På et språk målgruppa forstår
«Det visuelle formspråket i Newton har gjennomgått en stor endring etter at vi begynte å bruke Youtube som publiseringskanal», skriv Kirsti Moe.
Faksimile frå NRK Newton på YouTube
NRK
Arvid Ystad kommenterer i et innlegg i Dag og Tid 4. mai en Newton-sending fra 8. april hvor det engelske språket hadde en framtredende plass, litt for framtredende etter Ystads mening.
Newton er noe så sjeldent som et barneprogram om naturvitenskap. Programmet har en lang og solid historie i NRK og har gjennom snart 20 år gitt barn, og også en god del voksne, aha-opplevelser og kunnskap. Mye av grunnen til at vi når fram, er at vi snakker et språk målgruppa (og de fleste andre) forstår.
Også det visuelle formspråket i Newton har gjennomgått en stor endring etter at vi begynte å bruke Youtube som publiseringskanal for halvannet år siden. På nett, der alt ligger tilgjengelig til enhver tid, er vi avhengig av å treffe målgruppa på en måte som gjør at de faktisk velger oss. Med norskspråklig vitenskapsinnhold for barn har vi en helt unik nisje i vrimmelen av tilbud. Da må vi snakke flytende 12-åring i ordets videste forstand.
Vi er svært opptatt av språk og er helt enig i at det er viktig å bruke norske ord. På Youtube har vi kommet inn i et univers der engelske ord og uttrykk har en stor plass, og det gir oss nye utfordringer. Vi må finne en balanse der vi gjør oss forstått og i hvert fall til en viss grad bruker ord og begreper som ungdom sjøl bruker. Vårt prinsipp er at vi, når vi bruker engelske ord og uttrykk, alltid skal bruke det norske i tillegg for å vise at det finnes alternativer til det engelske. Dette krever årvåkenhet hele tida, og kan naturligvis glippe av og til i en travel hverdag.
Så håper jeg du også legger merke til at vår utmerkede programleder, Lydia Gieselmann, som selv er tospråklig, har sin helt unike og lekne inngang til språket. Hun har et skarpt øre for ordspill og dobbeltbetydninger som hun utnytter med stor kreativitet. Sånn fargelegger og utvider vi språkbildet i Newton på en måte som forhåpentlig også er med på å utvikle språkgleden hos seerne våre.
Vi kommer til å jobbe videre med å bruke godt, enkelt og forståelig språk som treffer målgruppa vår, og håper vi kan være med på å gjøre det kult å bruke norske ord.
Kirsti Moe er redaksjonssjef ved vitenredaksjonen NRK.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NRK
Arvid Ystad kommenterer i et innlegg i Dag og Tid 4. mai en Newton-sending fra 8. april hvor det engelske språket hadde en framtredende plass, litt for framtredende etter Ystads mening.
Newton er noe så sjeldent som et barneprogram om naturvitenskap. Programmet har en lang og solid historie i NRK og har gjennom snart 20 år gitt barn, og også en god del voksne, aha-opplevelser og kunnskap. Mye av grunnen til at vi når fram, er at vi snakker et språk målgruppa (og de fleste andre) forstår.
Også det visuelle formspråket i Newton har gjennomgått en stor endring etter at vi begynte å bruke Youtube som publiseringskanal for halvannet år siden. På nett, der alt ligger tilgjengelig til enhver tid, er vi avhengig av å treffe målgruppa på en måte som gjør at de faktisk velger oss. Med norskspråklig vitenskapsinnhold for barn har vi en helt unik nisje i vrimmelen av tilbud. Da må vi snakke flytende 12-åring i ordets videste forstand.
Vi er svært opptatt av språk og er helt enig i at det er viktig å bruke norske ord. På Youtube har vi kommet inn i et univers der engelske ord og uttrykk har en stor plass, og det gir oss nye utfordringer. Vi må finne en balanse der vi gjør oss forstått og i hvert fall til en viss grad bruker ord og begreper som ungdom sjøl bruker. Vårt prinsipp er at vi, når vi bruker engelske ord og uttrykk, alltid skal bruke det norske i tillegg for å vise at det finnes alternativer til det engelske. Dette krever årvåkenhet hele tida, og kan naturligvis glippe av og til i en travel hverdag.
Så håper jeg du også legger merke til at vår utmerkede programleder, Lydia Gieselmann, som selv er tospråklig, har sin helt unike og lekne inngang til språket. Hun har et skarpt øre for ordspill og dobbeltbetydninger som hun utnytter med stor kreativitet. Sånn fargelegger og utvider vi språkbildet i Newton på en måte som forhåpentlig også er med på å utvikle språkgleden hos seerne våre.
Vi kommer til å jobbe videre med å bruke godt, enkelt og forståelig språk som treffer målgruppa vår, og håper vi kan være med på å gjøre det kult å bruke norske ord.
Kirsti Moe er redaksjonssjef ved vitenredaksjonen NRK.
Fleire artiklar
SKULE. Kring 1450 måla Isefjordmeisteren Jesu første skuledag i kalktaket i Tuse kyrkje på Jylland. Det ville vore historisk rettare med skriftrullar av papyrus enn bøker av pergament, som prega samtida til kunstnaren.
Foto: Kalkmalerier.dk
Skriveskule ved Nilen
Skrifthistorier: Ottar Grepstad skriv om makta i skrift gjennom tusenår.
Den tyske fotografen og filmskaparen Leni Riefenstahl saman med blant andre Adolf Hitler.
Foto: NTB
Portrett av ei kvinne i flammar
Kvart år får eit knippe filmkritikarar presentera ein utvald film på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Eg valde ein dokumentar som etter nok eit gjensyn gjer meg usikker og fascinert.
Bollar til alle – alltid: Her er det sjølvaste Slottet som deler ut 3400 bollar i høve eit kongeleg jubileum.
Foto: Lise Åserud / NTB
Kor mange syrer må til for å lage ein sjokoladebolle?
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Eit langt utdanningsløp kan by på store utfordringar for dei som har ADHD. Eit aukande antal vaksne oppsøker helsetenesta, inkludert dyre privatklinikkar, for å få ein diagnose.
Foto: Gorm Kallestad / AP / NTB
– ADHD-diagnosen skal henge høgt
Det har vore ein kraftig auke i talet på ADHD-diagnosar og bruken av ADHD-medisin dei siste åra. Blir diagnosen utvatna når kjendisar snakkar han opp?