Journalistikk

Rune Ottosen

Ikke bare Julian Assange står foran en dramatisk britisk dom. Rettsavgjørelsen kan bety en historisk svekkelse av uavhengig, kritisk journalistikk.

Blir Assange utlevert fra Storbritannia til USA, venter en tiltale etter Espionage Act og en mulig dom på 175 års fengsel for å ha publisert dokumentasjon på USAs krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom WikiLeaks i 2010. Utleveringen er ikke bare et overgrep mot publisisten Assange og hele varslerinstituttet. Dommen kan få store konsekvenser for journalistikkens framtid.

En rekke ytringsfrihetsorganisasjoner, som Reportere uten grenser, Amnesty International og PEN International, har understreket det alvorlige i at en australsk statsborger, som ikke har gjort noe straffbart i USA, skal kunne utleveres fra et annet land for noe som er publisert på internett. En rekke journalistorganisasjoner og de norske presseorganisasjonene har uttrykt bekymring for den avskrekkende effekten («chilling effect») det vil ha hvis lekket materiale fra en varsler skal kunne straffes med det som i prinsippet vil være en livstidsstraff.

Det er vanlig i journalistikken å publisere hemmeligstemplet materiale fra kilder som ønsker ubehagelige sannheter fram i lyset. Her er Panama-papers et aktuelt eksempel og Pentagon-papers et historisk eksempel. Nylig avdøde Daniel Elsberg var en av Julian Assanges varmeste forsvarere. Han sa at Assange gjorde det samme som han selv gjorde da sannheten om opptakten til Vietnamkrigen ble avdekket gjennom hans lekkasjer.

President Obama hørte på sine advokater som sa at dersom Assange ble tiltalt, måtte alle de mediene som publiserte materialet, også tiltales med henvisning til First Amendment. Obama la saken til side, men Trump-administrasjonen omgjorde denne vurderingen og reiste tiltale. Siden den tid har USA falt på Reportere uten grensers indeks over ytringsfrihet. Biden-administrasjonen har opprettholdt tiltalen, og utenriksminister Blinkens uttalelser på en pressekonferanse i sommer gir lite håp om en løsning.

Det kan neppe være tvil om at amerikanske myndigheter og hemmelige tjenester vil statuere et eksempel. Dokumentasjon av krigsforbrytelser i det omfanget WikiLeaks har gjort, setter USA som stormakt i et uheldig lys. Blant de mange avsløringene i WikiLeaks dokumentene var tusenvis av sivile dødsofre under Irak-krigen. Nå ser det ut til å være et mål i seg selv å avskrekke andre som kan fristes til å lekke dokumenter som setter makthavere i et dårlig lys. Hvem vil etter dette våge å lekke hemmeligstemplede avsløringer?

Ordinære rettsprinsipper er satt til side i denne saken. Yahoo News avsløringer viser at CIA hadde planer om å krenke asylinstituttet ved å planlegge kidnapping og enda til drap på Assange mens han satt i asyl i den ecuadorianske ambassaden fra 2012 til 2019. Hans rett til fri kommunikasjon med sine advokater er blitt krenket ved systematisk overvåking av kommunikasjon og aktivitet mens han satt i ambassaden. Disse forholdene burde i seg selv bidra til at saken skulle vært henlagt. Men det er ikke noe ordinært ved denne saken.

Det faktum at Assange har sittet over fire år uten å ha vært dømt for annet enn brudd på kausjonsbestemmelsen som for lengst er sonet, gjør ham etter de fleste menneskerettighetsorganisasjoner sitt syn til en politisk fange. Det gjelder også en rekke FN-organer og menneskerettsrapportører, som helt fra 2015 har funnet at Sverige og Storbritannia har brutt menneskerettene, og som er særlig kritiske til britenes varetekt og isolasjon etter 2019. Nils Melzer, FNs tidligere rapportør for tortur, viser i sin bok Fallet Julian. En historia om forföljelse at det foregikk utilbørlig samarbeid mellom britisk og svenske domstoler for å holde saken om anklager om seksuelle overgrep mot to svenske kvinner gående i årevis uten at det på noe tidspunkt en gang ble reist siktelse mot ham før saken så ble henlagt i 2019. Men saken hadde utvilsomt den effekten at den var egnet for å sette Assange i et dårlig lys.

Melzer viser også at Assange er i elendig forfatning etter å ha levd i isolasjon og krevende soningsforhold i årevis. Leger som har undersøkt ham, støtter Melzers påstand om at han blir utsatt for psykologisk tortur. Jeg har med selvsyn som tilskuer i en av de mange rettshøringene sett at han blir behandlet som terrorist, plassert bak et glassbur langt fra sine forsvarere, der klagen på at han ikke fikk med seg rettsforhandlingene, ble ignorert. Hans siste ankemulighet skal når som helst bli behandlet av to dommere i to dager, der forsvarerne til Assange blir avspist med maksimalt 20 sider dokumentasjon og 30 minutters innlegg. De får ikke anledning til å legge fram nytt bevismateriale, som for eksempel behandlingen han ble utsatt for i ambassaden.

Dette er en sak med storpolitiske overtoner som er en grunn til at utleveringen burde vært stanset. Utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia forbyr utlevering av fanger som er dømt for politiske forbrytelser.

Dersom domstolen opprettholder innenriksminister Priti Patels beslutning fra juni 2022 om at han skal kunne utleveres, gjenstår en ankemulighet til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Den norske regjerning har vedtatt en utenrikspolitisk strategi der forsvar av forfulgte journalister står sentralt. Hvis Norge skal ha troverdighet i disse spørsmål, må Anniken Huitfeldt si klart fra til USA og Storbritannia at nok er nok.

Tidligere statsminister, utenriksminister og generalsekretær i Europarådet Thorbjørn Jagland har påpekt at behandlingen av Assange strider mot flere av artiklene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, først og fremst artikkel 10 om ytringsfrihet. Artikkel 3 setter et absolutt forbud mot tortur, og artikkel 6 garanterer alle en rettferdig rettsprosess.

De europeiske regjeringene er kollektivt ansvarlige for å opprettholde respekten for Europas rettsorden slik den er uttrykt i Menneskerettighetskonvensjonen. Mener den norske regjering alvor med sitt forsvar for forfulgte journalister, må den reise saken i Europarådets ministerkomité, eventuelt sammen med andre regjeringer. Før det er for sent!

Rune Ottosen er leiar av Assangeutvalet i Norsk PEN.