjølvråderett og økonomi, er det klart at Stortinget sin metode med å vedta Acer med simpelt fleirtal var grunnlovsstridig. Derimot kan Acer-avtalen seiast opp med simpelt fleirtal.
Set i gang!
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.