Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Oppdrett truer klimaet og naturen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2609
20231110
2609
20231110

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

Det er skrevet flere artikler i Dag og Tid om mye sjuk oppdrettslaks i åpne merder, sist 3. november og 29. september. Fagfolk sier det er for mye laks i merdene som fører til sjuk fisk. Mattilsynet har sett at sjuk og sjøldød laks sågar sendes til slakteriet for salg. Det er helt sjukt at slikt leveres oss som vil ete fisk, uten at vi opplyses om det. Det mest alvorlige er dog de store skader oppdrett påfører både naturen og klimaet.

Villaksen og sjøørreten er på rødlista og kan forsvinne fra våre elver. Oppdrett av torsk er heller ikke bra. Det er lite tvil om at lus, sykdom og så videre fra oppdrett i åpne merder er en trussel mot villfisken.

Klimakrisen har i sommer virkelig vist seg med flom, ras, tørke, hetebølger og skogbranner både i Norge og ute i verden. Planter tørker inn, landbruket sliter, og det produseres mindre mat.

Hvis vi skal nå våre klimamål, må også havbruk og oppdrettsnæring virkelig ta grep i egen produksjon.

Spørsmål om hva som må gjøres, er mange, noen av de viktigste er tatt opp nedenfor.

Hvilke klimautslipp og CO2 kommer faktisk fra havbruket for å produsere ca. 2 millioner tonn fisk per år, hvorav ca. 100.000 tonn laks sågar sendes med fly til Amerika og Østen, samt fra titusenvis av trailere og båter som frakter all laksen ut i verden og fôr til Norge? Det er overhodet ikke bærekraftig for klimaet.

En bør vel satse på kortreist fôr produsert i Norge fremfor frakt av soyafôr helt fra Amazonas?

Hvor raskt vil næringen oppnå null utslipp, null lus og null rømming for å bli bærekraftig for naturen?

Vi bør vel satse på lukkede anlegg både for villaksens skyld samt for miljø- og naturvern generelt?

Regjeringen ved miljøvernministeren bør lage en rapport som viser klimaregnskap og de naturskader oppdrett virkelig påfører vårt felles livsgrunnlag.

Norge skal redusere sitt klimautslipp med 50 prosent innen 2030. Da må havbruket også inn på banen for fullt. Oppdrett er årsak til en meget stor andel av våre klimautslipp og drives helt uakseptabelt.

De store overskuddene i næringen bør brukes til å møte det grønne skiftet raskere.

Det hjelper hverken kysten, Norge eller verden at det skapes flere arbeidsplasser som ikke er bærekraftige overfor klimaet og naturen. Det er å sage over den berømte greina vi sitter på. Klima- og naturkrisen er det aller viktigste å gjøre noe med nå, slik FNs generalsekretær innstendig ber hele verden om.

Vi snakker om å berge vårt livsgrunnlag på kloden for å unngå en eksistensiell krise.

Klemet Godtland er sivilingeniør og medlem av Naturvernforbundet.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Miljø

Det er skrevet flere artikler i Dag og Tid om mye sjuk oppdrettslaks i åpne merder, sist 3. november og 29. september. Fagfolk sier det er for mye laks i merdene som fører til sjuk fisk. Mattilsynet har sett at sjuk og sjøldød laks sågar sendes til slakteriet for salg. Det er helt sjukt at slikt leveres oss som vil ete fisk, uten at vi opplyses om det. Det mest alvorlige er dog de store skader oppdrett påfører både naturen og klimaet.

Villaksen og sjøørreten er på rødlista og kan forsvinne fra våre elver. Oppdrett av torsk er heller ikke bra. Det er lite tvil om at lus, sykdom og så videre fra oppdrett i åpne merder er en trussel mot villfisken.

Klimakrisen har i sommer virkelig vist seg med flom, ras, tørke, hetebølger og skogbranner både i Norge og ute i verden. Planter tørker inn, landbruket sliter, og det produseres mindre mat.

Hvis vi skal nå våre klimamål, må også havbruk og oppdrettsnæring virkelig ta grep i egen produksjon.

Spørsmål om hva som må gjøres, er mange, noen av de viktigste er tatt opp nedenfor.

Hvilke klimautslipp og CO2 kommer faktisk fra havbruket for å produsere ca. 2 millioner tonn fisk per år, hvorav ca. 100.000 tonn laks sågar sendes med fly til Amerika og Østen, samt fra titusenvis av trailere og båter som frakter all laksen ut i verden og fôr til Norge? Det er overhodet ikke bærekraftig for klimaet.

En bør vel satse på kortreist fôr produsert i Norge fremfor frakt av soyafôr helt fra Amazonas?

Hvor raskt vil næringen oppnå null utslipp, null lus og null rømming for å bli bærekraftig for naturen?

Vi bør vel satse på lukkede anlegg både for villaksens skyld samt for miljø- og naturvern generelt?

Regjeringen ved miljøvernministeren bør lage en rapport som viser klimaregnskap og de naturskader oppdrett virkelig påfører vårt felles livsgrunnlag.

Norge skal redusere sitt klimautslipp med 50 prosent innen 2030. Da må havbruket også inn på banen for fullt. Oppdrett er årsak til en meget stor andel av våre klimautslipp og drives helt uakseptabelt.

De store overskuddene i næringen bør brukes til å møte det grønne skiftet raskere.

Det hjelper hverken kysten, Norge eller verden at det skapes flere arbeidsplasser som ikke er bærekraftige overfor klimaet og naturen. Det er å sage over den berømte greina vi sitter på. Klima- og naturkrisen er det aller viktigste å gjøre noe med nå, slik FNs generalsekretær innstendig ber hele verden om.

Vi snakker om å berge vårt livsgrunnlag på kloden for å unngå en eksistensiell krise.

Klemet Godtland er sivilingeniør og medlem av Naturvernforbundet.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Eystein Hanssen då han talte på LOs representantskapsmøte i 2020, første gong Forfatterforbundet var med som eige LO-forbund.

Foto: Vidar Ruud / NTB

KommentarSamfunn

Forfatterforbundet på ranstokt

Kanskje skulle Forfatterforbundet ha noko å vise til før dei speler ut grådigskapen sin. Som ei byrjing kunne dei offentleggjere medlemslista.

Jan H. Landro
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis