Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

«Pant alt!»

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2529
20180112
2529
20180112

MILJØ

«Pant alt», heter det, men det menes bare bokser og flasker, og ikke engang flaskene fra Norges eget Vinmonopol. Ordningen nå er ikke ambisiøs, og med altfor lav pant er resultatet veldig bra. Mange er villige til å yte mye mer for miljøet og vår felles framtid enn våre politikere tror, og derfor krever. «Pant alt»-ideen er en av mange tiltak som må komme. «Pant alt» kan og bør gjennomføres snarest. Dog trengs modige politikere som står imot pessimister, dilettanter og reaksjonære.

«Pant alt» kan gjennomføres ved at (nesten) all emballasje og varer strekkodes og at emballasje og varer kan pantes på mottakspunkt og i automater eller med smarttelefoner med apper som leser kodene. Dette vil gi mange arbeidsplasser i tiden som kommer, og det blir viktig i en tid der arbeidskraften trengs til å produsere renere miljø minst like mye som til vareproduksjon. Ved å la miljøproblemer bli til arbeidsplasser trenger ikke arbeidsløshet bli resultatet selv om det produseres noe mindre varer. «Pant alt» vil gi økt allmenn miljøkunnskap og presse uansvarlige aktører på både salgs- og kjøpssiden. Det skaper en nødvendig pengestrøm, for de fleste følger pengestrømmen, men nettopp derfor er det også mulig. Da vil det også bli mulig å få bred praktisk aksept for at det ikke er en menneskerett å forbruke på kommende slekters regning.

Noen betingelser kan være:

• Lovlige produkt må kunne pantes og eller resirkuleres.

• Panten må settes så høy at det er økonomisk interessant for både første bruker og de som rydder etter andre.

• Miljøvern som eget fag må inn i grunnskolen.

• Panteregimet må innarbeides i handelsavtaler.

• Tollvesenet med bøtesatser må oppgraderes.

Resultatet:

• Mye mindre unødvendig dobbelemballasje.

• Avansert standardisert flerbruks- og gjenbruksemballasje og reduserte transportkostnader og svinn på for eksempel matvarer.

• Fokus på ressurser.

• Og det viktigste av alt: Høy pant vil bidra til å utvikle miljø og ressursbevissthet hos de nødvendige mange. Det vil også gjøre at de som ellers ikke ville gjort noe for å redusere utslippene sine, vil bidra.

• Pant på alt vil igjen gi avgjørende mer tid til å forstå og gjennomføre det som må til, for det er nok en del mer enn å pante alt. Og det blir mer for hver dag som går uten din og min hjelp.

• At jorda overlever som biotop for kommende slekter.

Vi må tørre å være så naive at vi tror det kan lykkes. Tørre å bli ledd av. Vi må foreslå, debattere, og yte hver og en i historiens største dugnad.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

MILJØ

«Pant alt», heter det, men det menes bare bokser og flasker, og ikke engang flaskene fra Norges eget Vinmonopol. Ordningen nå er ikke ambisiøs, og med altfor lav pant er resultatet veldig bra. Mange er villige til å yte mye mer for miljøet og vår felles framtid enn våre politikere tror, og derfor krever. «Pant alt»-ideen er en av mange tiltak som må komme. «Pant alt» kan og bør gjennomføres snarest. Dog trengs modige politikere som står imot pessimister, dilettanter og reaksjonære.

«Pant alt» kan gjennomføres ved at (nesten) all emballasje og varer strekkodes og at emballasje og varer kan pantes på mottakspunkt og i automater eller med smarttelefoner med apper som leser kodene. Dette vil gi mange arbeidsplasser i tiden som kommer, og det blir viktig i en tid der arbeidskraften trengs til å produsere renere miljø minst like mye som til vareproduksjon. Ved å la miljøproblemer bli til arbeidsplasser trenger ikke arbeidsløshet bli resultatet selv om det produseres noe mindre varer. «Pant alt» vil gi økt allmenn miljøkunnskap og presse uansvarlige aktører på både salgs- og kjøpssiden. Det skaper en nødvendig pengestrøm, for de fleste følger pengestrømmen, men nettopp derfor er det også mulig. Da vil det også bli mulig å få bred praktisk aksept for at det ikke er en menneskerett å forbruke på kommende slekters regning.

Noen betingelser kan være:

• Lovlige produkt må kunne pantes og eller resirkuleres.

• Panten må settes så høy at det er økonomisk interessant for både første bruker og de som rydder etter andre.

• Miljøvern som eget fag må inn i grunnskolen.

• Panteregimet må innarbeides i handelsavtaler.

• Tollvesenet med bøtesatser må oppgraderes.

Resultatet:

• Mye mindre unødvendig dobbelemballasje.

• Avansert standardisert flerbruks- og gjenbruksemballasje og reduserte transportkostnader og svinn på for eksempel matvarer.

• Fokus på ressurser.

• Og det viktigste av alt: Høy pant vil bidra til å utvikle miljø og ressursbevissthet hos de nødvendige mange. Det vil også gjøre at de som ellers ikke ville gjort noe for å redusere utslippene sine, vil bidra.

• Pant på alt vil igjen gi avgjørende mer tid til å forstå og gjennomføre det som må til, for det er nok en del mer enn å pante alt. Og det blir mer for hver dag som går uten din og min hjelp.

• At jorda overlever som biotop for kommende slekter.

Vi må tørre å være så naive at vi tror det kan lykkes. Tørre å bli ledd av. Vi må foreslå, debattere, og yte hver og en i historiens største dugnad.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis