Norske regler for like konkurransevilkår bør innføres
ESA
ESAs forslag om norske regler for offentlige aktører som driver kommersiell aktivitet, er den «eigentlege kommunereforma», sier advokat Herdis Helle i Dag og Tid 20. oktober. Dette er misvisende. Et norsk regelverk på dette feltet er helt nødvendig, ikke minst fordi disse konkurrerer på andre vilkår enn det bedriftene selv har mulighet til.
Advokat Per Andreas Bjørgan kritiserer 27. november også ESAs forslag, samtidig som han prisverdig nok er enig i at kommuner som driver butikk i konkurranse med private aktører, skal konkurrere på like vilkår. Bruddene på statsstøtteregelverket er systematiske. Som Gjermund Mathisen i ESA uttalte, kan sakene ikke behandles en og en: «Då får vi ikkje gjort mykje anna». Det ESA ser, er trolig bare toppen av isfjellet. Bak disse klagene står fortvilede bedrifter i hele landet.
At det offentlige ikke betaler skatt, og har fordeler av sin konkursimmunitet, kan gi fordeler når de driver kommersiell virk-somhet. Dette kan løses gjennom at denne virksomheten skilles ut i en egen enhet, men også skatteplikt i kombinasjon med andre regler er fremmet som løsningsmodell. I tillegg ser vi utfordringer knyttet til kryss-subsidiering. En rapport fra Oslo Economics på oppdrag fra Virke, beskriver hvordan offentlige kommersielle virksomheter kan trekke på ressurser fra den offentlige kjernevirksomheten. Forvaltningsvirksomheten blir belastet slik at den kommersielle virksomheten fremstår som lønnsom, fordi en rekke kostnader ikke er bokført der. Den kommersielle delen bidrar tilsynelatende til å finansiere kjernevirksomheten, mens det i virkeligheten kreves større offentlige tilskudd på grunn av kryssubsidieringen. I dag er dette vanskelig å oppdage. En plikt til å føre separate regnskap vil kunne gi politikere og samfunnet forøvrig bedre innsyn i, og forståelse for, slike effekter.
At deler av det offentliges virksomhet – slik som offentlig myndighetsutøvelse – trolig ikke blir omfattet av for eksempel en skatteplikt, betyr ikke at det er uviktig å få den på plass. Både for å unngå brudd på statsstøtteregelverket, og for å oppnå samfunnsmessige fordeler. Det er viktig at debatten fremover er åpen for konsekvensene dagens situasjon har for arbeidsplasser og bedrifter, og at det ikke males et feilaktig bilde av ulempene for det offentlige.
Anita Sundal er advokat i Virke.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
ESA
ESAs forslag om norske regler for offentlige aktører som driver kommersiell aktivitet, er den «eigentlege kommunereforma», sier advokat Herdis Helle i Dag og Tid 20. oktober. Dette er misvisende. Et norsk regelverk på dette feltet er helt nødvendig, ikke minst fordi disse konkurrerer på andre vilkår enn det bedriftene selv har mulighet til.
Advokat Per Andreas Bjørgan kritiserer 27. november også ESAs forslag, samtidig som han prisverdig nok er enig i at kommuner som driver butikk i konkurranse med private aktører, skal konkurrere på like vilkår. Bruddene på statsstøtteregelverket er systematiske. Som Gjermund Mathisen i ESA uttalte, kan sakene ikke behandles en og en: «Då får vi ikkje gjort mykje anna». Det ESA ser, er trolig bare toppen av isfjellet. Bak disse klagene står fortvilede bedrifter i hele landet.
At det offentlige ikke betaler skatt, og har fordeler av sin konkursimmunitet, kan gi fordeler når de driver kommersiell virk-somhet. Dette kan løses gjennom at denne virksomheten skilles ut i en egen enhet, men også skatteplikt i kombinasjon med andre regler er fremmet som løsningsmodell. I tillegg ser vi utfordringer knyttet til kryss-subsidiering. En rapport fra Oslo Economics på oppdrag fra Virke, beskriver hvordan offentlige kommersielle virksomheter kan trekke på ressurser fra den offentlige kjernevirksomheten. Forvaltningsvirksomheten blir belastet slik at den kommersielle virksomheten fremstår som lønnsom, fordi en rekke kostnader ikke er bokført der. Den kommersielle delen bidrar tilsynelatende til å finansiere kjernevirksomheten, mens det i virkeligheten kreves større offentlige tilskudd på grunn av kryssubsidieringen. I dag er dette vanskelig å oppdage. En plikt til å føre separate regnskap vil kunne gi politikere og samfunnet forøvrig bedre innsyn i, og forståelse for, slike effekter.
At deler av det offentliges virksomhet – slik som offentlig myndighetsutøvelse – trolig ikke blir omfattet av for eksempel en skatteplikt, betyr ikke at det er uviktig å få den på plass. Både for å unngå brudd på statsstøtteregelverket, og for å oppnå samfunnsmessige fordeler. Det er viktig at debatten fremover er åpen for konsekvensene dagens situasjon har for arbeidsplasser og bedrifter, og at det ikke males et feilaktig bilde av ulempene for det offentlige.
Anita Sundal er advokat i Virke.
Fleire artiklar
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.
Foto: Anne Valeur
Fugl føniks
Hayden Powell har brukt ventetida godt.
Teikning: May Linn Clement
Bleik om sausenebba
Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!
Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.
Foto: Ida Gøytil
Idealitet og realitet
Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.
Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.
Foto: Eivind Senneset
Dei førehandsdømde og samfunnet
Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.
Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.
Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB
Fotball og laksediplomati
Fortener Saudi-Arabia meir merksemd fordi dei skal arrangera endå eit nytt idrettsarrangement? Absolutt. Klarer NFF å endra norsk utanrikspolitikk og handels- og reisemønster med kritikken sin? Truleg ikkje.
Papiravisa