JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Opplanda vs Innlandet fylke

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1685
20190111
1685
20190111

Språk

– Er Noreg eit demokrati? spurde nyleg ei dame. Svaret på det spørsmålet er nok ja, men knapt når det gjeld vedtaka om nye namn og fylkesgrenser i Noreg. Her har eit «utval», tilsynelatande utan folkeleg oppslutning og med avgrensa historisk innsikt, kome med «innspel» som så Stortinget har vedteke.

I pressa har det kome mange kritiske artiklar om fleire av desse innspela. Sist ute er Marit Hole Tynnerøl i Dag og Tid 4. januar. (Sjølv har eg hatt innlegg om saka både i Dagsavisen, i Klassekampen og i Dag og Tid.)

I denne saka er det fleire argument som kunne trekkjast fram, frå alle landsdelane. Eg vil her halde meg til eit av namneforslaga: «Innlandet» som nytt namn for dei to noverande fylka Oppland og Hedmark.

Kvifor ikkje kalla desse to fylka for Opplandene? Det er eit namn med historisk hevd. Frå gammalt av vart «Upplandene» oppfatta som ein samnemnar for distrikta Romerike, Ringerike, Hedmark, Toten, Hadeland og dalføra Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen med Solør.

Eg kjenner ingen frå desse distrikta som kallar seg «innlending». Derimot kjenner eg fleire som har nytta uttrykket Opplanda, med skilje mellom Vestoppland og Austoppland, det siste som namn på det som på slutten av dansketida vart heitande Hedemarkens Amt.

Som fødd på Hedmarka (distrikta på austsida av Mjøsa) og med slekt frå Østerdalen og Solør meiner eg å kunne tala med ein viss autoritet. Denne autoriteten vert vel ikkje mindre dersom eg legg til at eg i si tid tente som assistent under Krigskommisariat Oppland, med sete på Hamar. Dessutan har eg vore korporal i Østoppland Infanteriregiment nr. 5 – stasjonert på Elverum.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Språk

– Er Noreg eit demokrati? spurde nyleg ei dame. Svaret på det spørsmålet er nok ja, men knapt når det gjeld vedtaka om nye namn og fylkesgrenser i Noreg. Her har eit «utval», tilsynelatande utan folkeleg oppslutning og med avgrensa historisk innsikt, kome med «innspel» som så Stortinget har vedteke.

I pressa har det kome mange kritiske artiklar om fleire av desse innspela. Sist ute er Marit Hole Tynnerøl i Dag og Tid 4. januar. (Sjølv har eg hatt innlegg om saka både i Dagsavisen, i Klassekampen og i Dag og Tid.)

I denne saka er det fleire argument som kunne trekkjast fram, frå alle landsdelane. Eg vil her halde meg til eit av namneforslaga: «Innlandet» som nytt namn for dei to noverande fylka Oppland og Hedmark.

Kvifor ikkje kalla desse to fylka for Opplandene? Det er eit namn med historisk hevd. Frå gammalt av vart «Upplandene» oppfatta som ein samnemnar for distrikta Romerike, Ringerike, Hedmark, Toten, Hadeland og dalføra Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og Østerdalen med Solør.

Eg kjenner ingen frå desse distrikta som kallar seg «innlending». Derimot kjenner eg fleire som har nytta uttrykket Opplanda, med skilje mellom Vestoppland og Austoppland, det siste som namn på det som på slutten av dansketida vart heitande Hedemarkens Amt.

Som fødd på Hedmarka (distrikta på austsida av Mjøsa) og med slekt frå Østerdalen og Solør meiner eg å kunne tala med ein viss autoritet. Denne autoriteten vert vel ikkje mindre dersom eg legg til at eg i si tid tente som assistent under Krigskommisariat Oppland, med sete på Hamar. Dessutan har eg vore korporal i Østoppland Infanteriregiment nr. 5 – stasjonert på Elverum.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Tordis Ørjasæter er 97 år gamal og reflekterer rundt det å bli eldre, om litteratur, og dagane som går, og tida som har gått.

Foto: Mari Parelius Wammer / Cappelen Damm

LitteraturKultur

Å gå på vatnet i ein blå draum

– Alt er så sterkt no som døden er så nær. Og eg drøymer så mykje og så intenst, ei natt drøymde eg at eg gjekk på vatnet!

Hilde Vesaas
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature
ÅshildEliassen

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

PolitikkSamfunn
Christiane Jordheim Larsen

Flytterett eller vetorett?

Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Traust revolusjon

Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh
Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Låvesvala er ein utprega insektetar og jaktar helst i flukt. Dei korte beina eignar seg dårleg til å gå med, men er sterke til å gripe og finne feste.

Foto: Sveinung Lindaas

Feature

Låvesvalehale

For å bestemme alder og kjønn hjå ei låvesvale skal ein ty til fargane i fjørdrakta og til lengda på dei ytste halefjørene.

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis